7-åring uten nære venner?

[Gjest Bekymret mamma]

Sønnen min skal begynne i andre klasse til høsten. I barnehagen hadde han en veldig nær kompis, og to til som han lekte veldig mye med der. Ingen av dem bor i samme nærmiljø, så alle havnet dessverre på ulike skoler. Min sønn kjente derfor ingen av barna her i nabolaget som han begynte i klasse med i fjor.

Likevel virket klassemiljøet godt, og da jeg spurte læreren om det sosiale sa hun at han er med i leken. Jeg har imidlertid hengt meg opp i at han ikke har noen nære kompiser. Han leker med de aller fleste virker det som, men holder seg unna de mest voldsomme guttene. Selv er han en rolig, snill gutt, men ikke inadvendt. Han kan f.eks. fint bli med og spille fotball i bingen på eget initiativ, men han er ikke den som roper høyest og snakker mest med folk han ikke kjenner godt.

Etter skoletid leker han med ulike klassekamerater, men ikke en bestemt. Det er også som regel han som tar initiativ til å leke med de andre; det er sjelden noen kommer hit og ringer på.

Selv sier han at han har det bra, og at han trives på skolen osv, men han er generelt ikke en gutt som deler villig vekk av sine tanker...

Hva ville dere gjort i min situasjon??

[kråkefjas]

Er vel ikke så mye du kan gjøre? Men jeg ville vært obs på at det kanskje er underliggende årsaker.

[Sulosi]

Det er forskjell på barn. Noen knytter veldig nære vennskap med få venner og det er ikke utelukkende positivt alltid det heller. Jeg ville vert mere bekymret om din sønn ikke lekte med andre. Så lenge han er med på det som skjer og selv tar kontakt (og får positiv respons) er det ikke noe å bekymre seg for. Min erfaring er at på slutten av barneskolen så deler klassemiljøet seg opp i grupper og da kommer de nære vennskapene mere til syne.

[Silfen]

Maxi var også slik. Gikk ikke i bhg med noen i nærmiljøet og kjente ingen da hun begynte på skolen. Likevel var det helt fint på skolen, men hun var treg med å få seg bli-med-hjem-venner. Nå er hun fjortis og har ikke det minste problem med å skaffe seg venner. Det tok et par år før det løsnet, men hun var aldri utenfor, så jeg lot det ta sin tid.

[Elizia]

Har en sønn på 6 som jeg også bekymrer meg om vedr venner. Han starter i 1 klasse i år, og ingen fra hans barnehage skal starte på samme skole som han. Han har heller ikke knyttet seg til noen bestemt i bhg, men er jfr barnehagepersonalet godt med i leken og oppfattes ikke å være utenfor. Men han har aldri venner med seg hjem selv om jeg har oppfordret han til det og snakker aldri om noen spesielle i barnehagen. Han er en stille og rolig gutt som liker å holde på for seg selv og som virker å trives i eget selskap. Håper uansett at han vil få noen nære venner i klassen og at han "løsner" opp litt.

For å hjelpe han har vi meldt han på turn og allidrett fra han var 3 år og oppfordrer han til å gå ut og leke når de andre barna i nabolaget er på lekeplassen. Men helst vil han sitte inne og leke selv eller så leker han for seg selv ute. Må innrømme at som mor blir jeg overlykkelig de få gangene han tar med seg nabobarna hjem.

[Gjest WendyClear]

Det er en veldig jentete ting å ha "bestevenner" og det å være delt i grupper på 2 og 2. Gutter leker med alle, for deres relasjon er mer basert på aktiviteten de holder på med framfor samværet og relasjonen. Jeg forstår ikke hvorfor du bekymrer deg når det virker som sønnen din er en inkluderende og sosial gutt som ikke har problemer med å finne noen å være med.

[Gjest Bekymret mamma]

Jeg er vel bare bekymret fordi jeg er redd han skal havne utenfor, og at han er med mange forskjellige fordi han ikke får innpass med en bestemt person/gjeng... Jeg skjønner jo at jeg bare bør slå meg til ro med at han har det bra, når han sier det selv og ellers ikke har gitt inntrykk av at han har det ugreit.

Han er fullstendig ulik meg selv på dette området, så derfor synes jeg det er litt vanskelig å takle! Men takk for svar - veldig fint å få høre andre synspunkter!

[Monsterkid]

Min bror på nå 8 har hatt litt av de samme problemene. Bortsett fra at han kanskje har hatt 1-2 nære venner i et år eller to, og så "forlater" de han, og så kommer det nye og thats it. Han er veldig kresen på venner, og når det har kommet noen på døren så sier han at han ikke orker å leke og sender dem deretter hjem. Er vel ikke akkurat normalt for en på 8, men vi lar han styre som han vil.Det er uansett hans liv. (Han har også hatt en fast jentekjæreste nå i snart 2 år.) Vennene han kommer best overens med er enten mye yngre enn han, eller mye eldre. Han er elsket blant voksne mennesker. Han sliter også med konsentrasjon, og aggresjon men ikke rastløshet. Han kan sitte stille i flere timer i strekk og har nå fått diagnosen ADD.

[AnonymBruker]

Likevel virket klassemiljøet godt, og da jeg spurte læreren om det sosiale sa hun at han er med i leken. Jeg har imidlertid hengt meg opp i at han ikke har noen nære kompiser. Han leker med de aller fleste virker det som, men holder seg unna de mest voldsomme guttene. Selv er han en rolig, snill gutt, men ikke inadvendt. Han kan f.eks. fint bli med og spille fotball i bingen på eget initiativ, men han er ikke den som roper høyest og snakker mest med folk han ikke kjenner godt.

Etter skoletid leker han med ulike klassekamerater, men ikke en bestemt.

Skjønner ikke hva du bekymrer deg for.

Så bra at han har vennER! (og at han holder seg unna de mest vodsomme guttene.)

Så bra at han ikke er "avhengig" av en bestemt venn. (Det er ofte en uting i så ung alder...)

Anonym poster: ca691c162febedeafe22b4625c94cbe3