Barn som nekter å sove.

[AnonymBruker]

Hei.

Jeg sitter her nå ganske fortvila. Datteren(2,5år) til samboeren min nekter å sove. Han sa at hun var kjempe lett å legge i dag og hun sov da han dro på trening. Etter at han dro har hun grått og hylt etter pappaen sin. Hun og jeg har et kjempe godt forhold og vanligvis vil hun at jeg legger hun eller kommer til meg for trøst som oftest.

Nå nektet jeg å gi juice når hun ba om det for jeg og faren har bestemt at hun kun får vann etter hun har pusset tenner. Hun løper ut av sengen, åpner døren og sier forsiktig "pappa". Når jeg kommer roper hun nei og pappa. Jeg fortalte hun første gangen at pappa er på trening, men at jeg er her. Nå legger jeg hun bare tilbake i sengen og går ut. Har vurdert å legge meg sammen med hun for å roe hun, men vil ikke komme inn i en dårlig vane med henne. Noen tips til hva jeg kan gjøre? Pappaen er rett rundt hjørnet, men dette er ikke første og hvertfall ikke siste gang jeg kommer til å være alene med hun. Hva skal jeg gjøre de gangene hun bare vil ha pappa og bare gråter? Det er så vondt å sitte her! Det er så vondt å gi hun en kald skulder også. Jeg prøver bare å følge det pappaen ønsker av rutiner. Huff, er ikke lett alltid dette her. Jeg vet innerst inne at i morgen tidlig løper hun inn i armene mine igjen og vil bare prate med meg igjen, men akkurat nå føler jeg meg udugelig og uønsket

Anonym poster: 3c94120ba45269e51b8ebda5a1383de4

[AnonymBruker]

Kan tenke meg hun tester litt grenser, hun er hvertfall i rette alderen for det.

Prøv så langt det lar seg gjøre å være konsekvent og hold på rutiner både dag og kveld.

Anonym poster: 42e26cb1beaba27a69d956eb24b0cff3

[AnonymBruker]

Kan tenke meg hun tester litt grenser, hun er hvertfall i rette alderen for det.

Prøv så langt det lar seg gjøre å være konsekvent og hold på rutiner både dag og kveld.

Anonym poster: 42e26cb1beaba27a69d956eb24b0cff3

Ja, hun gjør nok det. Er ikke sjeldent hun tester grenser med både meg og pappaen. Gjerne de første dagene vi har hun. Vi har annenhver uke. Så de første dagene der bruker vi på å sette grensene som skal være. Er ikke de største kravene vi stiller, men enkle ting som en på 2,5 burde få til. Føler meg bare så fæl når jeg må være sånn. Er utrolig glad i frøkna, og vil jo kun hennes beste og da er det ikke gøy å være "slem". Ekstra kjedelig at når vi endelig koser oss alle 3 og hun følger reglene som er så er uka over. Ingen som har noen tips til hvordan jeg kan lure hun til å sove? Har jeg tapt om pappaen går inn når han kommer hjem?

Anonym poster: 3c94120ba45269e51b8ebda5a1383de4

[Lammelåret]

Kanskje det er lurt å forberede henne på at det bare skal være dere to i kveld, f.eks en stund før faren hennes drar på trening?

[AnonymBruker]

Kanskje det er lurt å forberede henne på at det bare skal være dere to i kveld, f.eks en stund før faren hennes drar på trening?

Ja, kanskje det.. Litt redd for at hun da nekter helt å sove. Jeg var ikke hjemme da hun ble lagt i dag for jeg var ute og kjøpte inn noen ting. Det er gjerne en kamp de første dagene, og da bytter vi litt på å gå inn sånn at ingen av oss blir alt for lei og sint. Da roper hun gjerne på den som ikke har gått inn. Håper bare hun sovner snart.

Husker fra da jeg var liten så ville jeg alltid at den foreldren som ikke var hjemme skulle legge meg. Vi endte til slutt opp med å lage en avtale om at den som ikke var hjemme skulle komme og si god natt når han eller hun kom hjem. Lovte frøkna en gang at pappa skulle komme inn og si god natt når han kom hjem, men da ble han litt irritert for at jeg tvang han til å gå inn. Da hadde hun sovnet, og han var redd for å vekke hun, men et løfte er et løfte for meg. Jeg bruker alltid å gå inn til hun på mandager om jeg jobber sent og gi hun et kyss på kinnet når jeg kommer hjem. Uansett om hun sover eller ikke. Jeg syns sånne ting er viktig.

Får bare lyst til å gråte når hun holder på sånn som nå i 2-3 timer. Føler meg så håpløs.

Anonym poster: 3c94120ba45269e51b8ebda5a1383de4

[Lammelåret]

Jeg skjønner at du føler deg hjelpesløs, men dette er noe jeg tror dere bare må gjennom. Det er læring for både dere og henne. Dere vokser sammen.

[Gjest Enny]

Jeg hadde lagt meg sammen med henne. Hun trengte kanskje ekstra trøst i kveld?

[AnonymBruker]

Jeg hadde lagt meg sammen med henne. Hun trengte kanskje ekstra trøst i kveld?

Jeg vurderte det, men hun sovnet før pappaen rakk å komme hjem faktisk. Problemet nå er at pappaen ikke vil la meg være her alene mer, siden hun slo seg så vrang for noen dager siden. Er nok ekstra grunn at jeg er kvalm fordi jeg går på antibiotika nå så jeg har en litt kortere lunte, smat at jeg ikke helt klarer å bøye meg alle veier uten at noe kommer opp. Men han sa at han ikke ville tilfelle hun holdt på som sist Er ikke lett å slippe til alltid...

Anonym poster: 3c94120ba45269e51b8ebda5a1383de4

[Auroressa]

Nja og teste grenser trenger ikke og være fasit svaret.

Husker da jeg var liten så var det U-M-U-L-I-G for meg og sovne uten at mamma var hjemme eller hadde lagt meg.

Noen er bare slike.

Kanskje det du kan gjøre er og si til henne at hun kan si natta til faren på telefonen når hun legger seg? Eller at du leser et natta eventyr for henne. Da vil hun sikkert sovne, få tankene hennes vekk fra savnet.

Tror det er bedre enn og legge henne og gi henne "kald skulder" resten av kvelden.

[Gjest Trøffel]

Det er viktig å tenke med hodet og fornuften og ikke med hjertet og følelsene når barn skal oppdras. Du virker ganske usikker på det hele? Det at du er usikker og blir så lei deg kan smitte over på et barn som trenger grenser og rammer. Du kan ikke la en 2-åring bestemme sin egen leggetid/rutiner, for det har hun ingen forutsetning for å kunne få til på en bra måte.

Imidlertid hadde jeg gått inn og vært hos henne når hun hyler og gråter. Jeg hadde ikke tatt henne ut av rommet, men jeg hadde lagt meg sammen med henne til hun klarte å roe seg ned, evt sovnet. Du skriver at du er redd for å gi henne dårlige vaner men i likhet med oss voksne så har også barn dager hvor de trenger litt ekstra nærhet og kos. Det å stå steilt på at man aldri kan legge seg i senga med et gråtende barn for å trøste det, virker ganske unødvendig iskaldt i mine øyne. Hva er det man egentlig MÅ rekke; er det virkelig såå kjipt å gå glipp av 10 minutter av hotell cæsar?

Det virker som om faren er litt utrygg på deg siden hun slo seg vrang med deg en annen kveld, og dette bygger nok bare opp under usikkerheten din. Vel - det er HELT VANLIG at to-åringer slår seg vrange innimellom! Hyling, sanseløs skriking og slåing er noe de aller fleste med 2-åringer har opplevd i større eller mindre grad. DU ER INGEN DÅRLIG FORELDER, tvert om så er det tydelig at du er veldig glad i vesle snuppa.