Hjelp, jeg dirrer ennå...

[Gjest Anonymous]

Vet ikke helt hva jeg vil med dette innlegget, men har så veldig behov for å lufte tankene mine.

Det handler om å være i et forhold og få begjæret så til de grader vekket av en annen...

Jeg er i et avstansdforhold som har vart i flere år. Det har stagnert med at vi fortsetter å bo i hver vår by. På mange måter ok, men litt slitsomt og utilfredstillende med mye reising i lengden.

I det siste har vi vært veldig travle begge to, og fått alt for lite tid sammen og aaalt for lite nærhet. Nærmest ikke nærhet i det hele tatt.

Det har nok ligget mer og mindre ubevisst i tankene mine at jeg kanskje burde finne en annen. En som bor nærmere. Men er alt for glad i han jeg er sammen med til at jeg har klart å gjøre noe med det.

For ikke lenge siden var jeg på veninnetur på byen og ble heftig sjekket opp av en veldig kjekk fyr. Kontakten var der umiddelbart og vi gikk senere til en fest og ble sittende i en krok og kysse og stryke på hverandre hele natten. Jeg ville/kunne ikke gå lenger enn det.

Kontakten med han på byen er brutt, men begjæret mitt har våknet opp til de grader!!! (Har vært dødt lenge) Har ennå ilinger i huden av kjærtegnene, lukten av ham i neseborene, den såre, men likevel gode følelsen av hud raspet opp av skjeggstubber, sukk. Jeg har begynt å vibrere med neseborene bare en mann kommer i nærheten av meg! -SOMEBODY HOLD ME!!!

Jeg og min avstandskjæreste har lenge planlagt at denne førstkommende helgen skulle vi ha sammen. Han har en avtale som jeg visste om, ellers skulle vi ha tiden sammen. Så viste det seg at det var så veldig mye som skulle ordnes, og det har ballet på seg med avtaler for ham hele helgen!!! Jeg friket ut og gikk totalt bananas! Mente han kunne bare ryke og reise hvis vi ikke kan ha den lille tiden vi har i lag, bare vi to.

Så nå har han, temmelig forskrekket, alyst det meste, og har lovt å konsentrere seg om samværet med meg. Så får jeg prøve å kanalisere begjæret mitt i den retningen... Tro meg, han kommer til å bli både sjokkskadet og sår...

Vil jo helst få det til med ham da!

[Dina_]

Synes du bør holde deg til han du først har valgt. Det med han andre fyren var nok bare fordi du var ensom. du trengte et mannebein og han var da nærmest. prøv å ordne det til å du og din "kjæreste" (vet ikke hva du vil kalle han) kan være sammen. gi han en fin gave på valentine.

vær takknemlig for det du faktisk har, og ikke tenk så mye på hvordan ting kunne ha vært.

[Dina]

Hei Gjest som skrev innlegget!

Jeg har også vært i et avstandsforhold i 4 1/2 år nå! Tror vi som er i en sånn situasjon har en del andre utfordringer enn andre par.... på godt og vondt..! Jeg sliter også med avstanden innimellom, men som deg er jeg for glad i kjæresten min til at jeg vil gjøre det slutt... Om du vil kan du jo sende meg en pm..... kanksje vi kan hjelpe hverandre litt!

Klem,

Dina

[Gjest Anonymous]

heftig sjekket opp av en veldig kjekk fyr.

Hehe jeg forstår hva du sier, men snakker du om utseendet eller personligheten her når du sier "kjekk"?

Bare lurte. :-)

[Gjest Anonymous]

Ja, du kan jo lure "gjest" ...

Med kjekk mener jeg først og fremst personlighet, men også stil/utseende.

Da jeg først først så ham og fikk blikkontakt likte jeg trekkene hans, uttrykket i øynene, holdningen, stilen...

Da vi fikk kontakt og begynte å prate fikk vi raskt en veldig åpen kommunikasjon. Han viste seg å være både intelligent og morsom, og hadde opplevd endel i livet som han hadde reflekterte holdninger til.

Det var på grunn av at han hadde en så fin personlighet at jeg tilbrakte kvelden med ham.

En mann som er flott å se på men grunn og kjedelig å prate med? -*gjesp*

-Men jeg må innrømme at jeg er opptatt av hvordan menn steller og kler seg. Faller lett for en blanding av "velkledd rufsethet".