Slankeoperasjon, noen erfaringer?

[AnonymBruker]

Jeg er henvist for vurdering, er en kvinne på over 180 og 121 kg. Hvis jeg ikke får det offentlig, så har jeg allerede snakket med en privat klinikk i Norge og kan ta det der, men da må jeg betale ca 110 000.Jeg vet dette ikke er en lett utvei, men kansje det er den rette utvei for meg, har forsøkt å slanke meg hele livet, og har rett og slett gitt opp.

Jeg har fortalt dette til en nær venninne med samme problem, også tenkte jeg å fortelle til en god venn jeg vet jeg kan stole på. Men så vil jeg ikke si det til flere, er det greit, og i det hele tatt mulig? Jeg vil jo bli sykemeldt i 4 uker fra jobb, i tilegg til at posjonene jeg kan spise er betraktelig mindre, også er det jo den berømte knekkebrød dietten før operasjonen, og det at man i begynnelsen bare kan spise suppe etter operasjonen.

Jeg bor alene, men har jo familie og venner som jeg pleier å spise sammen med. Tenker dere at det er mulig å skjule at jeg har tatt en slik operasjon når jeg ikke vil at andre skal vite det ( vet ikke helt hvorfor jeg ikke vil at andre skal vite, men det blir for privat at alle skal vite)

Anonym poster: cf831ba069d5ebf7b9d98cb4f71df845

[UneMi]

Jeg syns det blir helt feil å sjule det.. Da virker det på meg som om du igrunnen er litt flau over det.

Jeg søkte selv om operasjon oktober 2011. Jeg skal opereres om ikke lenge. Det var bare en håndfull mennesker som fikk vite at jeg hadde søkt. Det vil da si mine nærmeste. Mann, foreldre, søsken. Jeg ville ikke si det til alle, siden det ikke var sikkert at jeg ble godkjent for operasjonen. I juni ble jeg godkjent, og nå vet litt flere det. Det er kun to jeg sa det til etterpå, og to fikk vite det uten at det var meningen at de skulle det. Rett og slett fordi jeg vil se om dette faktisk skjer. Ting kan skje helt frem til jeg ligger på operasjonsbordet. Har selv et nært familiemedlem som ble lukket igjen uten operasjon. Jeg gidder ikke alle spørsmål før og under. Når jeg våkner fra operasjonen spiller det ingen rolle for meg hvem som får vite det. Da er den utført, jeg har fått min nye start. INGEN skal kunne si til meg at det var en lett utvei. For det er det absolutt ikke. Jeg er ikke flau over valget mitt, jeg bare passer på hvem som får vite det. Det finnes så mange sladrefolk, og jeg vil ha det litt under kontroll.

Det er da bedre at folk får vite at du har tatt den, enn at de skal se du blir tynnere og tynnere, spiser nesten ingen ting, og tro du er døden nær.

[Silfen]

ja,erfaring personlig,nei.

Jeg har en kompis som nesten døde.

Jeg vet om to som døde.

Jeg vet om tre som har sterke smerter konstant og vil måtte leve med dette for resten av livet.

Jeg vet om en som ble sykelig undervektig.

Men det går sikkert bra, altså.

[UneMi]

ja,erfaring personlig,nei.

Jeg har en kompis som nesten døde.

Jeg vet om to som døde.

Jeg vet om tre som har sterke smerter konstant og vil måtte leve med dette for resten av livet.

Jeg vet om en som ble sykelig undervektig.

Men det går sikkert bra, altså.

10 av de jeg kjenner godt har overlevd. Har aldri hatt det bedre. Nyter hver dag. Ingen problemer. Ingen smerter. Ingen anger. Det kan gå bra altså.

[Silfen]

Folk som har prøvd å slanke seg hele livet trenger hjelp til å fikse hodet sitt. En operasjon vil ikke løse problemet. Det vil bare forskyve det. En god del legger på seg igjen etter at de har gått ned. Fikser man ikke livet sitt først, så sitter man igjen der med fjørti kosttilskuddspiller som eneste å vise til. Det finnes mange bra opplegg, flere steder i landet; Nimi, de har noe på Hauglandssenteret og sikkert flere andre steder også. Enkelte steder i landet har de gratis trening for overvektige som et ledd i å få endret livsstil.

Å legge seg under kniven er ingen god løsning når man er fucka i hodet og ikke veier mer enn hva TS gjør.

[AnonymBruker]

Hvorfor kjenner dere så mange som har tatt fedmekirurgi?!? Det er noe galt med kostholdet og samfunnet når så mange tyr til operasjon for å gå ned i vekt... Jeg kjenner én person som har tatt fedmekirurgi og hun døde. Ikke av operasjonen da. Hun brant inne i huset sitt. Men før det gikk hun ned til nesten normal vekt. Hun så ikke sunn ut da... Ikke i det hele tatt. Huden var gusten og håret likeså. Mørke ringer og sånt også.

INGEN skal kunne si til meg at det var en lett utvei. For det er det absolutt ikke.

Denne må du nesten utdype. For i mine øyne er dette absolutt en lett utvei. Med mindre man faktisk har prøvd ALT. Operasjon skal være siste utvei. Jeg hadde en BMI på nesten 50. Jeg hadde to forskjellige leger som nærmest prøvde å prakke på meg operasjon. Nei takk. Ikke før jeg har prøvd alt annet. Fedmekirurgi er ikke uten bivirkninger eller risiko. Jeg hadde ikke lyst til å måtte gå resten av livet på vitamin- og mineralsprøyter fordi kroppen ikke klarte å ta opp nok selv for eksempel. Heldigvis fant jeg lavkarbo da, og det funker som bare rakkern. Det

blir ingen fedmekirurgi på meg! :)

Anonym poster: 813489d196b800c3428d104da0507793

[UneMi]

Hvorfor kjenner dere så mange som har tatt fedmekirurgi?!? Det er noe galt med kostholdet og samfunnet når så mange tyr til operasjon for å gå ned i vekt... Jeg kjenner én person som har tatt fedmekirurgi og hun døde. Ikke av operasjonen da. Hun brant inne i huset sitt. Men før det gikk hun ned til nesten normal vekt. Hun så ikke sunn ut da... Ikke i det hele tatt. Huden var gusten og håret likeså. Mørke ringer og sånt også.

Denne må du nesten utdype. For i mine øyne er dette absolutt en lett utvei. Med mindre man faktisk har prøvd ALT. Operasjon skal være siste utvei. Jeg hadde en BMI på nesten 50. Jeg hadde to forskjellige leger som nærmest prøvde å prakke på meg operasjon. Nei takk. Ikke før jeg har prøvd alt annet. Fedmekirurgi er ikke uten bivirkninger eller risiko. Jeg hadde ikke lyst til å måtte gå resten av livet på vitamin- og mineralsprøyter fordi kroppen ikke klarte å ta opp nok selv for eksempel. Heldigvis fant jeg lavkarbo da, og det funker som bare rakkern. Det

blir ingen fedmekirurgi på meg! :)

Anonym poster: 813489d196b800c3428d104da0507793

Hvordan i alle dager var det relevant!?

Skjønner godt at du vet svært lite om denne type operasjon. Hadde du visst mer, hadde du vært klar over at det faktisk ikke er den lette veien. Du blir ikke godkjent, også bare operer de deg. Det er fryktelig mye du skal gjøre før du blir operert. Livet etterpå blir tøft, og det er ingen dans på roser.

Jeg mener også at man skal ha prøvd alt. Man skl ikke bare ta den fordi man da slipper å prøve andre ting. Dessuten, du får den ikke før du har prøvd alt annet.

Jeg legger selvfølgelig ikke ut hele historien min på nett, men jeg har faktisk prøvd alt. Dette er den siste og tøffeste utveien. Jeg blir helt oppgitt av alle som mener dette er så tabu, og at det er den letteste utveien. Det er en grunn til at ventetiden er lang, til at man må på kurs først, det er også en grunn til at legene, kirurgene, sykepleieree og alle andre som har sin oppgave innen for dette faktisk printer inn i hodet på en at dette, dette er den tøffeste utveien.

Endret 17. juli 2012 av UneMi

[UneMi]

Folk som har prøvd å slanke seg hele livet trenger hjelp til å fikse hodet sitt. En operasjon vil ikke løse problemet. Det vil bare forskyve det. En god del legger på seg igjen etter at de har gått ned. Fikser man ikke livet sitt først, så sitter man igjen der med fjørti kosttilskuddspiller som eneste å vise til. Det finnes mange bra opplegg, flere steder i landet; Nimi, de har noe på Hauglandssenteret og sikkert flere andre steder også. Enkelte steder i landet har de gratis trening for overvektige som et ledd i å få endret livsstil.

Å legge seg under kniven er ingen god løsning når man er fucka i hodet og ikke veier mer enn hva TS gjør.

Dette beviser bare hvor lite peiling enkelte har om dette. Tror ikke dere vil forstå hvordan det fungerer før dere er oppi det selv.

[Silfen]

Oppi hva selv?

[MarianneE]

jeg er kvalifisert for en slik operasjon (tror jeg) med en vekt på 126 kilo.

Men jeg har kjøpt meg en medlemsskap på Elixia og fått en enkel kostholdsveileding og lurer på og melde meg på Grethe Roede for og lære mer om hva jeg selv kan gjøre for og ned i vekt.

Dette vil jeg selv klare, istedet for og ta opp sykehusplass og skattekroner.

Spør du meg handler det om og ta ansvar for egen kropp og helse.

[Urticaria]

Det er en operasjon med klare risikomomenter, så selvsagt bør familien vite om dette. På den andre side så er det jo flere typer operasjoner dette her, men ingen har vel levd et helt liv etter slankeoperasjon, så en vet jo lite om virkningene i langtidsperspektiv. Deter jo nesten å være forsøkskanin... I Danmark har de vel begynt å revurdere det liberale synet som de tidligere hadde, det gikk en kankende bra dokumentar om dette tidligere i år.

Ja, folk sliter med vekta, men det er jo fordi de sliter med å begrense inntaket av kalorier, jeg kan heller ikke skjønne hvordan en operasjon i magen skal kunne fikse på dette. Jeg har hattg en jobb hvor jeg har sett noen slike saker, men det begynner å bli noen år siden.. Oppfølgningen er nok bedre nå, ihvertfall hvis du opereres av det offentlige. Jeg mener at også langtidsprognosene for slankeoperasjoner også var dystre, mange går opp igjen i vekt (5-10 års perspektiv), men selvfølgelig er det mange som klarer seg også. Men til hvilken pris tenker jeg.

TS er ikke så stor, og det er stor forskjell på å slite med kurer og det å operere seg. Det å forsøke kurer som slanking er jo helt feil, det er snakk om varig livsstilsendring for å lykkes. Det er vel ingen bombe at en går opp igjen i vekt dersom ender en kur, det sier seg selv. Å la seg operere for så moderat overvekt som TS hadde jeg aldri gjort. Risikoen for varige skader er altfor stor.

[AnonymBruker]

Hvordan i alle dager var det relevant!?

Fordi jeg ikke vet langtidseffektene av operasjonen hennes. Hun døde ca to år etter operasjonen. Og var på vei oppover i vekt. Og det var forsåvidt hennes andre operasjon når jeg tenker etter. Dette var ei enorm dame på ca 250 kg før operasjon. Den første operasjonen var sånn bånd på magesekken. Jeg vet ikke hva som skjedde med den, men den var i alle fall mislykket og de måtte fjerne båndet.

Skjønner godt at du vet svært lite om denne type operasjon. Hadde du visst mer, hadde du vært klar over at det faktisk ikke er den lette veien. Du blir ikke godkjent, også bare operer de deg. Det er fryktelig mye du skal gjøre før du blir operert. Livet etterpå blir tøft, og det er ingen dans på roser.

Jeg mener også at man skal ha prøvd alt. Man skl ikke bare ta den fordi man da slipper å prøve andre ting. Dessuten, du får den ikke før du har prøvd alt annet.

Jeg legger selvfølgelig ikke ut hele historien min på nett, men jeg har faktisk prøvd alt. Dette er den siste og tøffeste utveien. Jeg blir helt oppgitt av alle som mener dette er så tabu, og at det er den letteste utveien. Det er en grunn til at ventetiden er lang, til at man må på kurs først, det er også en grunn til at legene, kirurgene, sykepleieree og alle andre som har sin oppgave innen for dette faktisk printer inn i hodet på en at dette, dette er den tøffeste utveien.

Jeg vet at det ikke er bare bare å bli godkjent og at det er en operasjon som forandrer livet på godt og vondt. Jeg synes det er mest negativt ved slik operasjoner, så det hadde vært absolutt siste utvei for meg. Kanskje er du en av dem som faktisk har prøvd absolutt alt, hva vet jeg. Men når en av våre fremste "eksperter" på fedme i landet knapt er villig til å gi lavkarbo en sjanse før kirurgi (Jøran Hjelmeseth), da blir jeg alvorlig bekymret for holdningen i samfunnet. Så ikke kom her og si at mange ikke bruker det som en "lettvint" løsning og at man må ha prøvd alt. På senter for sykelig overvekt som Jøran Hjelmeseth jobber på, så ender 50% av pasientene med operasjon. Med slike tall tviler jeg sterkt på at de har prøvd ALT annet først.

Man blir lovet gull og grønne skoger. Endelig slank! Eller hva? Joda, de fleste går ned i vekt men til hvilken pris? Jeg er overbevist om at jeg var sunnere med en BMI på nesten 50 enn jeg hadde vært som slank etter fedmekirurgi. De fleste som har blitt slanke etter fedmekirurgi som jeg har sett bilder av har ikke sett spesielt sunne ut etterpå...

Anonym poster: 813489d196b800c3428d104da0507793

[AnonymBruker]

Jeg synes det er helt sykt at man spiser seg så overvektig at man til slutt må legges i narkose og opereres(!)

Må innrømme at jeg ikke helt forstår hvorfor noen lar dette skje med seg selv. Det er litt absurd for meg at man bare gir opp og "sitter på ræva og trøkker i seg". Hvis man har en sykdom, eller har en tøff periode, så blir jo ting bare verre av at man i tillegg eter seg fra gård og grunn.

Hvorfor noe så drastisk som en operasjon? Hvorfor ikke forsøke å legge om kostholdet? Hvorfor ikke forsøke å bevege seg litt mer? Hvorfor gir dere opp? Hvorfor fortsetter dere å sitte inne og spise og velte dere i egen elendighet og skylde på at dere ikke får til? Hvorfor ikke gjøre noe med tankegangen istedet for å legge seg under kniven?

Anonym poster: a920df9c6344d170a39bfd16d30ba029

[AnonymBruker]

Jeg skjønte ikke helt hvor høy du er ts? 1,80? Da er du jo kjempehøy, og trenger ikke å miste så mye vekt før du er kommet i normalvekt.

Det er verre med meg, jeg er 1,60 og veide 126 sist gang jeg begynte å slanke meg (jojo-slanker). Da hadde både fastlege og endokrinolog mast om slankeoperasjon lenge.

Nå veier jeg 107kg og har fremdeles lang vei å gå, men jeg er på vei ned. Det er tøft som faen, jeg trener med personlig trener som tyner meg 1 time tre ganger i uken og følger diett. Men jeg er kjempeglad for at jeg ikke tok fedmeoperasjon. Jeg har også følt at jeg ikke klarer å gå ned i vekt, men det viser seg at når jeg trener hardt nok ved siden av godt kosthold så går det nedover.

Jeg vil bare du skal tenke over hvordan livet blir etterpå. Du får i deg et lite glass med føde ca hver andre time. Orker du å leve sånn? Tenk når evt. skal starte familie, og det blir aldri en normal familiemiddag. Du får i deg en halv potet og så må du spy eller drite. Nei fy faen.

Bruk heller de pengene på personlig trener og deretter fettsuging og mageplastikk når du har kommet en del ned i vekt.

Anonym poster: 952e401f85cb91ee67183dce7315783a

[AnonymBruker]

Jeg skal pørve å svare alle sammen.

Ja jeg vil ikke fortelle folk om operasjonen fordi jeg er flau over det, flau fordi jeg ikke klarer ån ta vare på min egen kropp. Men jeg beundrer de som klarer å være åpne og ærlige om at de skal/ har tatt operasjon.

Jeg vet at det ikke er noen lett løsning, det kommer til å bli hardt både fysisk og psykisk etterpå. I forhold til du som skrev at det bare er å ikke sitte inne og trykke i seg, men komme seg ut. Jeg ser på meg selv som aktiv, gikk fire turer i forrige uke, den ene i over 5 timer. Jeg er ikke inne alene på sofaen, ser omtrent ikke tv, men ja jeg trykker i meg, av både sunne og usunne matvarer, blir nesten aldri mett. Spiser fisk tre ganger i uken, 5 om dagen og alt det der, men tror magesekken min er altfor stor, for det skal så utrolig mye til før jeg bli mett. Har prøvd å stoppe og vente 20 min, for de sier metthetsfølelsen kommer ettter en stund, men da er jeg fremdeles sulten og i tilegg godtesyk.

Det å ta så store deler av kroppen, som i tilegg er friskt iog operere det vekk ser jeg på som et stort overgrep ovenfor kroppen min. Særlig siden jeg har god helse,og ingen sykdommer. Men i familien min har vi sykdommer, slitasje på knær, hjerteproblemer, spiseproblemer, så genetisk sett så kan jeg også få dette, og da er det enda farligere dersom man er overvektig.

I forhold til du som skrev om hvordan familielivet ville bli, så er det en av grunnene til at jeg vil gjøre dette. Jeg vokste opp med en jojo slankede familie, en dag var det salat til middag, en annenkveld proppet man i seg alt som tenkes kan, jeg ser at jeg har fått mye negativ påvirkling derifra, og har alltid tenkt at jeg må bli ferdig med dette før jeg får barn, slik at jeg ikke påfører neste genrasjon det samme negative synet på egen kropp, og negative matvaner. Slik jeg har forstått det så er det bare i begynnelsen man spiser en halv potet, så blir posjonene gradvis større, man må passe seg, for det er mulig å utvide magesekken så mye at man kan legge på seg igjen, så her må man være forsiktig. Slik jeg ser det for meg, dersom jeg en dag får familie, så spiser jeg en liten til normal posjon, og at det vil være en sunn måte å påvrike min familie, istedet for at jeg spiser og spiser.

Jeg prøvde en gang de strekeste reductil pillene, de funket og fikk vekk noe av matfokuset i hodet mitt, men ble tatt av markedet med akutt virkning fordi man var redd de kunne gi hjerteskader. Jeg har prøvd exenical flere ganger, ikke særlig effekt. Jeg har trent, og ja det hjelper sefølgelig, og jeg tar uansett ikke skade av det, men jeg blir mer sulten av å trene, og når jeg alikevel spiser mye, så gjør det at jeg ikke går ned i vekt, blir fortvilet og gir opp. Men nå går jeg turer for turens skyld, og det er deilig med frisk luft og å bevege kroppen.

Jeg har også hørt at mange ser syke ut eter operasjonen, og får et spesielt annsiktspreg, men at dette ikke blir så påfallende dersom man trener når man går ned i vekt. Og det er jeg motivert til å gjøre.

Jeg håper jeg fikk svart på allt nå, jeg vet at dette er et stort overgrep mot kroppen min, skulle virkelig ønske at jeg klarte å ordne det selv, uten operasjon, men det gjør jeg ikke, en hver operasjon medfører risikoer, heldigvis er jeg frisk nå, så da tåler jeg kansje operasjonen bedre enn de som allerede har plager. Men jeg ønsker som sagt ikke at så mange skal vite om dette, vil det være mulig å holde det skjult dersom alt blir vellykket?

Anonym poster: cf831ba069d5ebf7b9d98cb4f71df845

Anonym poster: cf831ba069d5ebf7b9d98cb4f71df845

[Silfen]

Da trenger du ikke denne op, men GB.

[UneMi]

Jeg synes det er helt sykt at man spiser seg så overvektig at man til slutt må legges i narkose og opereres(!)

Må innrømme at jeg ikke helt forstår hvorfor noen lar dette skje med seg selv. Det er litt absurd for meg at man bare gir opp og "sitter på ræva og trøkker i seg". Hvis man har en sykdom, eller har en tøff periode, så blir jo ting bare verre av at man i tillegg eter seg fra gård og grunn.

Hvorfor noe så drastisk som en operasjon? Hvorfor ikke forsøke å legge om kostholdet? Hvorfor ikke forsøke å bevege seg litt mer? Hvorfor gir dere opp? Hvorfor fortsetter dere å sitte inne og spise og velte dere i egen elendighet og skylde på at dere ikke får til? Hvorfor ikke gjøre noe med tankegangen istedet for å legge seg under kniven?

Anonym poster: a920df9c6344d170a39bfd16d30ba029

Det er noe av dette jeg mener. Folk tror og synser så utrolig mye, uten å ha peiling på halvparten. Hva med de som faktisk ikke overspiser, ikke trykker i trynet på masse usunn mat og godteri. Hva med de som har prøvd GreteR., lavkarbo, fedon og alle disse livsstilsendringene. Hva me de som trener så godt det lar seg gjøre.

Jeg er enig til en viss grad. De som faktisk ikke gidder å lette på rompa, ikke spiser noe annet enn usunn mat og som spiser godteri konstant, de kan takke seg selv. Når man ser at vekten går opp, men man gidder ikke gjøre noe med det, må man forandre på andre ting enn det en operasjon kan.

Jeg melder emg igrunnen ut av denne diskusjonen, for det blir aaaalt for dumt. Folk snakker som de vet alt, mens de igrunnen vet svært lite. Noen tar alle (overvektige) under en kam.

[Silfen]

De aller fleste er feite fordi de gjør noe galt med matinntaket versus bevegelse. Meg selv inkludert.

De aller fleste feite jojoslankere trenger hjelp med hodet sitt. Rett og slett fordi de har en livsstil som fordrer forandring. Meg selv inkludert, vel, bortsett fra at jeg ikke er jojoslanker.

De aller fleste feite er feite fordi de gjør noe galt. En operasjon vil ikke fikse dette.

Jeg skal VEDDE på at TS og alle andre feite i denne tråden her hadde blitt fit som faen hadde de deltatt i Biggest loser et år. Livsstilsendring, livsstilsendring, livsstilsendring. Det er det, og det alene, som er løsningen for de fleste feite.

Det er det som er løsningen for meg. Hadde jeg giddet. Men jeg er altfor lat og jeg lever iallfall ikke med hodet i sanden og ignorerer det faktum at det er flere kalorier som går i trynet mitt enn det som jeg beveger ut.

[Katniss]

Det som så og si aldri blir nevnt er at noen blir alkoholikere etter en slik operasjon. Fordi de bytter ut en avhengighet med en annen, og i tillegg, etter operasjon så er magesekken så liten at det skal veldig lite alkohol til for å bli full.

http://abcnews.go.com/Health/Wellness/weight-loss-surgery-increases-risk-alcohol-addiction/story?id=16582225#.UAW86nD0FQl

[AnonymBruker]

Jeg blir nok aldri alkoholiker, men jeg ser problemet med at man vil erstatte mat med noe annet, særlig om det er følelser knyttet til det. Men det med at man blir fortere full skjønner jeg ikke, slik jeg tenker det er det vel mye vanskligere å bli full, fordi magesekken er så liten og får plass til så lite alkohol, det er vel akhol i blodet, ikke i magesekken som gjør oss fulle, så da blir det vel betydelige mindre mengder alkohol i blodet, fordi magesekken setter grenser?

Men jeg har et veldig moderat og sunt forhold til akohol, og uansett om man blir fortere full, eller ikke full i det hele tatt, spiller det ingen rolle for meg i forhold til om jeg skal ta operasjonen.

Ja jeg hadde sikkert gått ned i vekt hadde jeg vært med i the biggest looser i ett år, men de er avskåret fra verden og fulltidjobben deres er å spise og trene, jeg har en svært krevende jobb, og etter jobb er jeg stort sett så sliten at det ikke er mulig for meg å trene like hardt som på the biggest looser, dersom jeg er med i en saltime/ gruppetime/ svømmer eller går turer noen dager i uken, så er jeg fornøyd. Det er ikke det at jeg ikke vil, jeg hare bare ikke energi i hverdagen min, og jeg kan liksom ikke slutte i jobben min (jobber innen helse/sosial/omsorg) og bare trene i ett år.

Anonym poster: cf831ba069d5ebf7b9d98cb4f71df845