Kutt i øyenbrynet - Barnevakt

[AnonymBruker]

Igår var jeg og kjærester barnevakt for fadderbarnet mitt... Hun er 13 mnd nå, og går og løper rundt... Vi satt ute og hun klatret i en lav kurvstol, skulle plutselig ut og gjorde ikke slik hun pleide (snu seg rundt for å åle seg ned), men ho forsøkte å skli ned... dermed falt hun, og traff bordkanten (kurvbord med glassplate oppå).. Fikk et kutt på ca 1 cm ved øyenbrynet.. tror ikke det er så ille som det så ut i begynnelsen.. For ei tøff jente, nesten ikke hyl og grin.. fikk vasket og plastret..

men jeg føler meg så fæl.. at det skjer når man sitter barnevakt.. Klandrer foreldrene deg innerst inne, eller skjønner de at slikt kan skje når som helst?

Anonym poster: 738a92b63964baf12d0fa5091f607246

[Gjest Gjest]

Det kunne like gjerne skjedd når foreldrene var der, jeg hadde ikke klandret deg ihvertfall. Barn utforsker, og det må de få lov til

[Gjest Gjest]

Svigerinnen min passet ofte barna mine når de var små og èn gang trodde hun at datteren min, som var ett år da, hadde fått i seg en sigarettsneip, så da måtte de på legevakta og pumpe henne. Da sønnen min var to, datt han og traff et glass med hånen og kuttet seg på et par fingre.

Når han var 6 år så brakk han benet hos henne.

Jeg klandrer ikke henne for noen av episodene, men vi har så klart tullet med det opp igjennom årene...

[AnonymBruker]

Det er slike ting som skjer med barn, det var bare en tilfeldighet at det var du som hadde ansvaret når det skjedde.

Anonym poster: 8b87efd0fd3b33b49e6f1b3ae95c4d42

[Gjest Vivien]

...

[Gjest Doh]

Det samme skjedde første dagen jeg var dagmamma for nevøen min (var dagmamma en mnd fra han var ett år). Gikk på trynet rett i hjørnet på sofabordet og fikk seg et skikkelig kutt over øyet. Heldigvis var jeg ikke alene, så en fikk ringt mammaen mens jeg trøsta og prøvde å forhindre at han fikk blod i øyet. Så måtte mammaen komme hjem siden vi ikke hadde bilsete, og så dro vi til legen sånn at såret ble limt og stripsa. Jadda, kjempefin første dag som dagmamma.... Men det er jo sånn som skjer og jeg fikk jo lov å ha han den neste mnd så tror nok ikke noen klandra meg (eller de to andre som var der)

[AnonymBruker]

Igår var jeg og kjærester barnevakt for fadderbarnet mitt... Hun er 13 mnd nå, og går og løper rundt... Vi satt ute og hun klatret i en lav kurvstol, skulle plutselig ut og gjorde ikke slik hun pleide (snu seg rundt for å åle seg ned), men ho forsøkte å skli ned... dermed falt hun, og traff bordkanten (kurvbord med glassplate oppå).. Fikk et kutt på ca 1 cm ved øyenbrynet.. tror ikke det er så ille som det så ut i begynnelsen.. For ei tøff jente, nesten ikke hyl og grin.. fikk vasket og plastret..

men jeg føler meg så fæl.. at det skjer når man sitter barnevakt.. Klandrer foreldrene deg innerst inne, eller skjønner de at slikt kan skje når som helst?

Anonym poster: 738a92b63964baf12d0fa5091f607246

Slikt som skjer med barn. Barnet kunne ramlet, brekt ei hånd, kuttet finer osv. 1 cm kutt, så hadde jeg kansje vurdert å ringe legevakten og spurt om det måtte syes.

Anonym poster: 29dde17c40f561d663ff18498691ad24

[Gjest pysepusen]

Sånt skjer Jeg hadde ikke tenkt noe mer på det om det var min gutt.

[plix]

Ja absolutt helt vanlig, og barn "må" jo gjennom sin del av skrubbsår og kutt på veien til voksenlivet Så lenge foreldre og barnevakt holder seg rolig og oppfører seg deretter, så går alt seg til Vet om et par som setter jord og himmel i bevegelse, roper og er redd når barnet faller litt. Den ungen er veldig redd for å løpe, for å si det sånn.. Litt off topic, men følte for å nevne dette

Du trenger nok ikke uroe deg, bare slapp av og håp foreldrene gjør det samme

[Gjest Enny]

Barnet mitt på to år har kommet hjem fra bhg med kraftige blåmerker og sår, uten at de vet hva som har skjedd. DA blir jeg irritert for det gir meg signal om at de ikke passer godt nok på barna og at de ikke er der for å trøste når de har slått seg.

Hadde hun kommet hjem med skader der jeg vet hun hadde blitt i varetatt, så hadde det ikke gjort meg noe. Uhell skjer hele tiden med små barn.

Endret 17. juli 2012 av Enny

[Sulosi]

Husker jeg og broren min hadde tanten vår som barnevakt. Typen hennes var vi veldig glad i og han hadde kjøpt gaver til oss, jeg fikk en dukke og min bror (som var eldre enn meg) fikk en kniv som jeg nesten kutta av hele fingeren på samme kvelden. Mamma ble aldri sur men tante snakker enda om hvor redd hun var den gangen.

[AnonymBruker]

Barnet mitt på to år har kommet hjem fra bhg med kraftige blåmerker og sår, uten at de vet hva som har skjedd. DA blir jeg irritert for det gir meg signal om at de ikke passer godt nok på barna og at de ikke er der for å trøste når de har slått seg.

Hadde hun kommet hjem med skader der jeg vet hun hadde blitt i varetatt, så hadde det ikke gjort meg noe. Uhell skjer hele tiden med små barn.

Barnet mitt har ofte skrubbsår og merker jeg ikke aner hvordan han har fått, men jeg passer jo på han fordi og trøster han om han gråter. Det er ikke en selvfølge at barnet har spesielt vondt selvom det blir sår eller merke etterpå.

Anonym poster: 8b87efd0fd3b33b49e6f1b3ae95c4d42

[Gjest Enny]

Barnet mitt har ofte skrubbsår og merker jeg ikke aner hvordan han har fått, men jeg passer jo på han fordi og trøster han om han gråter. Det er ikke en selvfølge at barnet har spesielt vondt selvom det blir sår eller merke etterpå.

Anonym poster: 8b87efd0fd3b33b49e6f1b3ae95c4d42

Selv om ditt barn får lett sår og blåmerker, trenger det ikke bety at andre får det.

[sol87]

Husker jeg og broren min hadde tanten vår som barnevakt. Typen hennes var vi veldig glad i og han hadde kjøpt gaver til oss, jeg fikk en dukke og min bror (som var eldre enn meg) fikk en kniv som jeg nesten kutta av hele fingeren på samme kvelden. Mamma ble aldri sur men tante snakker enda om hvor redd hun var den gangen.

Akkurat det å gi bort en kniv var kanskje ikke det mest ansvarlige da, men alle kan vel gjøre en feil, spesielt ivrige onkler som kanskje ikke har fått barn selv ennå. Godt det gikk bra!

[AnonymBruker]

Selv om ditt barn får lett sår og blåmerker, trenger det ikke bety at andre får det.

Nå sa jeg vel ingenting om at barnet mitt fikk det?

Mente bare at det er ikke alltid barn gråter selvom de får vondt, det er ikke sikkert de bryr seg så veldig engang hvis de er midt oppi noe. Kanskje barnet ditt er "tøffere" i barnehagen enn hjemme f.eks?

Anonym poster: 8b87efd0fd3b33b49e6f1b3ae95c4d42

[Gjest Enny]

Nå sa jeg vel ingenting om at barnet mitt fikk det?

Mente bare at det er ikke alltid barn gråter selvom de får vondt, det er ikke sikkert de bryr seg så veldig engang hvis de er midt oppi noe. Kanskje barnet ditt er "tøffere" i barnehagen enn hjemme f.eks?

Anonym poster: 8b87efd0fd3b33b49e6f1b3ae95c4d42

Nå var det ikke meningen å vri dette over på mitt barn. Poenget mitt var at det viktigste er at barnet mitt blir passet på og trøstet når andre har ansvar for henne. Uavhengig av hva som måtte skje.

[AnonymBruker]

Takk for gode tilbakemeldinger Foreldrene tok det fint, fikk et koselig bilde av snuppa dagen etter med et litt hovent øye og et stort smil <3

Anonym poster: 738a92b63964baf12d0fa5091f607246

[Gjest Kristine]

Takk for gode tilbakemeldinger Foreldrene tok det fint, fikk et koselig bilde av snuppa dagen etter med et litt hovent øye og et stort smil <3

Anonym poster: 738a92b63964baf12d0fa5091f607246

Så bra da<3

[AnonymBruker]

Helt ærlig hadde jeg blitt irritert over uhell som skyldes at barnevakt var uoppmerksom, sløv eller ikke var forut for situasjonen. Da mine tvillinger var på den alderen var de superaktive, kunne gå og prøvde seg hele tiden på ting de ikke klarte og var generelt uforutsigbare. Jeg ville ikke latt et barn prøve å klatre i en stol ved ett glassbord uten at jeg sto rett bak rett og slett fordi bordet kunne knust og ting kunne gått riktig ille! Jeg er ikke redd for kule og blåmerker, knall og fall. Det hører med og de lærer mye av dette, men noen farer er det likevel lurt å prøve å unngå.

Anonym poster: 1241a2cb9b7c8f4cdea6b29077d02a2c