Plikter for barn med delt bosted

[AnonymBruker]

Hvilke plikter/hvor mye er det naturlig at barn har når de har delt bosted?

Vi har en gutt på snart 15 som på grunn av alderen får velge selv hvor han skal være mesteparten av tida. Han fordeler tida si relativt likt mellom mor og far, men i perioder er han veldig mye mer hos den ene enn hos den andre, og så kan det snu til motsatt fordeling en tid etterpå. Med tanke på at gutten er snart 15 synes vi ikke det er noen god løsning å skulle bestemme faste dager han er her eller der, og i all hovedsak fungerer det greit for alle parter at gutten får valgfrihet.

Men når det kommer til plikter så blir det litt vanskelig å ha faste gjøremål. Og vi har nok skjemt gutten litt bort, for han slipper unna med svært få plikter.

Han har fast plikt hver uke med å stelle buret til hamsteren sin, men det ser vi på som en selvfølge da det er hans dyr - hans ansvar. Utover dette gjør han småting som å gå med søpla, dekke bord, sette inn i/ta ut av oppvaskmaskinen og andre ting som tar bare et par minutter. Han vasker rommet sitt selv såklart (men burde gjort det mye oftere), og skifter på senga selv. Utover det har han sjelden huslige plikter. Det har hendt en og annen gang at han har laget mat, og han har vel vasket badegulvet en gang eller to.

Han har gjort enkelte større oppdrag noen få ganger, men da har det vært av typen ting som vi ikke ser som naturlig å gi han ansvar for. F.eks. vaske bilen innvendig. Det har han da gjort mot betaling for å tjene seg lommepenger.

Vi er redde for å gjøre han en stor bjørnetjeneste ved å ikke kreve mer. Men hvilke ting er naturlige å kreve av en gutt på hans alder? Ting som ikke har faste tider, ting vi kan ta fra gang til gang. Eller bør han ha faste plikter selv om han ikke er her til faste tider? Vil jo ikke at det skal være verken feriekoloni eller arbeidsleir når han er hos oss.

Anonym poster: 470dbbd93b4e73d6a90b30cc2f4ccd83

[Far til 2]

Jeg tror dette er en type problemstilling som gjelder uansett om barnet bor 2 steder eller bare ett sted sammen med mor og far. Ulempen når mor og far ikke bor sammen er at barn kan kjøre mor og far opp mot hverandre mht arbeidsoppgaver eller rett og slett bare velge bosted utifra hvor mye barnet blir pålagt å gjøre.

For egen del ser jeg at jeg også har vært altfor ettergivende og burde satt langt høyere krav, men når jeg snakker med foreldre der mor og far bor sammen ser det tydligvis de samme problemene der. Stort sett blir oppgavene begrenset til å gå med søpla, rydde eget rom (dvs rydde og legge skittentøy der det skal ligge), tømme oppvaskmaskinen, enkelte oppdrag hjemme som å klippe plenen og hjelpe til med små praktiske oppgaver hjemme.

Dessverre er det altfor ofte at oppgavene ikke blir gjort ihht avtale, og det går ut over ukepengene.

Men hvis du finner løsninger på problemet er jeg veldig interesert i å høre det.

[Gjest regine]

Problemet er vel at de fleste foreldre ikke tør stille krav til barna sine, men bare lar de oppføre seg som om de bor på hotell. Helt uavhengig av samværsløsning. Og at de som må ha delt bosted er det så "synd" på at de iallfall ikke kan ha plikter......

Det er ganske dumt å tro at en tenåring - som ALDRI har hatt faste plikter/blitt stilt krav til på husarbeidsfronten, plutselig skal både skjønne at h*n må gjøre ting OG kan gjøre de. Husarbeid er ikke rocket science - men det må også læres for å gjøres ordentlig.

Selv om min ikke akkurat er noen verdensmester i å gjøre det koselig rundt seg - så kan h*n. Fordi jeg, siden h*n var liten, har tatt h*n med på husarbeidet og etterhvert gitt h*n egne oppgaver. Som har vært og er barnets ansvar - og som har blitt sjekket er gjort ordentlig. Det fordrer ansvarsfølelse OG læring av oppgavene.

Ukepenger har aldri vært knyttet til vanlig husarbeid - hvorfor skal unger betales for noe som uansett må gjøres? Huset må ryddes/vaskes, klær må vaskes etc, mat må lages - JEG får ikke betalt for å gjøre det, så det har aldri ungen fått heller. Dette handler og om at jeg ikke vil lære barn til at de skal få penger for å bidra, bidra må alle som bor sammen okke som.

sikkert ikke noe hjelpsomt svar - men dette handler faktisk om hvordan man oppdrar sine barn, verken mer eller mindre. Og barn - selv små barn - kan og vil gjerne bidra, hvis foreldrene lar de.