Forlate min mann gjennom 7 år pga høyden....

[AnonymBruker]

Ønsker tilbakemeldinger fra noen som har litt livserfaring og forståelse, og som kanskje også har vært igjennom noe lignende. Dette er et ganske sårbart tema for meg, og første gangen at jeg deler disse tankene med noen som helst.

Jeg vurderer å gå fra min kjæreste gjennom 7 år. Tanken om å forlate han har alltid vært der, liten og ulmende i bakhodet mitt, helt siden vi traff hverandre. Men nå er den sterkere enn noen gang.

Årsaken er, kort og greit, at jeg ikke klarer å komme over høydeforskjellen mellom oss. Dette er grunnen til at jeg aldri har tatt opp dette problemet med noen, for jeg er redd for å bli sett på som overfladisk. Men, jeg har prøvd å jobbe med det og akseptere det, men jeg klarer det bare ikke.

Jeg er 170cm og han er ca. 163-165cm. Jeg har grov kroppsbygning, med brede skuldre og en bred brystkasse, han er smal, med smale skuldre og lite fett og muskler på kroppen. Så, jeg føler meg ikke akkurat som kvinnen i forholdet.

For å si det rett frem: Når jeg er sammen med han, da hater jeg meg selv. Hater høyden min og hater kroppen min. De siste årene har disse tankene etterhvert ført til en spiseforstyrrelse (som jeg selvfølgelig ikke kan fortelle han). Tok av meg 12kg og vippet på grensen til å bli undervektig. Da følte jeg meg litt bedre, men måtte fremdeles kvitte meg med mer vekt. For jeg var fremdeles større og bredere enn han.

Nå har jeg gått noe opp i vekt igjen, mens han har gått enda mer ned i vekt.. Og nå klarer jeg ikke gi han en klem stående lengre, og jeg liker ikke at han kysser meg på skulderen fordi han ikke "klarer/vil" kysse meg i ansiktet. Klarer ikke se på oss to sammen i speilet lengre. Da er det som om en boble sprekker, og det fine glansbildet jeg har av oss to som et par, bare smuldrer opp...

Det er sikkert vanskelig å skjønne tankegangen min, og at en høydeforskjell kan forårsake så mye problemer, men sånn er sannheten.

Jeg ønsker å være i et forhold der jeg er lykkelig med meg selv, og slippe dette kroppshatet, og all streben etter å få lov til å føle meg feminin, og å ha en mann som jeg føler er en mann.

Han er god på alle andre måter. Behandler meg godt og har mye omsorg og tenker alltid på at jeg har det bra. Han er en gentleman og det er ingen tvil i at han ville blitt en super far om vi en gang skulle få barn. Han er intelligent, flink til å lage mat, flink til musikk og mye rart. Hadde det ikke vært for høyden, hadde alt vært perfekt. Han er min beste venn og jeg vet ikke om jeg kunne funnet en annen partner som passer meg så bra, og som har de samme verdiene i livet som meg.

Så hva skal jeg gjøre? Finnes det noen løsninger til hvordan jeg kan akseptere høydeforskjellen mellom oss to? Jeg har lyst til å være sammen med han, men jeg har også lyst til å bare dra...

Tanken på å forlate han skremmer meg. Jeg vet ikke om jeg noen gang kan få en ny kjæreste, for jeg er sjenert og har vansker med å kontakte og holde på kontakten med folk. Samtidig er han min første kjæreste, og min aller aller beste venn. Om jeg bryter, er jeg redd for at jeg kommer til å miste han for alltid. For han er ganske sort/hvitt og endten/eller.

Men akkurat nå, til tross hvor glad jeg er i han, føles det som om jeg er i et sympati-forhold. Jeg er sammen med han fordi jeg vi at han skal ha det bra. Frykter at han aldri vil finne seg en ny dame heller, og at han aldri vil kunne stifte familie. For det er noe han ønsker seg høyt, men kanskje blir jeg den som knuser den store drømmen hans. For han er trossalt 35 år og klokken tikker. (Jeg er 24år)

Jeg frykter også at han kommer til å begrave seg i en depresjon, slik han var før han traff meg. Han har en tendens til å tenke veldig negativt, og blir fort deprimert. Jeg er så bekymret for at jeg kommer til å ødelegge han, om jeg forlater han...

Om det er noen der ute som kan komme med noen tanker, om så bare en setning, så hadde jeg vært utrolig glad for det. Har ingen jeg kan snakke med, og aner ikke hva jeg skal gjøre.

Det er klart andre småting som også spiller inn. Vi bor bla. i to forskjellige land, og lever av og til i et avstandsforhold, men hovedårsaken er høydeforskjellen.

Anonym poster: 7d213bbf4a42e5c4a0bc5dff0eb5a3d3

[Tidus]

WTF did I just read??? 7 år med dette???

Om du ikke slår opp med ham, så er du faktisk direkte slem, fordi han fortjener mye bedre enn deg!

[Ada123]

Det første som slår meg er at du bør gjøre det slutt med han.. jeg er ingen ekspert, men jeg tenker at når du har lyst å gjøre det slutt med han pga høyden, så kanskje du ikke er så forelska i han? Virker også som du er i forholdet av sympati for han eller noe..

[Gjest Gjest]

Ja, synes du skal forlate han. Det finnes mange andre menn der ute. Likedan finnes det mange damer for han. Du har ikke ansvaret for hans eventuelle depresjon.

[Samosa]

Okei, det virker som om dette er et sårt og seriøst problem for deg, så jeg skal prøve å ikke si dette på en måte som kan såre deg.. Det som er, er at problemet ligger helt og holden hos deg selv. Du sier at du har prøvd å jobbe med deg selv, men da tror jeg ærlig talt ikke at du har prøvd hardt nok.

Jeg føler at problemet ligger i deg og at du er usikker på deg selv - og kun det. Da jeg gikk på ungdomsskolen hadde jeg ei venninne som var i helt lik situasjon som deg (gutten hun likte var et par cm lavere enn henne og hun var såå redd for hva folk kom til å si). Det er ærlig talt ingen som bryr seg eller tenker over det - bare du selv.

Å forlate en person som er din aller aller bestevenn, en du har lyst på barn med og kjæresten din pga HØYDEN syns jeg virker litt virkelighetsfjernt. Hvis du gjør det så er det ikke noe tvil i min kropp om at du kommer til å angre på det, selv om du bare er 24 år.

Prøv å jobb litt med deg selv og ikke la hans høyde gå utover forholdet deres. Snakk eventuelt med en psykolog?

[AnonymBruker]

Du må komme deg til psykolog. Dette er noe av det dummeste jeg har lest på lenge. Det er selvtilliten din det er noe i veien med, ikke kjæresten din!

Anonym poster: 097b6e38884eed77a391394b9a97667d

[AnonymBruker]

Jeg skjønner godt hvordan du har det. Jeg er bygd og høy som en nordisk viking og følte meg som en gigant ved siden av min nette og søreuropeisk bygde eks. Det er kjipt å aldri føle seg feminin og passet på. Heldigvis har jeg bedre selvtillit enn deg så jeg lot det ikke gå så inn på meg som du har gjort. Jeg tror du skjønner selv at dette ikke er grunn til å slå opp, men en grunn til å jobbe med deg selv. Kanskje du skal kontakte noen profesjonelle?

Anonym poster: e4c81cb08aa8ea7e09cb954f3e205940

[Frøya90]

Jeg skjønner at du står overfor et vanskelig valg når dere har vært sammen i 7 år og du føler han er din beste venn på mange måter. Men for meg høres det ut som det rette er å slå opp med han, og komme seg videre. Jeg kan selvsagt ikke si hva du skal gjøre, men vil du egentlig leve med denne mannen som du ikke føler deg kvinnelig med? Av og til er det verdt å ta noen sjanser og se om det er grønnere på den andre siden. Du er også bare 24 år, noe som betyr at du har forpliktet deg veldig tidlig til denne mannen. Du har mange år på deg til å etablere deg på nytt. Ikke bruk tiden din på et forhold hvor du får dårlig selvtillit. Når det gjelder høyden, så er inntrykket mitt at det er ganske normalt for kvinner å være litt opptatt av det. En vil gjerne være litt lavere/mindre enn mannen fordi en da føler seg mer kvinnelig, og biologisk fordi en er mer "beskyttet". Som en annen sa her, så har du ikke ansvar for hvordan han kommer til å reagere (depresjon etc..). Du må ta ansvar for ditt eget liv.

[AnonymBruker]

Vær så snill å vis litt forståelse. Det er sårt å lese deres svar, og nå klarer jeg ikke slutte å gråte. Jeg er visst både dum og slem. Men jeg skrev jo her for å få svar...... bare vær så snill og vis litt hensyn i deres tilbakemeldinger. Det er så mye mer kompleks enn det jeg har fått ned i innlegget. Da måtte jeg i såfall skrevet en hel novelle....

TS

Anonym poster: 7d213bbf4a42e5c4a0bc5dff0eb5a3d3

[AnonymBruker]

Jeg forstår deg også godt. Jeg er 1,75 og min samboer 1,70. Jeg veier ca 20 kilo mer enn ham. Det går stort sett greit - helt til vi ser oss selv i speilet eller på bilder. Det ER ganske sårt å føle seg som en matrone, og man føler seg aldri liten og nett sammen med partneren

Vi går nok også mot slutten, men det er ikke høyden som gjør utslaget. Selv om det også ligger der bak.

Du må finne ut hva du virkelig føler for ham. Sett deg ned og skriv opp positive og negative sider ved ham, og tenk på framtiden om du klarer å se for deg livet uten ham. Kanskje det ikke er høyden som er årsaken hos deg heller, men at det er en hvilepute du bruker.

Anonym poster: 7b85bb6be9fccd2d258a429634d520db

[Gjest LonelyAngel]

Jeg synes det er synd at tidene har blitt slik de er. Mannen skal være stor og sterk, tjene godt, være intelligent og ikke minst høy og kjekk. Kvinnen skal være feminin og lett, sprek og .. ja ect.

Det er en stor risko å gå i fra denne mannen. Du sier du elsker han og trives veldig godt sammen med han (foruten om størrelsesforskjellen) noe som er det viktigste i et samliv. Selvfølgelig skal man føle seg vell også, så jeg skjønner deg jo også. Poenget mitt var at det ikke er sikkert du finner en så god og bra mann igjen. Kanskje en annen høy og kraftig mann vil føle deg mer kvinnelig og feminin, men det er ikke sikkert dere får like bra kjemi for det.

Bra menn vokser ikke på trær så jeg ville vurdert det grundig før jeg eventuellt hadde gått i fra en mann grunnet noe slikt.

[Gjest Corto Maltese]

Når jeg leser slikt som dette vet jeg hat jeg gjør det riktig med og holde meg singel og bare bruke kvinner til og ha sex med nå og da

[AnonymBruker]

Vær så snill å vis litt forståelse. Det er sårt å lese deres svar, og nå klarer jeg ikke slutte å gråte. Jeg er visst både dum og slem. Men jeg skrev jo her for å få svar...... bare vær så snill og vis litt hensyn i deres tilbakemeldinger. Det er så mye mer kompleks enn det jeg har fått ned i innlegget. Da måtte jeg i såfall skrevet en hel novelle....

TS

Anonym poster: 7d213bbf4a42e5c4a0bc5dff0eb5a3d3

PSYKOLOG!

Anonym poster: 097b6e38884eed77a391394b9a97667d

[Gjest Slowpoke]

Vær så snill å vis litt forståelse. Det er sårt å lese deres svar, og nå klarer jeg ikke slutte å gråte. Jeg er visst både dum og slem. Men jeg skrev jo her for å få svar...... bare vær så snill og vis litt hensyn i deres tilbakemeldinger. Det er så mye mer kompleks enn det jeg har fått ned i innlegget. Da måtte jeg i såfall skrevet en hel novelle....

TS

Anonym poster: 7d213bbf4a42e5c4a0bc5dff0eb5a3d3

Jeg synes at du har fått noen bra svar her jeg. Men krassere svar vil nok komme....

Du bør virkelig jobbe med selvtilliten din. Hvis det går så innpå deg som du beskriver, burde du kanskje vurdert å få profesjonell hjelp for å få opp selvtilliten din litt.

[Alice123]

Vet ikke om andre har foreslått det før, men kom deg til en psykolog.

Dette er et problem som ikke har noe med kjæresten din å gjøre, men hodet ditt. Du må jobbe med deg selv. Jeg tror ikke du vil bli helt lykkelig før du slår deg til ro med kroppen din.

[AnonymBruker]

Høyde er ikke noe som kan gjøres noe med. Alt du kan gjøre er å lære deg å leve med det eller forlate ham. Det fine du sier om tyder på at han er verdt å jobbe for.

Anonym poster: e4c81cb08aa8ea7e09cb954f3e205940

[AnonymBruker]

Hehe, jeg har blitt dumpa pga at jeg begynte å bli tynn i håret da. Når man

nærmer seg de 30 så er det jo litt unngåelig for mange av oss menn da.

Jeg er nok ikke noe særlig å se til lengre da...så på en måte har jeg igrunnen ikke noe problem med å akseptere det. Jeg er nokså høy og krafitg på 190cm og 100kg++ men hjelper lite om man kommer til kort på andre ting.

Slik du resonerer så hadde jeg akseptert det på det grunnlaget du fremlegger her. Egentlig ingenting å skamme seg over...det er mye mer vanlig enn du aner.

Man må kunne ha selvinnsikt nok til å skjønne det mener nå jeg...egentlig ikke noe å ta til seg for den "det går utover" heller..slike ting er det ikke noe en får gjort noe med allikevel.

Anonym poster: a7f00c226bc8f6ded352cedc1ee33ef9

[Sweet77]

Jeg syns du er hverken dum eller slem.

Sånn jeg leser deg, så er det ikke egentlig høyden hans du sliter med - men høyden din. Din høyde og kroppsbygning gjør at du har vanskelig for å føle deg som "kvinne", og å se deg selv ved siden av en mann som er både lavere og spedere minner deg kontinuerlig på det.

Ser at en del både skriker "psykolog" og fordømmer for dette, "du må jobbe med deg selv" etc - men det skal du ikke bry deg om. For dette tror jeg stikker dypere enn mange i dinsituasjon har forutsetninger for å forstå. Jeg vet at mange flotte, høye jenter som hele barndommen og ungdomstiden hintes negativt og lærer seg å skjule den flott holdningen sin og gå bøyd. Forferdelig trist å se, høyreiste, fantastiske kvinner som burde hatt DEN selvtilliten slik de ser ut, isteden reduserer de seg selv til noe som unnskylder seg for å gå rundt.

Dette sitter ofte så dypt at det kan være vanskelig å egentlig bli kvitt noen gang, i beste fall tar det flere år - og for noen vil det lille alltid sitte igjen og lage krøll, uansett hvilken behandling de gjennomgår. For det er nå en gang sånn at kropp og sjel husker, vi kan prøve å endre på det i idealismens navn, men det er ikke alltid det går.

Dette gjelder for øvrig ikke bare høyde, men også andre traumer - som vi alle bærer med oss i mer eller mindre grad. Hvilket alle som velger å kritisere her bør tenke på. Dette er ikke noe værre eller mer nedrig enn andre traumer - hele forskjellen er at denne typen problem toucher borti noe veldig mange har en forutinntatt holdning til og mening om.

Det kan sikkert være mye hjelp å få i en psykolog, men som sagt, om du greier å håndtere det bedre etterhvert, så er det ikke sikkert du kommer så dypt at du vil greie å ha et naturlig forhold til en mann som er lavere enn deg. Dette bør du ta med i betraktningen når du velger hva du skal gjøre. Ikke tenk idealistisk her, tenk heller realistisk. Dette er ditt problem, du har ansvar for ditt eget liv, og du har - som alle andre - rett til å ta hensyn til de traumene du har. Så gjør det Ta ansvar for deg selv, om det skulle innebære et tøft valg, så vit at du gjør det ut fra de forutsetningene du har fått servert. Som alle andre gjør med sine problemer.

[Tidus]

Jeg syns du er hverken dum eller slem.

Sånn jeg leser deg, så er det ikke egentlig høyden hans du sliter med - men høyden din. Din høyde og kroppsbygning gjør at du har vanskelig for å føle deg som "kvinne", og å se deg selv ved siden av en mann som er både lavere og spedere minner deg kontinuerlig på det.

Ser at en del både skriker "psykolog" og fordømmer for dette, "du må jobbe med deg selv" etc - men det skal du ikke bry deg om. For dette tror jeg stikker dypere enn mange i dinsituasjon har forutsetninger for å forstå. Jeg vet at mange flotte, høye jenter som hele barndommen og ungdomstiden hintes negativt og lærer seg å skjule den flott holdningen sin og gå bøyd. Forferdelig trist å se, høyreiste, fantastiske kvinner som burde hatt DEN selvtilliten slik de ser ut, isteden reduserer de seg selv til noe som unnskylder seg for å gå rundt.

Dette sitter ofte så dypt at det kan være vanskelig å egentlig bli kvitt noen gang, i beste fall tar det flere år - og for noen vil det lille alltid sitte igjen og lage krøll, uansett hvilken behandling de gjennomgår. For det er nå en gang sånn at kropp og sjel husker, vi kan prøve å endre på det i idealismens navn, men det er ikke alltid det går.

Dette gjelder for øvrig ikke bare høyde, men også andre traumer - som vi alle bærer med oss i mer eller mindre grad. Hvilket alle som velger å kritisere her bør tenke på. Dette er ikke noe værre eller mer nedrig enn andre traumer - hele forskjellen er at denne typen problem toucher borti noe veldig mange har en forutinntatt holdning til og mening om.

Det kan sikkert være mye hjelp å få i en psykolog, men som sagt, om du greier å håndtere det bedre etterhvert, så er det ikke sikkert du kommer så dypt at du vil greie å ha et naturlig forhold til en mann som er lavere enn deg. Dette bør du ta med i betraktningen når du velger hva du skal gjøre. Ikke tenk idealistisk her, tenk heller realistisk. Dette er ditt problem, du har ansvar for ditt eget liv, og du har - som alle andre - rett til å ta hensyn til de traumene du har. Så gjør det Ta ansvar for deg selv, om det skulle innebære et tøft valg, så vit at du gjør det ut fra de forutsetningene du har fått servert. Som alle andre gjør med sine problemer.

Hun er ikke spesielt høy akkurat... Ei heller lav. Pittebittelitt over gjennomsnittet er hun faktisk.

[TheSgirl]

Virker som det er mye som virken inn på deg og følelsene dine her. Dårlig selvbildet/selvfølelse,usikkerhet,distanseforhold og hans problemer med psyken til tider.

Hadde dette vært oppsummeringa av ett forhold jeg hadde vært i hadde jeg skaffet meg profesjonell hjelp og gått ut av forholdet.