Noen her som har barn med ADHD?

[AnonymBruker]

Jeg har en datter på 2.5 år. Jeg tror vel egentlig ikke hun har ADHD, men bare at noen tilfeldige kombinasjoner av personlighet, det at hun er vanskelig å legge osv kan få meg til å lure bitte litt.

Hun er som sagt vanskelig å legge. Fra hun var liten (eller mindre får jeg vel si daa..) har vi hatt faste leggge rutiner med pusse tenner, vaske seg osv på badet også legge oss i senga. Så synger vi litt eller forteller historie. Bare at dette aldri har fungert da. Kan ligge der inne med henne i noen timer før hun sovner til tross for at hun er super trøtt. Trenger jo ikke nevne opp alt vi har prøvd ang dette med legging, men vi har prøvd ALT vil jeg tro...

Hun er ekstremt hyper og rampete til tider. Blir også super super sinna og har omtrent noen sinne anfall for små små fille ting. Om hun har vært på potta, og vi har helt det i do, kan hun for eks bli super sur om jeg drar ned og ikke henne. Selvom hun kanskje hadde begynt med noe annet og så ut til å være i andre tanker så blir hun sånn. Er liksom ikke sånn at hun blir sur hvis hun ikke får det som hun vil på en måte. Er mer hvis ting ikke ble som hun hadde tenkt seg.

Men som sagt, slik som dette er vel de fleste unger! Og helt sikkert ikke noe unormalt med dette akkurat. Samtidig som jeg syns enkelte av tingene blir værre og værre. Vi har prøvd å tenke om det er noe vi gjør feil, og ikke noe stikker dypere enn å tvile på sin egen barneoppdragelse. Men vi har alltid stått på kravene og ingen ting tilsier at vi har skjemt henne bort slik at hun har fått dårlig oppførsel..

Men, av nyskjerrighet.. Hvordan oppdaget dere ADHD på deres små barn??

Anonym poster: 61b911bb14ae1cbb46f6d25f3c8e2499

[AnonymBruker]

Har ikke barn selv men vet at det er vanligst at det oppdages ADHD i skolealder fordi det er da det setts ordentlige krav til barna om å lære, og som 2,5 år er det umulig å vite om datteren din har ADHD. Noen får ikke diagnosen før de er voksne, spesielt kvinner, så bra at du tenker på det men ikke tenk for mye på det heller. Mange 2-3-åringer har mye energi og rampete uten å ha ADHD, det er typisk trassalder.

Selv ba jeg om å få lov å legge meg og sov MYE som barn, og hadde aldri noen trassperiode, har ADHD. Var alltid en snill unge. Men mine foreldre har sagt at jeg var mye bekymret og født med dårlig selvtillit, nektet å do-trene og lære å snakke, hehe. Jeg var "annerledes" hele tiden, men ikke typisk ADHD-unge som løper rundt og gjør ugang.

På skolen så vil man oppdage konsentrasjonsvansker til tross for at ADHD-unger ofte er smarte, kanskje atferdsvansker og hyperaktivitet. Men selvsagt er det medfødt og kan oppdages tidligere.

Ei venninne av meg har ei datter som var veldig vanskelig i 2-års alderen, det var et mareritt å mate henne og legge henne. Jeg var ofte vitne til det. Jeg ble overbevist om ADHD, men nå er hun kjempe rolig og snill, hun er 4 år.

Anonym poster: 84ef72b6b185054b9b763965650d4397

[StjernePerle]

Har ikke barn selv men vet at det er vanligst at det oppdages ADHD i skolealder fordi det er da det setts ordentlige krav til barna om å lære, og som 2,5 år er det umulig å vite om datteren din har ADHD. Noen får ikke diagnosen før de er voksne, spesielt kvinner, så bra at du tenker på det men ikke tenk for mye på det heller. Mange 2-3-åringer har mye energi og rampete uten å ha ADHD, det er typisk trassalder.

Selv ba jeg om å få lov å legge meg og sov MYE som barn, og hadde aldri noen trassperiode, har ADHD. Var alltid en snill unge. Men mine foreldre har sagt at jeg var mye bekymret og født med dårlig selvtillit, nektet å do-trene og lære å snakke, hehe. Jeg var "annerledes" hele tiden, men ikke typisk ADHD-unge som løper rundt og gjør ugang.

På skolen så vil man oppdage konsentrasjonsvansker til tross for at ADHD-unger ofte er smarte, kanskje atferdsvansker og hyperaktivitet. Men selvsagt er det medfødt og kan oppdages tidligere.

Ei venninne av meg har ei datter som var veldig vanskelig i 2-års alderen, det var et mareritt å mate henne og legge henne. Jeg var ofte vitne til det. Jeg ble overbevist om ADHD, men nå er hun kjempe rolig og snill, hun er 4 år.

Anonym poster: 84ef72b6b185054b9b763965650d4397

Hei du! Tusen takk for kjempe flott svar! ADHD opptrer jo så forskjellig hos alle så det er jo vanskelig å si mange ganger. Datteren min har ikke konsentrasjonsvansker, noe som nesten uten unntak følger med denne diagnosen. Hun har til og med lært seg masse engelsk alt nå bare ved å se på Peppa Pig på Youtube osv. Hihi..

Så nei, jet tror vel ikke hun har noe sånt. Hun er sikkert bare slik da. Være veldig aktiv og vanskelig helt siden hun var baby. Vært tidlig ute med alt og har aldri kunnet sitte i ro og må ha stimuli hele tiden. Det positive er at vi via helsestasjon og barnehagen har fått vite at hun ligger langt foran de andre på samme alder. Så da har alt det slitsomme tjent til noe godt i alle fall hehe..

[StjernePerle]

Meg som svarte over som var TS forresten!

[StjernePerle]

Og glemte å tilføye at en av grunnene til at jeg også lurte var fordi ei jeg kjenner som har en sønn som i dag riktig nok er 22 år, hun sa til meg at når hun tenker tilbake fra når han var så liten kunne hun alt da se symptomer. Men de tenkte ikke over det fordi han var så liten..

[AnonymBruker]

Jeg fikk diagnosen min som 28 år fordi ingen hadde oppdaget mine konsentrasjonsvansker, fikk kjeft hele skolegangen fordi jeg var fjern og "tunglært" men også smart. Ble oppfattet som lat, ikke noe annet. Mine foreldre nektet nesten å tru meg når jeg fortalte at jeg skulle utredes for ADHD, "du har jo ingen konsentrasjonsvansker". Skolen skjønte at det var noe men ikke hva og sa det aldri til mine foreldre. Skjønte ikke selv at jeg har konsentrasjonsvansker før jeg var ca 22 år, tok nesten 6 år før jeg spurte om å bli utredet fordi jeg fryktet å ikke bli trudd fordi jeg er egentlig ganske smart. Og jeg har store konsentrasjonsvansker, trudde at jeg bare hadde dårlig hukommelse og var mindre smart. Men har høyere iq enn gjennomsnittet men elendige karakterer fra skolen. Husker at jeg ikke fulgte med på skolen, men skjønte ikke selv at det var konsentrasjonsvansker, trudde som sagt bare at jeg var mindre smart. selv om jeg skjønte jo alt jeg fikk med meg.

Så du vet jo ikke helt sikkert om datteren din har konsentrasjonsvansker, umulig å vite når man er bare 2,5 år og du ser ikke tankene hennes. I den alderen kunne foreldrene mine gi meg noen leker og der satt jeg "konsentrert" og lekte alene i en evighet. I min egen ADHD-verden. At man er fjern kan oppfattes som konsentrert men kan være helt motsatt.

Jeg er ikke hyper da, for å ha det sagt

Anonym poster: 84ef72b6b185054b9b763965650d4397

[AnonymBruker]

Forresten så finnes det en ADHD diagnose med kun hyperaktivitet, ikke konsentrasjonsvansker. Akkurat som at det finnes en uten hyperaktivitet, som min

Anonym poster: 84ef72b6b185054b9b763965650d4397

[StjernePerle]

Takk for enda fler svar dere

Nettopp dette som gjør det vanskelig, at det kan være helt forskjellig fra barn til barn!

[mirama]

Det er umulig å vite om et barn har ADHD ved to års alder. Mange trasser og er veldig hyperaktive i denne alderen, men de roer seg ofte når de blir litt eldre. Min sønn var et mareritt å ha med å gjøre fra han var 1 til han var to år. Nå blir han snart tre, og har roet seg betraktelig ned. Nå kan vi gå på butikken og reise på lengre kjøreturer uten et eneste trassanfall, og han kan sitte i ro lenge å leke. Han er også snill som et lam når vi treffer andre, og også i barnehagen. Når han var yngre var jeg nesten overbevist over ADHD, men nå er jeg overbevist om at han ikke har det

[Celtic Heart]

Forresten så finnes det en ADHD diagnose med kun hyperaktivitet, ikke konsentrasjonsvansker. Akkurat som at det finnes en uten hyperaktivitet, som min

Anonym poster: 84ef72b6b185054b9b763965650d4397

Kunne du vært så vennlig å linke til hvor du har funnet dette?

Jeg har lest mye rundt adhd, siden jeg selv har 2 barn med diagnosen. Uansett hvilken artikkel, bok ol jeg har lest er konsentrasjonsvansker hovedingrediensen i adhd. Jeg søkte kjapt, men fant ikke noe rundt adhd uten konsentrasjonsvansker.

For å svare på det ts spør om: Min eldste har vi alltid sett at det var noe i "veien". Han fikk diagnosen adhd da han var 4 og asperger syndrom da han var 9. Yngstemann ble testet for å utelukke adhd da han var 8 (trodde her det var non-verbale lærevansker og grensetestende barn) og det viste seg at han hadde adhd.

Hos eldstemann var det jo asperger som slo ut allerede da han var liten. Det skal være ekstrem adhd hvis du merker det før fra 5 år og oppover.

[Haribo]

Celtic Heart,kan jeg spørre hva slags symptomer din sønn med aspergers hadde da han var liten?

[Celtic Heart]

Celtic Heart,kan jeg spørre hva slags symptomer din sønn med aspergers hadde da han var liten?

Han var ekstremt opptatt av at ting skulle gjøres i rett rekkefølge. Hvis man byttet plass på noe, byttet han det tilbake. Han var lite kosete, ble stiv når noen rørte han. Han kunne sitte opptil 2 timer å se på t-banene som kjørte forbi og grave uoppmerksomt på samme flekk i sandkassa. Alt dette før han var 2 år.

Det var sikkert flere ting også, men mye har jeg blitt vant til og tenker ikke så mye over og mye har man glemt. Gutten er i dag 12 år.

[AnonymBruker]

Kunne du vært så vennlig å linke til hvor du har funnet dette?

Jeg har lest mye rundt adhd, siden jeg selv har 2 barn med diagnosen. Uansett hvilken artikkel, bok ol jeg har lest er konsentrasjonsvansker hovedingrediensen i adhd. Jeg søkte kjapt, men fant ikke noe rundt adhd uten konsentrasjonsvansker.

Har både hørt og lest om det, en stund siden så kommer ikke på i farten hvor, men sjekk diagnosesystemet ICD-10. http://finnkode.kith...el|2613725|flow F90 er ADHD, F90.1 er hyperaktiv, og jeg har F90.8 i mine papirer. (hvis linken ikke funker så søk på F90 i det lille søkevinduet til venstre). Kjenner en med ADHD som sier at han ikke har konsentrasjonsvansker, han studerer til lege, men han er veldig hyper, rastløs og impulsiv. I mitt hode syns jeg at det kan føre til konsentrasjonsvansker i seg selv, men tydeligvis ikke siden diagnosen finnes. Men trur at det ikke er så vanlig å få den diagnosen.

Anonym poster: 84ef72b6b185054b9b763965650d4397

[Celtic Heart]

Har både hørt og lest om det, en stund siden så kommer ikke på i farten hvor, men sjekk diagnosesystemet ICD-10. http://finnkode.kith...el|2613725|flow F90 er ADHD, F90.1 er hyperaktiv, og jeg har F90.8 i mine papirer. (hvis linken ikke funker så søk på F90 i det lille søkevinduet til venstre). Kjenner en med ADHD som sier at han ikke har konsentrasjonsvansker, han studerer til lege, men han er veldig hyper, rastløs og impulsiv. I mitt hode syns jeg at det kan føre til konsentrasjonsvansker i seg selv, men tydeligvis ikke siden diagnosen finnes. Men trur at det ikke er så vanlig å få den diagnosen.

Anonym poster: 84ef72b6b185054b9b763965650d4397

Etter mye leting fant jeg det, hvis andre er interessert http://www.helsedirektoratet.no/publikasjoner/veileder-for-diagnostisering-og-behandling-av-adhd/Publikasjoner/veileder-for-diagnostisering-og-behandling-av-adhd.pdf

Tusen takk for dagens nye lærdom

[AnonymBruker]

For å få diagnosen ADHD skal symptomene vise seg før fem års alder, så i teorien kan en diagnostisere et barn før de begynner på skolen. Likevel er det mange som ikke blir diagnostisert før skolealder fordi, som andre har nevnt her, det ikke oppdages før da. Ofte skyver man bort varselslampene med "det er bare trass" eller "det er vanlig at barn raser fra seg i denne alderen". Etter min mening bør alle faresignaler plukkes opp og ses nærmere på. Om barnet testes er opp til en ekspert å avgjøre. Som regel er verken foreldre eller barnehageansatte kompetente nok til å ta denne avgjørelsen selv.

Noen ganger hender det at det er trass eller at barnet bare "raser fra seg". Det er mange ulemper og fordeler ved å få en diagnose tidlig. Ulempen er at testing krever mye tid og krefter fra både barn og foreldre, og testverktøyet er mer mangfoldig når barnet når skolealder. Fordelen er at dersom barnet har fått en diagnose tidlig kan det få et bedre tilbud i barnehagen, og skolen er forberedt på at de får et barn som krever litt ekstra. Kanskje kan barnet også ha krav på spesialpedagogisk oppfølging.

Personlig tror jeg man kan merke at "det er noe i veien" før barnet begynner på skolen. "Alle" som har barn med ADHD sier at de merket det tidlig. Jeg tror at de fleste barn får diagnosen fordi det, som nevnt, er enklere å plukke opp (i form av konsetrasjonsproblemer), enklere å teste og fordi mange har en "vente og se-holdning" til oppførsel og signaler i tidlig barndom.

Anonym poster: c1b86d5a1332bfbf05557f7bb067f914

[StjernePerle]

For å få diagnosen ADHD skal symptomene vise seg før fem års alder, så i teorien kan en diagnostisere et barn før de begynner på skolen. Likevel er det mange som ikke blir diagnostisert før skolealder fordi, som andre har nevnt her, det ikke oppdages før da. Ofte skyver man bort varselslampene med "det er bare trass" eller "det er vanlig at barn raser fra seg i denne alderen". Etter min mening bør alle faresignaler plukkes opp og ses nærmere på. Om barnet testes er opp til en ekspert å avgjøre. Som regel er verken foreldre eller barnehageansatte kompetente nok til å ta denne avgjørelsen selv.

Noen ganger hender det at det er trass eller at barnet bare "raser fra seg". Det er mange ulemper og fordeler ved å få en diagnose tidlig. Ulempen er at testing krever mye tid og krefter fra både barn og foreldre, og testverktøyet er mer mangfoldig når barnet når skolealder. Fordelen er at dersom barnet har fått en diagnose tidlig kan det få et bedre tilbud i barnehagen, og skolen er forberedt på at de får et barn som krever litt ekstra. Kanskje kan barnet også ha krav på spesialpedagogisk oppfølging.

Personlig tror jeg man kan merke at "det er noe i veien" før barnet begynner på skolen. "Alle" som har barn med ADHD sier at de merket det tidlig. Jeg tror at de fleste barn får diagnosen fordi det, som nevnt, er enklere å plukke opp (i form av konsetrasjonsproblemer), enklere å teste og fordi mange har en "vente og se-holdning" til oppførsel og signaler i tidlig barndom.

Anonym poster: c1b86d5a1332bfbf05557f7bb067f914

Ja ikke sant. Men sånn som i mitt tilfelle, som ung førstegangsmor, så er det ikke alltid lett når man ikke har vært borte i så mange små barn før og heller ikke har noen selv fra før av, å skille symptomer fra det normale!

[Celtic Heart]

Ja ikke sant. Men sånn som i mitt tilfelle, som ung førstegangsmor, så er det ikke alltid lett når man ikke har vært borte i så mange små barn før og heller ikke har noen selv fra før av, å skille symptomer fra det normale!

Vil bare legge til en kommentar på denne. Vi har alle symptomer på absolutt alt her i verden og hva som er normalt og ikke er egentlig ikke lett å svare på.

Jeg var også ung mor, men jeg visste instinktivt at noe var i "veien" med barnet mitt. Det er egentlig litt vanskelig å forklare.

Er du i tvil, begynn å skriv ned ting som får deg til å stusse. Midt oppe i den verste trassalderen er det nok litt vanskelig å skille normalt og unormalt, men da vil du kunne se på det senere om det fortsetter.

[StjernePerle]

Vil bare legge til en kommentar på denne. Vi har alle symptomer på absolutt alt her i verden og hva som er normalt og ikke er egentlig ikke lett å svare på.

Jeg var også ung mor, men jeg visste instinktivt at noe var i "veien" med barnet mitt. Det er egentlig litt vanskelig å forklare.

Er du i tvil, begynn å skriv ned ting som får deg til å stusse. Midt oppe i den verste trassalderen er det nok litt vanskelig å skille normalt og unormalt, men da vil du kunne se på det senere om det fortsetter.

Ja det tror jeg helt sikkert også! Jeg har veldig troen på disse morsintinktene og jeg har hatt så sterke morsinstinkter at det nesten kan bikke over på klasynhet. hahaha... Og min magefølelse sier meg at det ikke er noe sånt med datteren min

[AnonymBruker]

Ja ikke sant. Men sånn som i mitt tilfelle, som ung førstegangsmor, så er det ikke alltid lett når man ikke har vært borte i så mange små barn før og heller ikke har noen selv fra før av, å skille symptomer fra det normale!

Ja det tror jeg helt sikkert også! Jeg har veldig troen på disse morsintinktene og jeg har hatt så sterke morsinstinkter at det nesten kan bikke over på klasynhet. hahaha... Og min magefølelse sier meg at det ikke er noe sånt med datteren min

Hei, det er jeg som er AB som du siterer.

Det er denne magefølelsen jeg snakker om, når alle instinkter sier at noe er gærent, noe må sjekkes opp. Man trenger ikke ha åtte unger for å føle at noe er galt med den niende.

Som Celtic Heart sier kan man lure på hva som er normalt her i verden, men jeg tror nok at en mor oppdager når noe ikke er normalt, og ute av kurs. Og da er det viktig at man finner noen som tar en alvorlig. Det finnes dessverre alt for mange fagpersoner som sitter med denne vente og se-holdningen.

Anonym poster: c1b86d5a1332bfbf05557f7bb067f914