Synes det er flaut å jogge

[AnonymBruker]

Hei

Jeg liker å trene, men klarer ikke å få meg selv ut å jogge fordi jeg synes det er flaut at folk ser meg.

Noen som har tips til hvordan jeg kan glemme at det er folk rundt meg når jeg jogger?

Vet ikke hvorfor jeg er sånn..

Anonym poster: 05fa1b707fee681800cb7ee956e8523e

[Upadiela]

Musikk på øret!

[AnonymBruker]

Musikk på øret!

Og/eller jogge et sted det ikke er så mye folk?

Anonym poster: 0ec98bb0a604162a59585ffaeb53d313

[AnonymBruker]

Jogge på steder der folk ikke kjenner deg og der det er vanlig med joggere, så skiller du deg ikke ut. Musikk, ja. Selv er jeg sånn at jeg synger med (uten stemme, bare leppebevegelser) på sangene jeg hører på når jeg passerer folk. Mulig de tror jeg er rar, men da er det i hvert fall slik at "nei, jeg, jeg jogger ikke, jeg er bare ute og synger, jeg"

Anonym poster: 078360a5d0eb30da77eadecbb7afc432

[AnonymBruker]

Det tror jeg er vanlig. Det går over etterhvert for de fleste. Jeg leste nettopp "Hva jeg snakker om når jeg snakker om løping" av Haruki Murakami, og der skriver han at han også syntes det var flaut i begynnelsen. Men han tvang seg til å jogge allikevel og da gikk det over ganske fort. Dette er en forfatter som har vært jogger og maratonløper i mange år nå.

Anonym poster: 435cd85e25b8deb28c629f0182d555f4

[Wildy]

Til å begynne med er det litt flaut. Jeg husker jeg følte at alle så på meg, og tenkte "herregud, dårlig kondis da, sånn som hun puster og peser. Rumpa hennes disser også....."

Men så begynte jeg å ta meg selv i å kjenne etter hva jeg så på og tenkte når jeg så andre som jogget, og oppdaget jo at egentlig tenkte jeg ikke noe spesielt., uansett fasong. Eller jo, jeg ble ( og fortsatt blir ) imponert over veldig overvektige som presser seg skikkelig; uansett om de går, sykler eller jogger) har lyst til å heie på de, for de gjør en kjempejobb og er knalltøffe som står på!

Treffer ofte ei ganske ung jente når jeg ute og jogger, hun springer deler av samme løype som meg. Og klaffer det slik at vi er på vei opp en bakke samtidig tar jeg meg i å prøve å trekke opp farten litt til å begynne med, for deretter å slakke av så hun kommer opp først.Og jenta springer som hun har fanden i hælene!Hun har gått ned utrolig mye siden de første gangene jeg så henne, så bra jobba.

På med skoene og ut å spring!

[Gjest "gjest"]

Jeg ser ikke problemet, ingen vil bry seg.

[Gjest *Maja*]

Det er bare en psykisk barriere som du må bryte. De fleste synes det er ukomfortabelt å gjøre noe for første gang uansett hva det gjelder.

Første gang jeg jogget ute så følte jeg også at alle stirret på meg og jeg var rød, svett og peste. Det fikk meg bare til å løpe fortere slik at de ikke fikk sett skikkelig på meg Kan lønne seg å løpe med caps for da ser ikke folk ansiktet ditt særlig godt. Tok ikke mange turene før jeg gav f... i om noen så meg jogge.

Så vet jeg jo hva jeg selv tenker hver gang jeg ser en som jogger forbi meg: "Ooooo! Nå fikk jeg lyst å løpe! For en spreking!"

[Frua]

Jeg synes også det er flaut å jogge av en eller annen grunn så jeg jogger i skogen.

[Gjest Candy Pie]

Jeg synes også det er flaut. Jeg tør ikke gå ute i gaten / offentligheten når jeg ser ut som en dass ( mer enn vanlig)

Derfor liker jeg skogen.

Jeg må gå litt for å komme dit, og det er litt kjipt. Bor på et lite sted hvor mange er innfødte på en måte, føler ikke jeg har noe her å gjøre og jeg er ganske sikker på at skravla går etter jeg har gått forbi...

I skogen har jeg begynt å jogge litt nå. Synes folk er mye hyggeligere der. Flere av de jeg møter hilser og smiler.

Har begynt å tenke sånn at jeg tross alt ikke ser så vannvittig annerledes ut enn folk flest, selvom jeg ofte tror jeg gjør det. Er så vanskelig å si.

Men hjelper MYE å ha med en av hundene. Da slipper jeg å tenke sånn at folk tenker på hva jeg gjør og at jeg ikke har rett til å være der...hunden min må jo få turer.

Da er det bare det at han store kan bli litt vanskelig når vi møter på store hunder, og da blir jeg stresset for at folk skal bli irriterte om hunden min drar oss bort for å hilse. Skal ikke være lett

[Gjest Uanonymbruker]

Jeg jogger tidlig tidlig om morgenen eller sent på kvelden. Er nok en vane jeg la på meg da jeg var feit.

<---- gladtjukk smiley :D

[Gjest "gjest"]

Jogging før frokost ligner noe ja.

[super-s]

Jeg også synes det er litt flaut. Men har begynt å trene på et treningssenter på sykehuset som er gratis for oss som er pasienter der, og håper på å få bedre kondis snart så jeg kan jogge ute. Litt flaut å jogge når jeg sikkert ikke klarer å jogge 20m engang uten å nærmest dø!

[Gjest "gjest"]

Rammstein på øret og gode sko, da går det så det suser.

[Gjest Bell]

Jeg har også en tendens til å "gjemme meg" litt når jeg jogger. Hater når jeg treffer kjentsfolk som vil stoppe og prate. La meg få svette og være rød som en tomat i fred, takk!

Det beste er å jogge om høsten synes jeg når det blir tidligere mørkt ute. Da føler man seg mye mer skjult. Nå på sommeren drar jeg singleten godt over rumpa, musikken på full guff og bare overser biler og mennesker jeg passerer. Funker greit

Når jeg tenker meg om så bryr jeg meg aldri noe spesielt om andre som jogger. Kikker aldri på rumpa eller noe sånt Tenker kun at de er flinke!