"Større" barn på 3-6 år som får totalt skrikeanfall - hva gjør man?

[AnonymBruker]

Sitter nå og hører på en unge i nabolaget som har et skikkelig skrikeanfall, ei jente på kanskje 5 år eller noe slikt.

Det er av den typen hvor de skriker enormt høyt og lenge, og gråter om hverandre mens en voksen prøver å roe dem ned helt uten effekt.

Hva er beste måte å håndtere en sånt skrikeanfall? "Ignorere" oppførselen, prøve å få dem til å fortelle hva som er galt, (kjefte/irettesette virker jo åpenbart aldri, da virker de jo bare å skrike enda høyere om mulig)......

Dette kan jo skje i ulike situasjoner. Ved ting som er urimelig(søskenkrangel, får ikke viljen sin over småting etc), da hadde jeg følt det var riktig å ignorere der og da.

Men si at dette skjer ved levering i barnehage/barnevakt/når man må dra fra dem litt/noe de ikke virker å ha lyst å gjøre men så de faktisk må gjøre etc.

Hva da? Hvordan roer man ned den ekstremt intense skrikingen på best mulig måte?

Anonym poster: d7145b2269a9027a9e9ff89ce3362a1e

[Sulosi]

Det kommer an på så mye at det er vanskelig å svare på. Bla hvorfor barnet skriker, hvordan foreldrene har håndtert skrikingen tidligere, om barnet har andre problemer eks. sykdom, barnets modenhet osv.

Eks min gutt kunne i den alderen ha noen ekstreme skriketurer uten at jeg forsto hva det var han skrek for. Etter at vi fant ut at han hadde en spesifikk språkvanske og forsto hvordan han tenkte, at han var opphengt i regler ol og hadde problemer med å sette ord på ting så forsvant skrikingen.

[Leeloo]

Min datter kan en sjelden gang få skikkelig sinneanfall, hun er nå seks. De kommer som regel hvis hun føler seg urettferdig behandlet, blir flau, noe ikke ble slik hun tenkte, og en sjelden gang for å trasse igjennom noe. Da er det ikke mulig å nå inn til henne (bortsett fra hvis hun får viljen sin kanskje, men det skjer ikke, da hadde vi hatt anfall hver dag).

Hvis det er andre til stede bærer jeg henne inn på et annet rom, og så spør jeg om hun vil at jeg skal bli der sammen med henne, eller om hun vil være fred (får som regel bare hyl til svar, men vil ikke bare gå fra henne). Det er ikke snakk om timeout, men det er ikke aktuelt å la henne hyle slik sammen med andre. Så går jeg tilbake til det jeg holdt på med og lar henne hyle seg ferdig. Som regel går det på et eller annet tidspunkt (kanskje etter ti min) over fra "hyyyyyl" til "mamma", da vet jeg hun er tilsnakkendes igjen og da går jeg inn til henne og trøster og prater om hva det var som ble så feil (i hennes hode). Jeg kjefter ikke på henne, det er lov å bli sint, hadde det skjedd hver dag hadde det vært noe annet. Det eneste er hvis hun slår etter oss eller kaster ting rundt seg, det blir ikke akseptert. Det er som regel bare hvis det blir litt mye på en gang at det skjer.