Har du forandret deg mye de siste årene, følelsesmessig?

[Gjest jente24]

Lurer på om det er flere her som har forandret seg de siste årene, følelsesmessig?

Jeg har alltid, så lenge jeg kan huske, vært ganske skjerpet følelsesmessig og litt kynisk, ble aldri noe særlig rørt av noe. Hvorfor folk gråter av filmer, når småbarn blir syke, av rørende historier og hendelser etc. har jeg aldri helt klart å forstå, jeg klarte aldri å bli rørt av noe jeg personlig ikke var berørt av. Jeg syns jo det var trist å høre om slike hendelser, men ble aldri følelsesmessig rørt av det. Jeg tenkte alltid at sånn er livet.

Men, de siste årene har jeg endret meg ganske mye når det gjelder følelser og slikt, nå blir jeg veldig lett rørt. Jeg kan begynne å gråte av en trist film, når jeg leser en trist nyhet og leser om triste skjebner. Klarer bare ikke å holde tårene tilbake, blir rørt av det, og blir flau av at øynene blir fylt med tårer. Jeg blir veldig ille berørt av det, føler meg ganske tåpelig når det skjer - men det skjer bare, det er ikke noe jeg klarer å kontrollere.

Jeg lurer veldig på hvorfor jeg plutselig blir så lett rørt og tyr til tårene? Har dere opplevd at dere har blitt mer emosjonelle og mykere med årene, og hvordan opplever dere det? Jeg blir irritert på meg selv og føler meg nesten litt svak når jeg tyr til tårene.

[Jacuzzi]

Jeg for min del kjente en endring faktisk umiddelbart da jeg begynte på p-piller da jeg var 19. Tror endring av hormoner i systemet mitt gjorde meg mer følsom. Ganske fascinerende!

[melly666]

jeg kjenner meg igjen.

For all del - jeg har alltid vært veldig emosjonell. Men filmer og andre ting har aldri rørt meg noe særlig. Jeg lo av skrekkfilmer og gjespet av triste filmer.

Men det siste året har jeg blitt utrolig rørt - av alt mulig. Helt seriøst - jeg begynte å gråte av at en eller annen dame jeg aldri har hørt om fikk hedersprisen for å finne deltagere til Paradise Hotel. Det er helt latterlig. Blir rørt av alt mulig - er noen litt glade så får jeg tårer i øynene. Aner ikke hvorfor heller. Dog tuller jeg med min kjære om at det er morsegenskapene som slår inn :gjeiper:

[Gjest BM2]

Jeg har blitt mer og mer introvert og likegyldig. Verden er så full av jævelskap at jeg ikke tror på det gode lenger. Så slapp av. Noen harde smeller her i livet og så er du på rett vei igjen.

[noisy]

Ja. Jeg er i begynnelsen av 20-årene nå, og har (logisk nok) forandret meg ganske mye siden tenårene. På noen områder har jeg blitt mer "tough-skinned", f.eks. på jobb. Før kunne jeg bli helt på gråten av å få kjeft av kunder eller kolleger - nå blir jeg forbanna i stedet Har lært å ikke ta ting så personlig. Hvis noen velger å gå rundt å være sure får det være deres problem, ikke mitt.

Paradoksalt nok har jeg blitt mye mer følsom på andre områder. Blir veldig lett rørt, ikke bare av filmer og tv-serier, men også av små episoder i hverdagen. Gamle mennesker, kjærestepar, folk som viser omtanke for fremmede, osv... Har blitt skikkelig sippeguri

[Surriball]

Jeg har blitt mykere med årene , ja. Jeg tenker at det er fordi jeg har fått mer livserfaring og dermed relaterer hendelser lettere til mitt eget liv.

[Gjest _La Femme]

Når jeg var i mine tidlige tenår var jeg smått egoistisk, utrolig uredd alt, forferdelig glad i spenning og nye ting. Søkte etter det som gav meg et kick. Visste ikke at jeg kom til å ende opp som en samfunnsengasjert, empatisk, til tider nervøs person som bryr meg mer om dyrevelferd og kjæresteforholdet enn fest og fart og spenning.

[Gjest Candy Pie]

Ja det har jeg, men det er vel sånn det skal være også. Er 19 år, så var en del annerledes da jeg var f.eks 15.

Da jeg var 15, var jeg ikke interessert i skolen. Jeg var ganske lat, naiv, veldig usikker på meg selv og holdt det aller meste for meg selv. Sov mye både hjemme og jeg sovnet på skolen nå og da.

Jeg har alltid vært snill, men tror jeg levde i min egen lille boble?

Nå følger jeg med på nyheter ( har gjort det siden jeg var 16 da ) er ikke så veldig usikker på meg selv, men litt usikker på folk rundt meg. Jeg er blitt mer voksen, fått mer forståelse for at folk er forskjellige. Kan snakke om det aller meste, er mye mer åpen om hvem jeg er.

Kan gråte av filmer, sanger og nyheter. Bli oppriktig lei meg om jeg leser en trist tråd her inne.

Eller om jeg ser en tigger. Sånt tenkte jeg ikke så mye over før, men nå blir jeg lei meg av å se eller høre om andre som har det vondt.

Har også blitt flink til å gjøre husarbeid her hjemme. Før så jeg på det som at jeg "hjalp til" hjemme, men nå ser jeg på det som om det er like mye min plikt som mammas plikt å vaske gulvet f.eks om det trengs.

Men, jeg antar at det kommer av at jeg forsåvidt begynner å bli voksen, selvom jeg ikke klarer å se på meg selv som voksen enda. Jeg er ei stor jente. Hehe

[Gjest fjosa]

Jeg ble mer lettrørt etter jeg ble mor. Sånn ellers har jeg nok blitt mer kynisk.

[Gjest 23]

Jeg er veldig lik, men har merket at jeg med årene ikke er like glad i å høre på kjærlighetssanger, og at de lettere setter i gang følelsene hos meg nå en når jeg var yngre. Dette har vel sikker med å gjøre at jeg har opplevd mere siden da, som jeg assosierer med tekstene.... Noen sanger klarer jeg ikke høre på, når de minner meg om triste tider i livet mitt.....