Liker jeg ikke barn?

[AnonymBruker]

Jeg kan virkelig ikke se for meg at jeg skal ha barn.. Jeg har lyst å dele livet mitt med kjæresten min, og jeg vil jo være gravid og gi han alt han barn . Men jeg kjenner at når jeg ser på småbarn jeg ikke kjenner, blir jeg irritert. Selv om de bare sitter der og er søte. Grinete unger er det værste jeg vet, da blir jeg forbanna.. Har 2 små tantunger som jeg elsker over alt, men jeg kjenner at jeg er ikke kjempetålmodig, og jeg kan virkelig ikke se for meg at jeg skal ha en unge jeg ikke kan levere fra meg..

Har helt panikk når jeg tenker på at jeg skal ha ansvar for en unge, at jeg må ofre alt for denne ungen..

Dette knuser meg helt, jeg vil ikke tenke slik!

J24..

Anonym poster: e4c2ccaa73a55447355b8ba44aaa32ca

[Gjest Madelene1]

Er bare du som kan svare på om du liker barn eller ikke.

Men jeg vil tro at når du får deg ditt eget barn, vil du se ting litt annerledes.

[AnonymBruker]

Må du få barn, da?

Anonym poster: 817faea9d4b7e82ba862f5bfe9a866bb

[AnonymBruker]

Det kan godt være at det blir annerledes med egne barn. En liten parallell: Jeg kan irritere meg over ungdom på bussen osv., men når jeg har dem som elever er det helt annerledes, da er tolmodigheten omtrent uendelig og jeg blir oppriktig glad i dem og bryr meg.

Anonym poster: ebdca705b69073824c4f6388b6dd4340

[solch]

Ting kan jo alltids forandre seg Om 10 år ser du kanskje annerledes på saken? Og du trenger da ikke barn? Og jeg er sikker på at hadde du hatt din egen hadde du elsket den over alt på jord

Jeg på min side ønsker meg 10 unger..

[Aldrisur]

Du trenger selvfølgelig ikke å få barn, men synes å lese mellom linjene at problemet ditt er at dy kan tenke deg det, men slettes ikke har lyst til å få barn når du føler som du gjør. Og jeg er enig med deg i at du ikke bør få barn før du kjenner at du er moden for det.

Har du lyst til å få barn en gang i fremtiden vil jeg råde deg til å lese noe pedagogikk og barnepsykologi. Du vil merke at jo mer du vet om barnesinnet, de ulike utviklingsfasene og hvorfor de faktisk oppfører seg som de gjør, dess mer fasinert vil du bli av disse små menneskene.

Alt til sin tid, som mora mi bestandig sa!

[Gjest Carolinka]

Det er helt normalt å irritere seg over irritasjonsmomenter. Som skrikende barn, f.eks. på bussen, flyet og i restauranter hvor man vil nyte en middag i fred.

Akkurat som det er helt normalt at mødre i slitsomme krevende stunder tenker at de vil kaste sitt eget barn ut vindu.

Men jeg tror at om tiden blir inne en dag og du virkelig ønsker å få et barn, så ønsker du det så sterkt at det overgår disse irritasjonsmomentene.

Om jeg noen gang får barn så skal jeg ha hørselsvernet klart. Barn som skriker opp til en time med vrengt hals skjønner jeg godt at folk blir slitne av, og man må jo bare være der for dem å trøste dem, så da får man tilpasse seg barnet.

Dette ordner seg sikkert den dagen du virkelig er klar for barn, om det er ment til å skje.

[AnonymBruker]

Kanskje ett tydelig signal på at du ikke vil ha barn? Egentlig? Barn er søte, inntil ett visst stadie.

Anonym poster: d366822debdbe59fffd289ccea8111f8

[AnonymBruker]

Jeg tror det er annerledes med egne.

Anonym poster: 0128218aa1df60984037a33a963db738

[AnonymBruker]

Jeg er som deg. I dag så jeg et program om en fødsel hvor moren åpenbart hadde det veldig vondt under riene og da barnet kom ut etter smertehylene slo det meg at jeg hadde avvist barnet etter så mye smerte. Jeg hadde ikke klart å forholde meg til noen andre. Needless to say, jeg skal ikke ha barn.

Anonym poster: d527d42d3fa49bbc0737a10c31e312dd