Forberedelser før et kjærlighetsbarn ankommer!

[Gjest Littleangel66]

Hei!

Har som mange andre prøvere spørsmål og endeløs tenking,

om hva som burde være i orden før en får en unge?

Tenker på økonomi, bopel, jobb, utdanning, forholdet med kjæresten,

alder, sivilstand, bryllup først osv, o.l...

Synes dere at babyen skal ha eget soverom med en gang eller når h*n blir større/eldre?

Sånn ståa er nå, så har jeg og forloveden kun 1 soverom..

Mange spørsmål og tanker her..

Vil så gjerne bli en god mor og gi vårt barn en god oppvekst,

fremtid og masse kjærlighet!

Takker for svar!

[Gjest Trøffel]

Hei og masse lykke til med prøvingen!!

Det viktigste er nok å senke skuldrene og å tenke realistisk på det å få barn. Det virker kanskje litt som om du ønsker å gi ditt "kjærlighetsbarn" et "perfekt liv" (beklager om jeg har oppfattet feil)? Vi får alle våre kjærlighetsbarn, men av og til medfølger månedsvis/årevis med nattevåk, selvforsakelse og skjevheter i forholdet som kan skape alt fra gnisninger til skilsmisse (de fleste samlivsbrudd skjer faktisk blant småbarnsforeldre):

http://www.tv2.no/gm...aa-2989310.html

Jeg var der hvor du er nå; jeg ville bli en perfekt mamma og gi min perfekte baby et perfekt liv. Men det ble helt umulig med en kronisk misfornøyd baby med lakenskrekk og smokke- og flaskenekt Mannen min og jeg fikk sjokk! Aldri har vi hatt så mye problemer i forholdet som etter at barnet vårt kom til verden, men det har heldigvis roet seg. Jeg forventet en harmonisk sovebaby da både min mann og jeg var det, men vi fikk altså det motsatte. Jeg hadde store planer om egen sprinkelseng for babyen på vårt soverom (jamfør retningslinjer for foreningen for norsk krybbedød), men med en urolig baby som kun fikk sove oppå faren eller meg, så tok det flere måneder før sprinkelsenga i det hele tatt kunne brukes (trillevogn/bilsete var umulig).

Kun du og kjæresten bestemmer hva som skal være i orden før barnet kommer. Det å ha en bachelor/master tilsier ikke at man blir bedre foreldre enn de uten høyere utdanning. Ei heller er det noe som tilsier at gifte foreldre er flinkere enn de som er ugifte. Unge foreldre er heller ikke påvist som dårligere foreldre enn de som er eldre, vice versa. Det som er viktig, er at forholdet mellom deg og partneren din er stabilt og langvarig, og at dere på forhånd snakker om hvordan "arbeidsfordelingen" skal bli når barnet/barna kommer. Forhåpentligvis får dere en herlig, velskapt unge som gir dere ufattelig mye glede fra dag 1, men vær obs på at livet ikke alltid blir fullkomment selv om et barn bringes til verden.

Jeg elsker barnet vårt over alt på jord, men det krever timevis med selvforsakelse hver eneste dag (nå har ikke vi tilgang på barnevakt fra venner/familie da), og slik vil det være hvertfall de neste 10-12 årene. Dagene starter kl 05-06; hverdager som helger. Shopping og kino er byttet ut med lekeplasser og forberedelser til barnehage. Vær sikre på at både du og mannen din er klare for dette, og at dere har nok erfaringer, grunnlag og minner sammen til å kunne takle krevende barn.

Dette ble mye "negativt", spesielt på et prøver-forum, men samfunnet fortier ofte at det å bli mamma ikke bare er perfekt. Hadde jeg hatt et mer realistisk og praktisk syn på det å bli forelder, så hadde nok babytida blitt langt mer hyggelig Jeg elsker mitt nydelige og herlige barn høyere enn himmelen og ville aldri ha vært foruten, men av og til er det jo tøft å komme sist i rekka - hver eneste dag - i årevis uten opphold. Men ville jeg gjort det igjen? JA! Og prøver vi på nr 2 nå? JA :D hehe

Stoor klem

Endret 19. juli 2012 av Trøffel

[Gjest Littleangel66]

Hei og masse lykke til med prøvingen!!

Det viktigste er nok å senke skuldrene og å tenke realistisk på det å få barn. Det virker kanskje litt som om du ønsker å gi ditt "kjærlighetsbarn" et "perfekt liv" (beklager om jeg har oppfattet feil)? Vi får alle våre kjærlighetsbarn, men av og til medfølger månedsvis/årevis med nattevåk, selvforsakelse og skjevheter i forholdet som kan skape alt fra gnisninger til skilsmisse (de fleste samlivsbrudd skjer faktisk blant småbarnsforeldre):

http://www.tv2.no/gm...aa-2989310.html

Jeg var der hvor du er nå; jeg ville bli en perfekt mamma og gi min perfekte baby et perfekt liv. Men det ble helt umulig med en kronisk misfornøyd baby med lakenskrekk og smokke- og flaskenekt Mannen min og jeg fikk sjokk! Aldri har vi hatt så mye problemer i forholdet som etter at barnet vårt kom til verden, men det har heldigvis roet seg. Jeg forventet en harmonisk sovebaby da både min mann og jeg var det, men vi fikk altså det motsatte. Jeg hadde store planer om egen sprinkelseng for babyen på vårt soverom (jamfør retningslinjer for foreningen for norsk krybbedød), men med en urolig baby som kun fikk sove oppå faren eller meg, så tok det flere måneder før sprinkelsenga i det hele tatt kunne brukes (trillevogn/bilsete var umulig).

Kun du og kjæresten bestemmer hva som skal være i orden før barnet kommer. Det å ha en bachelor/master tilsier ikke at man blir bedre foreldre enn de uten høyere utdanning. Ei heller er det noe som tilsier at gifte foreldre er flinkere enn de som er ugifte. Unge foreldre er heller ikke påvist som dårligere foreldre enn de som er eldre, vice versa. Det som er viktig, er at forholdet mellom deg og partneren din er stabilt og langvarig, og at dere på forhånd snakker om hvordan "arbeidsfordelingen" skal bli når barnet/barna kommer. Forhåpentligvis får dere en herlig, velskapt unge som gir dere ufattelig mye glede fra dag 1, men vær obs på at livet ikke alltid blir fullkomment selv om et barn bringes til verden.

Jeg elsker barnet vårt over alt på jord, men det krever timevis med selvforsakelse hver eneste dag (nå har ikke vi tilgang på barnevakt fra venner/familie da), og slik vil det være hvertfall de neste 10-12 årene. Dagene starter kl 05-06; hverdager som helger. Shopping og kino er byttet ut med lekeplasser og forberedelser til barnehage. Vær sikre på at både du og mannen din er klare for dette, og at dere har nok erfaringer, grunnlag og minner sammen til å kunne takle krevende barn.

Dette ble mye "negativt", spesielt på et prøver-forum, men samfunnet fortier ofte at det å bli mamma ikke bare er perfekt. Hadde jeg hatt et mer realistisk og praktisk syn på det å bli forelder, så hadde nok babytida blitt langt mer hyggelig Jeg elsker mitt nydelige og herlige barn høyere enn himmelen og ville aldri ha vært foruten, men av og til er det jo tøft å komme sist i rekka - hver eneste dag - i årevis uten opphold. Men ville jeg gjort det igjen? JA! Og prøver vi på nr 2 nå? JA :D hehe

Stoor klem

Hei og tusen takk!

Der kom det et svar som jeg hadde ventet på!

Jeg er en håpløs romantiker og ble så glad og rørt den dagen min kjøre kom og spurte om vi ikke skulle lage et kjærlighetsbarn, så siden har jeg sagt det.. Vet det kanskje hører klisjè ut..

Et perfekt liv vil jeg ikke greie å gi mitt barn, (hva er egentlig perfekt?) men jeg og min kjære vil gi det trygghet, omsorg, uendelig med kjærlighet, rammer og la det føle seg elsket..

Vi vet begge at det kan bli nattevåk, lite søvn, lite tid til hverandre osv..

Derfor nyter vi at det bare er oss to nå, barnevakt vil det nok bli lite av,

men da må en gjøre det selv og vi skal nok greier oss... :happy:

Jeg er klar over at mange forhold ryker når en blir flere, og skal ærlig innrømme at jeg er redd for at det skal skje, for det kan skje med alle.. Men jeg og min kjære er bestemte på å prøve og satse...

Jeg vil ikke bli en perfekt mamma, men jeg vil bli en god, varm, kjærlig og omsorgsfull mamma,

og ofre alt for mitt barn.. Vet at det er stor forskjell på hva en tenker og føler nå,

og om evt. 1 år... Men et sted må en begynne og alle prøver og feiler, er sånn jeg lærer iallefall..

Jeg blir ikke overrasket om vi får en unge med kolikk som skriker hele natta, for min søsters unger er gull eksemplarer, men hun ser det ikke selv...

Jeg vet om flere som har fått et kjærlighetsbarn, fordi de har trodd at det skulle redde forholdet og føre dem nærmere sammen.. Jeg og min kjære har IKKE den meningen eller synet på barn i et forhold..

For å være ærlig, jeg har mange søsken og tantebarn og har passet en del barn..

Min kjære har knapt løftet et barn, men i det siste hatt en del kontakt med våre tantebarn..

Men det fins mannfolk som blir utrolige foreldre, selv om de ikke hadde skifta ei eneste bleie på forhånd, så jeg vil ikke dømme han, for jeg tror han vil bli en god far, selv om han har lite erfaringer med barn.. Men det kan nok hende han får seg et sjokk eller to...

Vi har pratet litt ang. arbeidsfordeling når barnet evt. kommer, og er stort sett enige

og han mener at ting vil gå seg til, men vi skal dele på arbeidsoppgavene..

Jeg synes ikke innlegget ditt var negativt, men realistisk!

Og det er jeg takknemmelig for! :kgbaby:

Av og til tenker jeg at jeg ikke vet om jeg er klar for dette og vil greie det,

men det er vel mange som tenker det i denne fasen?

For alt er ikke rosenrødt og jeg har ingen rosa solbriller på...

Masse lykke til med prøvingen på nr. 2!

Håper dere får en spire snart!

Klem fra prøver for første gang..

[AnonymBruker]

Er du samme bruker som har opprettet sånn 10+ tråder det seneste døgnet om alt fra "herreguuuuud hvordan skal bryllupet vårt bli *smilefjessmilefjes*", "åååå kjærlighetsbarnet vårt - hva må vi forberede", "ååååå kjærlighetsbarnet vårt - hva må vi ha", "åååå kjærlighetsbarnet vårt - vi skal lage et", "bjuuuuuti tips" ???

Ro ned litt - det blir litt mye smilefjes i alt for mange tråder - kan du ikke opprette EN?

Anonym poster: 4e035146fc40e9b01f67358ff8355cd2

[Gjest Littleangel66]

Du var lite spydig må jeg si..

Snakk om å stå opp på feil fot!

[AnonymBruker]

Hei og tusen takk!

Der kom det et svar som jeg hadde ventet på!

Jeg er en håpløs romantiker og ble så glad og rørt den dagen min kjøre kom og spurte om vi ikke skulle lage et kjærlighetsbarn, så siden har jeg sagt det.. Vet det kanskje hører klisjè ut..

Et perfekt liv vil jeg ikke greie å gi mitt barn, (hva er egentlig perfekt?) men jeg og min kjære vil gi det trygghet, omsorg, uendelig med kjærlighet, rammer og la det føle seg elsket..

Vi vet begge at det kan bli nattevåk, lite søvn, lite tid til hverandre osv..

Derfor nyter vi at det bare er oss to nå, barnevakt vil det nok bli lite av,

men da må en gjøre det selv og vi skal nok greier oss... :happy:

Jeg er klar over at mange forhold ryker når en blir flere, og skal ærlig innrømme at jeg er redd for at det skal skje, for det kan skje med alle.. Men jeg og min kjære er bestemte på å prøve og satse...

Jeg vil ikke bli en perfekt mamma, men jeg vil bli en god, varm, kjærlig og omsorgsfull mamma,

og ofre alt for mitt barn.. Vet at det er stor forskjell på hva en tenker og føler nå,

og om evt. 1 år... Men et sted må en begynne og alle prøver og feiler, er sånn jeg lærer iallefall..

Jeg blir ikke overrasket om vi får en unge med kolikk som skriker hele natta, for min søsters unger er gull eksemplarer, men hun ser det ikke selv...

Jeg vet om flere som har fått et kjærlighetsbarn, fordi de har trodd at det skulle redde forholdet og føre dem nærmere sammen.. Jeg og min kjære har IKKE den meningen eller synet på barn i et forhold..

For å være ærlig, jeg har mange søsken og tantebarn og har passet en del barn..

Min kjære har knapt løftet et barn, men i det siste hatt en del kontakt med våre tantebarn..

Men det fins mannfolk som blir utrolige foreldre, selv om de ikke hadde skifta ei eneste bleie på forhånd, så jeg vil ikke dømme han, for jeg tror han vil bli en god far, selv om han har lite erfaringer med barn.. Men det kan nok hende han får seg et sjokk eller to...

Vi har pratet litt ang. arbeidsfordeling når barnet evt. kommer, og er stort sett enige

og han mener at ting vil gå seg til, men vi skal dele på arbeidsoppgavene..

Jeg synes ikke innlegget ditt var negativt, men realistisk!

Og det er jeg takknemmelig for! :kgbaby:

Av og til tenker jeg at jeg ikke vet om jeg er klar for dette og vil greie det,

men det er vel mange som tenker det i denne fasen?

For alt er ikke rosenrødt og jeg har ingen rosa solbriller på...

Masse lykke til med prøvingen på nr. 2!

Håper dere får en spire snart!

Klem fra prøver for første gang..

Mener du at barna hennes virker som eksemplariske barn, men at hun ikke ser det selv? Forsto jeg deg riktig?

Anonym poster: 361f3b80535b8ab312b17044d6e62544

[Gjest Littleangel66]

Jeg mener at min søsters barn er velskapte, sover stort sett hver natt, hele natta gjennom,

er friske, mange andre sier at de er smarte og tidlig utviklet..

Det jeg mener med at hun kanskje ikke ser det selv, er at hun ofte klager over at hun ikke får gjort det hun vil og skulle, fordi ungene er litt krevende og tar mye tid..

Og det er forståelig, men en tar et valg når en får barn og hennes unger er langt ifra så krevende som enkelte andre unger, f.eks. de med kolikk, astma, hjertefeil, premature osv...

[AnonymBruker]

Jeg mener at min søsters barn er velskapte, sover stort sett hver natt, hele natta gjennom,

er friske, mange andre sier at de er smarte og tidlig utviklet..

Det jeg mener med at hun kanskje ikke ser det selv, er at hun ofte klager over at hun ikke får gjort det hun vil og skulle, fordi ungene er litt krevende og tar mye tid..

Og det er forståelig, men en tar et valg når en får barn og hennes unger er langt ifra så krevende som enkelte andre unger, f.eks. de med kolikk, astma, hjertefeil, premature osv...

Det er sant. Men selvom de ikke virker krevende i dine øyne har du nok bare sett "halve sannheten" for barn har en tendens til å oppføre seg ganske annerledes hjemme alene med foreldrene

Anonym poster: 361f3b80535b8ab312b17044d6e62544

[Gjest Littleangel66]

Skjønner hva du mener, og så klart vet eller ser ikke jeg alt, siden hun har dem 24/7 og ikke jeg...

Men det er flere som ser henne og ungene daglig, som mener det jeg skrev.. :gjeiper:

Og ungene er ganske lik i oppførsel, enten de er hjemme eller ikke..

De er ikke så gamle enda..

[AnonymBruker]

Skjønner hva du mener, og så klart vet eller ser ikke jeg alt, siden hun har dem 24/7 og ikke jeg...

Men det er flere som ser henne og ungene daglig, som mener det jeg skrev.. :gjeiper:

Og ungene er ganske lik i oppførsel, enten de er hjemme eller ikke..

De er ikke så gamle enda..

Det hjelpe ikke om andre ser dem daglig heller eller om de ser dem hjemme, den fulle sannheten kommer ikke frem før de er alene med foreldrene

Anonym poster: 361f3b80535b8ab312b17044d6e62544

[Gjest Littleangel66]

Mhm... Er sant det..