Forberedelser før et kjærlighetsbarn ankommer!

[Gjest Littleangel66]

Hei!

Har som mange andre prøvere spørsmål og endeløs tenking,

om hva som burde være i orden før en får en unge?

Tenker på økonomi, bopel, jobb, utdanning, forholdet med kjæresten,

alder, sivilstand, bryllup først osv, o.l...

Synes dere at babyen skal ha eget soverom med en gang eller når h*n blir større/eldre?

Sånn ståa er nå, så har jeg og forloveden kun 1 soverom..

Mange spørsmål og tanker her..

Vil så gjerne bli en god mor og gi vårt barn en god oppvekst,

fremtid og masse kjærlighet!

Takker for svar!

[Moesi]

De sier jo at en baby under 1 aar burde dele soverom med foreldrene

[Gjest Littleangel66]

Hei!

Tusen takk for svar!

Ja, når det gjelder akkurat det så er jeg og min kjære enig!

For både vårt og babyens beste...

Er det noe mer du synes er viktig/nødvendig at er i orden før den lille kommer?

[Muscae]

.. sier hun og himler med øynene, vifter med ironiflagg og gir seg selv en klem.. Kutt litt ned på smilyene, så får du kanskje flere svar. Anbefaler deg også å sjekke ut "gravitidet og spedbarn"-forumet her inne. Kanskje finner du en liknende tråd? Det viktigste er vel at begge har utdannelse/er under utdannelse/har god jobb som en trives i, slik at en har økonomi til å få et barn som koster mer og mer jo eldre de blir. I tillegg kan det bli trangt etterhvert med ett soverom (med leker, klær og kanskje venner på besøk etterhvert). Så en bør ha en viss plan om å få et større bosted ettersom barnet blir eldre. Jeg ser dere har vært sammen en stund, har dere bodd sammen lenge, slik at dere kjenner hverandre godt, og har sett hverandres dårlige sider i perioder med sykdom, lite søvn eller følelsen av å bo trangt? Dersom dette ikke er noe problem, så syns jeg dere har vært sammen "lenge nok" til å få et barn. Hvor gamle dere er vet jeg ikke, men det er et faktum at de aller fleste vokser fra hverandre og er fortsatt i en utvikling fram til de er 24-26 år, og dersom dette er første forholdet, og dere er veldig mye yngre enn dette vil jeg råde til å vente, oppleve verden, studere og nyte livet uten barn noen år til.

[Mafalda]

Det er ikke slik at barn _må_ ha eget soverom. Mine delte barn delte lenge, men jeg var glad for at tenåringen kunne få sitt eget etterhvert. Men jeg vil rangere god økonomi framfor mange rom, i hvert fall når barna er små.

Nei, hva som skal være i orden...? Det er veldig greit hvis begge er ferdig med utdannelse og har fast jobb. Gjerne også et nettverk, og et stabilt parforhold. Men ingen av disse er absolutte kriterier. Et annet, og mindre viktig tips er at dere snakker sammen og blir enige om hva dere vil prioritere framover, for familien og for barnet. Det er så lett å tenke "baby", men de blir fryktelig fort store. Har dere aktiviteter dere vil prioritere, eller er stort hus viktigere- hva ønsker dere for barnet, og er dere relativt enige?

Men som Anna Wahlgren sa i sin tid, det eneste man virkelig MÅ HA når man får en baby, er en vask. Altså, det er mange ting som er kjekt å ha, men det betyr jo ikke at man er dårlig skikket som forelder om man ikke har det. Det går som regel greit uansett.

Og sånn helt på tampen vil jeg- i aller beste mening!- råde deg til å roe ned smileybruken når du mailer barnehagen, helsesøster, skolen, FAU eller idrettslaget. Det blir litt voldsomt

[Gjest Littleangel66]

.. sier hun og himler med øynene, vifter med ironiflagg og gir seg selv en klem.. Kutt litt ned på smilyene, så får du kanskje flere svar. Anbefaler deg også å sjekke ut "gravitidet og spedbarn"-forumet her inne. Kanskje finner du en liknende tråd? Det viktigste er vel at begge har utdannelse/er under utdannelse/har god jobb som en trives i, slik at en har økonomi til å få et barn som koster mer og mer jo eldre de blir. I tillegg kan det bli trangt etterhvert med ett soverom (med leker, klær og kanskje venner på besøk etterhvert). Så en bør ha en viss plan om å få et større bosted ettersom barnet blir eldre. Jeg ser dere har vært sammen en stund, har dere bodd sammen lenge, slik at dere kjenner hverandre godt, og har sett hverandres dårlige sider i perioder med sykdom, lite søvn eller følelsen av å bo trangt? Dersom dette ikke er noe problem, så syns jeg dere har vært sammen "lenge nok" til å få et barn. Hvor gamle dere er vet jeg ikke, men det er et faktum at de aller fleste vokser fra hverandre og er fortsatt i en utvikling fram til de er 24-26 år, og dersom dette er første forholdet, og dere er veldig mye yngre enn dette vil jeg råde til å vente, oppleve verden, studere og nyte livet uten barn noen år til.

Hehe! For unnskylde, er litt fan av smilyer...

Vi har et rom her, som er lite i bruk.. Og har tenkt på at det rommet kan vi gjøre om til barnerom...

Vi har bodd sammen litt over 2 år, og sett alle sidene til den andre, positive og negative...

Og vi syns at vi har bodd og vært sammen "lenge nok" til å få barn.. Slik vi føler på det..

Jeg er 22, blir snart 23 og han ble 24 i år...

Vi har begge hatt en to-tre seriøse forhold, før vi møttes..

Og er ikke av typene som er på fest hver helg,

foretrekker heller en rolig kveld sammen og film på tv'n..

Takk for svar! :happy:

[Gjest Littleangel66]

Det er ikke slik at barn _må_ ha eget soverom. Mine delte barn delte lenge, men jeg var glad for at tenåringen kunne få sitt eget etterhvert. Men jeg vil rangere god økonomi framfor mange rom, i hvert fall når barna er små.

Nei, hva som skal være i orden...? Det er veldig greit hvis begge er ferdig med utdannelse og har fast jobb. Gjerne også et nettverk, og et stabilt parforhold. Men ingen av disse er absolutte kriterier. Et annet, og mindre viktig tips er at dere snakker sammen og blir enige om hva dere vil prioritere framover, for familien og for barnet. Det er så lett å tenke "baby", men de blir fryktelig fort store. Har dere aktiviteter dere vil prioritere, eller er stort hus viktigere- hva ønsker dere for barnet, og er dere relativt enige?

Men som Anna Wahlgren sa i sin tid, det eneste man virkelig MÅ HA når man får en baby, er en vask. Altså, det er mange ting som er kjekt å ha, men det betyr jo ikke at man er dårlig skikket som forelder om man ikke har det. Det går som regel greit uansett.

Og sånn helt på tampen vil jeg- i aller beste mening!- råde deg til å roe ned smileybruken når du mailer barnehagen, helsesøster, skolen, FAU eller idrettslaget. Det blir litt voldsomt

Hehe! Bare så du vet det, så bruker jeg ikke mye smileyer på meldinger eller brev..

Private meldinger og formelle er to vidt forskjellige ting!

Vi er begge utdannet, han i fast jobb, jeg i et vikariat (er ikke lett å få fast i mitt yrke)

parforholdet er stabilt, (utifra hva jeg synes) og hvis alt går etter planen skal vi flytte

og bygge hus om 2-3 år..

Nettverk har vi også... :happy:

Når det gjelder fremtiden, skal vi starte å spare penger om noen mnd, til bryllup, baby og husbygging...

Og vi er stort sett enige om hva vi mener og ønsker for babyen/barnet..

Min kjære er mer typen som tar det som det kommer,

men jeg gjerne vil ha alt på stell før babyen blir født...

Tror kanskje jeg har lettere for å bekymre meg mer,

derav fordi jeg er redd for å bli en dårlig mor..

Men jeg og min kjære tror at dersom en vil noe sterkt nok og er to om det,

så går det meste bra...

Og vask har vi tre av her i huset!

[Sulosi]

Tråden flyttes til Prøvere og ufrivillige barnløse.

Mvh Sulosi, mod.

[Gjest Tekola]

Jeg ser du bruker begrepet "Kjærlighetsbarn" flere steder, du er klar over hva det betyr, ja?

Kjærlighetsbarn var et uttrykk som ble brukt for å betegne barn av en ugift mor. Dette var en eufemisme for uttrykket «uektefødt barn» eller bare uekte barn. I utenlandsk rettspleie og språkbruk var uttrykkene bastard (USAs sydstaters benevnelse for mulatter der faren var kjent) og illegitimt avkom kjente begreper, som nå er blitt avskaffet.

[AnonymBruker]

Jeg ville droppet å kalle det kjærlighetsbarn siden det høres ut som dere da får barnet for å erklære deres kjærelighet eller noe sånt. Og det er ikke derfor man skal få ett barn...

Anonym poster: 361f3b80535b8ab312b17044d6e62544

[Gjest Littleangel66]

Har aldri sett hva kjærlighetsbarn betyr!!

Hmm.. Spørs om jeg får droppe det da...

Vi skal ikke få barn for å erklære år kjærlighet nei.. Var bare noe jeg skrev..

Rart hvor grinete og sure enkelte skal være her inne...

Har ingen humor?

[marielle171]

Har aldri sett hva kjærlighetsbarn betyr!!

Hmm.. Spørs om jeg får droppe det da...

Vi skal ikke få barn for å erklære år kjærlighet nei.. Var bare noe jeg skrev..

Rart hvor grinete og sure enkelte skal være her inne...

Har ingen humor?

Kanskje de reagerer slik fordi du fremstår som litt umoden med alle disse smileyene og ord som 'kjærlighetsbarn'. Jeg trodde selv at du var 18 år eller noe da jeg leste innlegget ditt. Et stort ulempe med fora er jo at man kan fremstå som noe helt annet enn det man kanskje er i virkeligheten.

[AnonymBruker]

Har aldri sett hva kjærlighetsbarn betyr!!

Hmm.. Spørs om jeg får droppe det da...

Vi skal ikke få barn for å erklære år kjærlighet nei.. Var bare noe jeg skrev..

Rart hvor grinete og sure enkelte skal være her inne...

Har ingen humor?

Man er da ikke sur og grinete selvom man syns du fremstår på en noe "fjollete" måte? Jeg trodde som sagt over her at du maks kunne være 18, fordi det ser ikke ut som du har et særlig modent syn på det hele med å få barn.

Anonym poster: 361f3b80535b8ab312b17044d6e62544

[AnonymBruker]

Alltid MÅ noen sutre å grine over hvordan man fremstår på KG.

For mange smiley og uttrykk som ikke er voksne norske ord, nei da er man en liten skjit unge

Synes selv at mer smiley i tekstene blir litt mer fine og fargerike, blir ikke så svart på hvitt

Men over til hva du TS skriver om :D

Jeg er ikke ei A4 person, selvfølgelig har du utdanningen klar 0 problem, om du ikke har utdanningen så kan du alltid gjøre dette senere

Inntekt er jo ganske så viktig, iallefall at mannen har fast jobb, babyer er dyre! Alt som skal handles inn, mat, klær, barnevogn, amme utstyr, leker, BLEIER!

Forholde deres burde jo være på samme bølgelengde når dere går inn for å få barn, (selv er ikke kjæresten min det )

Bopel, vel, det trenger jo ikke være stort, så lenge dere har plass til å bevege dere Har ei venninne som bor sammen med hennes 4 mnd gammel baby, 2 år gamle staffe hund, og samboern sin på ca 30 kvm :o De har det helt greit

Selv håper jeg at mannebeinet mitt blir klar snart, jeg begynner å bli utålmodig..

Holder meg anonym

Anonym poster: 41d3556bfcdb6369cd3e29512017656e

[Gjest Littleangel66]

Skjønner ikke hva som er problemet med at en fremstår på en fjollete måte..

Hvorfor skal alle være A4 mennesker og like her i verden?

Hvis dere skal tolke om en person er moden eller ikke utifra hvor mange smilyer de bruker,

så synes jeg det blir patetisk.. Hvor lite dømmende er ikke det?

Jeg synes det er mer fargerikt og lettere å lese en tekst, med mellomrom og smilyer i..

Og hva så om jeg skrev kjærlighetsbarn?

Ingen skjønner at det kanskje var litt på tull og for å sette det på spissen?

[Gjest Littleangel66]

Alltid MÅ noen sutre å grine over hvordan man fremstår på KG.

For mange smiley og uttrykk som ikke er voksne norske ord, nei da er man en liten skjit unge

Synes selv at mer smiley i tekstene blir litt mer fine og fargerike, blir ikke så svart på hvitt

Men over til hva du TS skriver om :D

Jeg er ikke ei A4 person, selvfølgelig har du utdanningen klar 0 problem, om du ikke har utdanningen så kan du alltid gjøre dette senere

Inntekt er jo ganske så viktig, iallefall at mannen har fast jobb, babyer er dyre! Alt som skal handles inn, mat, klær, barnevogn, amme utstyr, leker, BLEIER!

Forholde deres burde jo være på samme bølgelengde når dere går inn for å få barn, (selv er ikke kjæresten min det )

Bopel, vel, det trenger jo ikke være stort, så lenge dere har plass til å bevege dere Har ei venninne som bor sammen med hennes 4 mnd gammel baby, 2 år gamle staffe hund, og samboern sin på ca 30 kvm :o De har det helt greit

Selv håper jeg at mannebeinet mitt blir klar snart, jeg begynner å bli utålmodig..

Holder meg anonym

Anonym poster: 41d3556bfcdb6369cd3e29512017656e

Hei!

Er enig med det du skriver, ang. fast jobb og inntekt, for det koster å ha barn.. Ingen tvil!

30 kvadrat hørtes lite ut, men det er rart hva en får til bare man vil og går inn for det!

Forholdet mellom meg og min kjære er på bølgelengde, og vi har det fint sammen..

Håper mannebeinet ditt blir klar for unger snart og at dere får klaff ganske fort!

[Gjest Littleangel66]

Man er da ikke sur og grinete selvom man syns du fremstår på en noe "fjollete" måte? Jeg trodde som sagt over her at du maks kunne være 18, fordi det ser ikke ut som du har et særlig modent syn på det hele med å få barn.

Anonym poster: 361f3b80535b8ab312b17044d6e62544

Så du mener jeg ikke har et modent syn på å få barn?

Sier du som er anonym bruker........

Kan du fortelle hvordan du "ser" det?

Jeg er ingen fjortis, skit unge eller rikmannsdatter..

Og jeg dømmer ikke andre utifra en smiley eller to!

[AnonymBruker]

vi var studenter, bodde på 35kvm første 2 månedene med jenta vår. Nå er hun 19mnd gammel, vi har kjøpt hus, fått 2 katter, jeg er ferdig på skolen og samboeren min har 2 eksamener igjen:) Han ble syk i vinter og ble derfor ikke ferdig(men han har 100% vikariat ut året, men er sykmeldt til starten av august)

Jeg holder på å søke jobb, men har 100% sommerjobb ut skoleferien. Regner med å få jobb til jeg er ferdig der:)

Vi er forresten 22 og 26 år gamle:)

Vi planlegger reiser og hundekjøp fremover nå, og har nettopp begynt å prøve på nr 2!

Anonym poster: e08a71394eedb1b0841be4fbda9f91fc

[AnonymBruker]

Så du mener jeg ikke har et modent syn på å få barn?

Sier du som er anonym bruker........

Kan du fortelle hvordan du "ser" det?

Jeg er ingen fjortis, skit unge eller rikmannsdatter..

Og jeg dømmer ikke andre utifra en smiley eller to!

Så siden jeg skriver som anonymbruker kan ikke jeg uttale meg og hva jeg mener om ditt syn på det å få barn? Hva er logikken i det? Det virker for meg som du ser på det å få barn på lik linje med å sveve på en rosa sky. Du skriver om forholdet til deg og forloveden din som om det absolutt ikke er mulig at ting kan skje og dere går fra hverandre. Jeg syns generelt det virker som du har et noe begrenset syn på den virkelige verden. Greit du da ikke er en fjortis utifra alderen, men det er slik du fremstår

Jeg må da få mene det?

Anonym poster: 361f3b80535b8ab312b17044d6e62544

[Gjest Littleangel66]

Så siden jeg skriver som anonymbruker kan ikke jeg uttale meg og hva jeg mener om ditt syn på det å få barn? Hva er logikken i det? Det virker for meg som du ser på det å få barn på lik linje med å sveve på en rosa sky. Du skriver om forholdet til deg og forloveden din som om det absolutt ikke er mulig at ting kan skje og dere går fra hverandre. Jeg syns generelt det virker som du har et noe begrenset syn på den virkelige verden. Greit du da ikke er en fjortis utifra alderen, men det er slik du fremstår

Jeg må da få mene det?

Anonym poster: 361f3b80535b8ab312b17044d6e62544

Du kan få mene det du vil..

Men jeg syns enkelte er raskt ute å dømme folk her inne...

Jeg har aldri sagt at forholdet mitt med samboeren min er perfekt, feilfritt og

at vi alltid kommer til å være sammen.. Det vet en aldri, men en må satse her i livet...

Er ikke alt en blir 100 % sikker på, uansett hvor lenge en venter...

Jeg skrev i ene innlegget mitt at jeg av og til lurer på om jeg burde få barn, om jeg kommer til å greie det, og i det hele tatt bli en god mor..

Jeg svever ikke på en rosa sky... Lenge siden jeg har gjort det!

Jeg er klar over at å få barn ofte innebærer lite søvn, nattevåk, kolikk, sterilisering av tåteflasker,

ømme brystvorter, melkespreng, rifter, sår og sting nedentil, lite sex og tid til å være kjærester,

stress, lite tid til venner og shopping/kino o.l. alt må planlegges, bare for å nevne LITT!