Gjest Ts Skrevet 19. juli 2012 #1 Skrevet 19. juli 2012 I mai ringte min mor meg ,inviterte meg hjem til seg. Det viste seg å gjelde forskudd på arv og fordeling av hytta på Sørlandet. Alle satt samlet da jeg kom dit og var på en måte kommet til full enighet om min bror skulle kjøpe hytten for 250000 og jeg skulle da bli kjøpt ut. Reagerer på at en slik avgjørelse er drøftet uten meg og nå var det bare om å gjøre å få min underskrift på papiret. Hytta har strandlinje og er verd så mye mere. Men saken var avgjort. Hvorfor er det slik at bortskjemte søsken får alt de peker på? Jeg ble så lei meg at jeg bare dro min vei. @&%*%# drittfyr!
Gjest Martin Skrevet 19. juli 2012 #2 Skrevet 19. juli 2012 Ja, men skrev du under? Du gikk vil ikke med på det? Hytte på Sørlandet m/ strandlinje er verdt mange millioner kroner du skal ha del i. 1
Inger88 Skrevet 19. juli 2012 #3 Skrevet 19. juli 2012 Kanskje du skulle si hva du føler til moren din? Ta det opp på en saklig måte?
Gjest Ts Skrevet 19. juli 2012 #4 Skrevet 19. juli 2012 Ja jeg skrev dessverre under for de ble rasende på meg og mente det bare var en formalitet og dermed uansett ville gå igjennom da jeg ble sint og lei meg. Og nå er de sinte på meg fordi jeg furter også mener de. Siden jeg var liten har de blitt sint på meg om jeg ikke adlyder og da har den dårlige dynamikken fulgt meg inn i voksen alder. Har så lite selvfølelse pga det mens min bror alltid kommer først og "skinner" deretter. Gud jeg er så sint at jeg skjelver! Men jeg ble omtrent kjeftet bort derifra da jeg ga uttrykk for mine følelser . Min bror har en godt betalt lederjobb mens jeg er førsteåret fattig student. De mente da at de var generøse og at pengene ville komme godt med nå som jeg trenger det. Du ser, de snakker sin lure greie seg imellom. Slik som: "Nå gir vi henne en bit så går hun på agnet for hun er så dum. Så får du huset billig" Frykten, blikket fra oppveksten av , om jeg skal si det sånn, jeg føler oppi viktige avgjørelser er ikke sunn. Her må hardere lut til vet bare ikke hvordan... : (
Gjest Silvermist Skrevet 19. juli 2012 #5 Skrevet 19. juli 2012 Unnskyld meg, men for en bedriten familie du har! Håper du har noen gode venner som kan veie opp 3
Gjest Doh Skrevet 19. juli 2012 #6 Skrevet 19. juli 2012 Det er mulig du kan få erklært avtalen ugyldig. Du ble presset til å skrive under, noe som ifølge avtaleloven kapittel 3 gjør avtalen ugyldig. Oppsøk Jussbuss eller liknende så kan du få hjelp. Men det må du gjøre med en gang, du har ikke tid til å vente om du vil forhindre at avtalen blir gjennomført. 7
Gjest Gjest Skrevet 19. juli 2012 #7 Skrevet 19. juli 2012 Herregud! Jeg mener ikke dette frekt, men dine foreldre forskjellsbehandler sykt! Går det ikke ann at du og broren din deler på hytta??
AnonymBruker Skrevet 19. juli 2012 #9 Skrevet 19. juli 2012 Utrolig urettferdig. Skjønner ikke hvorfor foreldrene vil dere skal få så ulik arv? en hytte på Sørlandet er jo verdt mange ganger så mye som de pengene du fikk Anonym poster: 644770a1fab44b7aa6bd2334d35513e3
auto Skrevet 19. juli 2012 #10 Skrevet 19. juli 2012 Dette går ikke an. Du har i praksis blitt frarøvet store deler av arven din. Jeg hadde stilt ultimatum til foreldrene dine om å omgjøre fordelingen, eventuelt brutt kontakten fullstendig med dem. Skal broren din arve hytta så skal han kjøpe deg ut, og har han ikke råd til det skal hytta selges å pengene fordeles dere imellom. Det er vanlig praksis. 1
AnonymBruker Skrevet 19. juli 2012 #11 Skrevet 19. juli 2012 Heh, din familie og bror høres ut som min familie og bror... men vi har ingen store verdier å arve så spiller liten rolle for meg sånn sett. Men jeg ville nok fått den avtalen omgjort ja. Nesten bare for å være jævlig etter å ha blitt behandlet på det viset. Anonym poster: 1bef92dd7b9a03256ff517c382970dce
AnonymBruker Skrevet 19. juli 2012 #12 Skrevet 19. juli 2012 Opplevd noe liknende, bare at her var det lillesøsteren min som stakk av med seieren. Hun fikk kjøpt huset med strandlinje for en slikk og ingenting enda jeg hadde ytert ønske i flere år overfor mine foreldre om å få kjøpt det. Fikk til svar da at de kunne jo ikke det pga henne. Dessverre var jeg naiv og i en vanskelig situasjon med trangboddhet og da kom par hundre tusen godt med. Jeg føler som deg, meg grovt utnyttet.Og det er grenser for hvor lenge man kan bite i seg gammel urett. Følgelig har jeg heller ikke noe særlig kontakt med min søster idag.Hun har i praksis frarøvet mine barn en del av arven for den eiendommen er verd så uendelig mye mer enn 400000; Den som sitter gjeldfri og uten noe særlig søsterkontakt idag er henne. I mitt innerste håper jeg hun måtte brenne i helvete men det sier jeg jo selvfølgelig ikke til henne for den gleden skal hun ikke få. Jeg bare avviser ethvert forsøk hun måtte prøve på å opprettholde kontakten. Jeg ble jaget derfra i sin tid da vår far bygget på huset, bygget toalett for henne og det har brent seg fast og vil nok aldri forsvinne. Ts, jeg føler så med deg og mulig du burde prate med en advokat før tiden løper fra deg, noe jeg desverre ikke hadde energi og ork til å tenke på dengang. Ønsker deg all tenkelig sympati og støtte fra en som gikk i baret og også ble lurt så grundig av sine egne. Anonym poster: f390f793d842a886946e0aea0f4d7f59 2
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå