Kvinner som liker "tøffelhelter"

[Gjest Carolinka]

Kvinner med alt for stort bein i nesa som tydelig dominerer og bestemmer i forholdet og en mann som er litt stille og veldig føyelig. Det finnes mange slike par, men vil kvinnene i slike forhold innrømme at dem liker det slik?

Hva med menn som er tøffelhelter, hvorfor blir dem slik? Dårlig selvtillit?

[AnonymBruker]

Noen menn liker å bli sjefet over og noen kvinner liker å sjefe. Jeg ser ikke problemet.

Anonym poster: ae218a06a78ba68fd5a53664d0e7b451

[Gjest BM2]

Kvinner med alt for stort bein i nesa som tydelig dominerer og bestemmer i forholdet og en mann som er litt stille og veldig føyelig. Det finnes mange slike par, men vil kvinnene i slike forhold innrømme at dem liker det slik?

Hva med menn som er tøffelhelter, hvorfor blir dem slik? Dårlig selvtillit?

Oppvokst hos alenemødre.

[skreppamedleppa]

Det finnes så mange definisjoner av tøffelhelter har jeg forstått av å vanke på kg. Er tøffelhelt det samme som en myk mann?

”På 1970 tallet oppstod betegnelsen «myk mann » om en følsom og forståelsesfull, ofte politisk radikal mann som i motsetning til egoistiske «machomenn » og gammeldagse «familieoverhoder», var for likestilling mellom kjønnene og deltok aktivt i familieliv, hus- og barnestell. Begrepet var ikke nedsettende som «tøffelhelt».”

Eller mener mann om tøffelhelt det samme som rollefiguren Richard, mannen til Hyacinth Bucket i den britiske komiserien "Høy på pæra" eller Kjell i Olsenbanden-filmene.

Jeg skjønner ingenting av de som ønsker seg bad boys, ”alfa menn” etc. Jeg liker kvaliteter i en mann som gjør at han ikke er redd for å vise følelser, som kan le, banne om fotballlaget hans rykker ned, og som kan vise sorg eller tristhet ved tårer. Er det en tøffel? I forhold til definisjonen til mange (spesielt her inne) så er det vist det. Men det i seg selv gjør ikke at jeg liker å sjefe over mannen på samme måte som jeg ikke liker å bli sjefet med.

Jeg er overlykkelig begeistret for at jeg lever i den tiden jeg lever i. Det var tross alt andre boller før i tiden og mannen hadde sin dominans mens kvinnene alltid skulle tilbringe tiden enten på kjøkkenet, i sofaen sittende å sy eller i hagen og rydde bort ugress fra en overfylt grønnsakshage.. jeg hadde druknet meg selv i oppvask kummen hadde jeg måtte levd slik. Dramatisk selvmord omringet av zalo bobler.

Om man mener ”tøffelhelt” i sin ytterste mening som en som utsletter seg selv for sin “kjære”. Som lar dama dominere han totalt og ikke lenger tørr å si sin egen mening og gjøre ting de helst vil gjøre fordi de er redd for hva dama sier. En som dropper venner og familie for å tekkes sin kjæreste og som lever sitt liv gjennom henne. En som kjell i Olsenbanden-filmene eller Richard i "Høy på pæra" så kan jeg forstå hvorfor du er nysgjerrig, men det er vel det samme som å spør om hvorfor noen kvinner velger bad boys? Man liker vel det man liker om man liker å bli kuet eller liker å kue.

Om tøffelhelt derimot vil si å lage mat, ikke sjefe over meg, vise at han ikke er en robot men faktisk har følelser, ikke føler for å markere seg ved å pisse sin makt over meg og ikke er familiens overhode så har jeg ingen problem med å si at jeg har bein nok i nesen til å innrømme at jeg liker en tøffel. Derimot liker jeg at samboeren har sine egne meninger og står opp for seg selv, men jeg tror definisjonen av tøffel forandrer seg fra menneske til menneske og fra tid til tid. Jeg har hørt at menn blir omtalt som tøffel fordi de ikke ble med ut på byen når kona hadde 40 i feber, eller om menn som liker å lage mat for kjæresten sin, så tenker jeg hva er galt med det?

Endret 16. juli 2012 av skreppamedleppa

[Gjest Carolinka]

Skreppamedleppa:

Fint innlegg.

Ja, det er jo mange definisjoner av tøffel. Jeg tror "tøffel" kan brukes litt nedsettende av kompiser, når den ene f.eks. velger dama en helg foran å gå å drikke seg drita med dem... F.eks. når hun har 40 i feber som du sier. Husker når kjæresten min fikk seg dame (meg), så var det flere som spøket med at han var blitt "tøffel", siden han prøvde komme seg unna deres litt vel harde fest-tendenser. Synes egentlig ikke slike kompiser er så greie. Synes oppmuntring og medglede for at en kompis finner seg dame, heller er på sin plass.

Når jeg tenker "tøffel", så tenker jeg ikke på en som lager mat og hjelper til med huslige ting.

Min oppfattelse av en "tøffel" blir kanskje mer en "pusling". En som lett lar seg mentalt overkjøre, føyer seg hele tiden og sjelden eller aldri argumenterer for egne ønsker. Han har for mye respekt for damen, i forhold til det han ser at HUN gjengjelder HAM. Han er ikke autoritær eller kan sette seg ordentlig i respekt, og har kanskje lett følt seg (litt) usikker eller "hakket på" på f.eks. en manne-arbeidsplass med menn "fyr i munntøyet".

Noen ser kanskje ikke "mannen" i slike menn, men det betyr heller ikke at det totalt motsatte er noe bedre. (Altså den respektløse "bad boyen" som sitter med beina på bordet, fjernkontrollen i handa og kommandoene løst på tunga.)

Men om man skjærer alt ned til ren seksualitet og tiltrekkelse, så liker jeg personlig en som har en autoritær personlighet (innenfor visse grenser selvsagt) , enn en som har motsatt som tøffelen. Og derfor når det kommer til fysisk og psykisk tiltrekkelse så vil omså (dessverre) bad boyen vinne når det kommer til de "feminine" jenter/kvinner. Altså, om man utelukket all fornuft. (Sier ikke at dette vil stemme med alle kvinner.)

Om en dame vil ha en "tøffel" som er lett å overkjøre, og begge liker det slik, så er jo det selvsagt greit. Og omvendt.

Jeg tenker litt på begrepene maskulin og feminin, som i ytterkantene kanskje kan defineres som "pågående, tøff" og "tilbaketrekkende, forsiktig" kan spille inn, og at dette er hips om haps i kvinner og menn og at motsetninger tiltrekkes. Kanskje litt vanskelig å forstå hva jeg mener, men. Artig å filosofere om d, vertfall.

[Katniss]

Jeg innrømmer glatt at jeg foretrekker normale menn, vil gjerne ha det som samfunnet kaller "tøffel". Jeg ser på bad boys og genrelt det nåværende mannsidealet som menn med Napoleon komplekser.

[skreppamedleppa]

Skreppamedleppa:

Fint innlegg.

Ja, det er jo mange definisjoner av tøffel. Jeg tror "tøffel" kan brukes litt nedsettende av kompiser, når den ene f.eks. velger dama en helg foran å gå å drikke seg drita med dem... F.eks. når hun har 40 i feber som du sier. Husker når kjæresten min fikk seg dame (meg), så var det flere som spøket med at han var blitt "tøffel", siden han prøvde komme seg unna deres litt vel harde fest-tendenser. Synes egentlig ikke slike kompiser er så greie. Synes oppmuntring og medglede for at en kompis finner seg dame, heller er på sin plass.

Når jeg tenker "tøffel", så tenker jeg ikke på en som lager mat og hjelper til med huslige ting.

Min oppfattelse av en "tøffel" blir kanskje mer en "pusling". En som lett lar seg mentalt overkjøre, føyer seg hele tiden og sjelden eller aldri argumenterer for egne ønsker. Han har for mye respekt for damen, i forhold til det han ser at HUN gjengjelder HAM. Han er ikke autoritær eller kan sette seg ordentlig i respekt, og har kanskje lett følt seg (litt) usikker eller "hakket på" på f.eks. en manne-arbeidsplass med menn "fyr i munntøyet".

Noen ser kanskje ikke "mannen" i slike menn, men det betyr heller ikke at det totalt motsatte er noe bedre. (Altså den respektløse "bad boyen" som sitter med beina på bordet, fjernkontrollen i handa og kommandoene løst på tunga.)

Men om man skjærer alt ned til ren seksualitet og tiltrekkelse, så liker jeg personlig en som har en autoritær personlighet (innenfor visse grenser selvsagt) , enn en som har motsatt som tøffelen. Og derfor når det kommer til fysisk og psykisk tiltrekkelse så vil omså (dessverre) bad boyen vinne når det kommer til de "feminine" jenter/kvinner. Altså, om man utelukket all fornuft. (Sier ikke at dette vil stemme med alle kvinner.)

Om en dame vil ha en "tøffel" som er lett å overkjøre, og begge liker det slik, så er jo det selvsagt greit. Og omvendt.

Jeg tenker litt på begrepene maskulin og feminin, som i ytterkantene kanskje kan defineres som "pågående, tøff" og "tilbaketrekkende, forsiktig" kan spille inn, og at dette er hips om haps i kvinner og menn og at motsetninger tiltrekkes. Kanskje litt vanskelig å forstå hva jeg mener, men. Artig å filosofere om d, vertfall.

jeg synes også slike ting kan være artig å filosofere litt om. jeg så en tråd på samlivs forumet i dag som jeg var tenkt å svare på om "hvor feminin/maskulin er du og kjæresten og hvor viktig er det for at forholdet skal fungere?" Jeg begynnte på et svar i den tråden som lød noe slikt som dette "for å si som en artist sa for noen år siden: jeg er først og fremst en artist, ikke først og fremst kvinne. Jeg er først og fremst et menneske så en kvinne. Det ble til at jeg ikke svarte, men jeg svarer deg med de samme ordene.

Jeg kunne aldri hatt en autoritær person en som klasker pikken i ansiktet mitt hver gang han vil si meg noe. Det inntriserer meg null niks, nadda skvadda. Den typiske tøffelen har jeg heller ikke inntresert meg for men mellom pest og kolera tar jeg tøffelen. Det var litt ironisk her på singel forumet for en stund siden da jeg så overskriften "jeg er blitt såret av en bad boy" eller noe i den duren og jeg klarte liksom ikke å finne den store sympatien i meg men tenkte "hmm din bad boy dating gjorde at du ble behandlet dårlig av en dårlig mann, det kom som et sjokk, jeg er rystet". Jeg skrev det ikke, det holdt med tanken.

Jeg er i et forhold nåhvor gjensidig respekt, gjensidig kjærlighet og gjensidig tilit er grunnmuren. Og når alt strippes ned til det enkle så er det en slik mann jeg tiltrekkes av

Jeg tror alle mennesker har maskuline ogg feminine egenskaper men vi har nok mer av den den ene enn den andre.

"pågående, tøff" og "tilbaketrekkende, forsiktig" om dette er maskuline vs feminine egenskaper så tror jeg at jeg er en klassisk andrgyn type. Og hvilken typer vi blir tiltrukket av, vel jeg ønsker meg egenskaper som gjør at jeg blir behandlet med respekt, med omsorg og med genuin interesse av kjærlighet. Vi diskuterer i forholdet også, men hvem som "trekker" seg kommer ikke an på hva vi har mellom beina men hva vi diskuterer og hvem som har det gylne poeng, å gi og å ta.

At det alltid har vært forståelig og attraktivt med menn som pisser sin makt, autoritet og respekt over på sin puslete og usikre kone mens den andre veien har alltid blitt sett på som komisk skjønner jeg ikke, sikkert på lik linje som du ikke skjønner tøffel mannen. og jeg tror også vår kunnskap har noe med hva vi tiltrekkes av. Og det går sikkert an å finne ut hvorfor vi tiltrekkes av det vi gjør, men akkuratt her så har jeg egentlig bare tenkt som så "det enkleste er ofte det beste" og bare godtatt at jeg ønsker meg en mann som er god, ikke bad.

Endret 19. juli 2012 av skreppamedleppa