Dere som ikke er sammen med barnas far, hvordan har dere det i ferien?

[Lilleulv_]

Her har ungen nå vært borte i halvannen uke på ferie med pappaen sin. Jeg synes jeg har klart meg ganske bra denne gangen, sammenlignet med i fjor som var første sommeren etter samlivsbruddet.

De siste dagene har det begynt å verke litt inni meg da. Nå kommer han snart hjem!!! Har ikke sovet noe særlig de siste nettene.

Hvordan klarer dere dere når barna er på ferie med far?

[Elizia]

I fjor var første sommeren etter samlivsbruddet vårt. Da delte vi ferien mellom oss. Vi reiste til og med sammen en tur med barna. Dette siden de er så små at det hadde vært umulig for en av oss å ta de med til fornøyelsesparker alene og fordi exen og jeg har et godt forhold. I år har vi de hver for oss. Den første ferieuka han hadde de, så jeg de vel 3 ganger (vi bor nært hverandre). Men denne uka har han de med seg på tur og jeg ser nå frem til at de kommer hjem til meg. Er ikke en typisk hønemor, og koser meg med å kunne sove lenge og gjøre ting sammen med venner, men savner de og gleder meg til de kommer hjem til en mamma med masse energi.

[Arlea]

De første årene hun reiste med han uten meg var jeg hønemor uten like og ringte for updates hele tiden og grudde meg veeldig mye på forhånd.

I år tenker jeg faktisk ikke så mye over det. Hun skal være hjemme hos han i en uke og så en uke i hjemlandet til foreldrene hans, og jeg synes selvfølgelig det er leeenge, men samtidig har jeg prøvd å booke inn så mye som mulig på egen timeplan. Først er det "minioppussing" av leilighet hvor nye møbler skal skrus ut og vegger vaskes, og deretter skal jeg på konsert med venner + langweekend med kjæresten. Hun drar nå i neste uke, og nå er jeg bare innstilt på å glede meg masse til å vise henne "nytt" rom, og til å høre hvordan hun har hatt det på ferie.

[AnonymBruker]

Jeg har aldri hatt problemer med at unger er borte på ferie. Jeg nyter hvert sekund. Samtidig så kjenner jeg på et uendelig savn når jeg står på flyplassen for å hente de igjen.

Jeg tror rett og slett at jeg klarer å nyte alenetid og ikke lar et savn ødelegge. Savnet er der, men gjemt. Det tas ikke fram før jeg skal hente ungene.

Anonym poster: 856f32e9df0f9724825be0b490791470

[MaiTai]

Kunne ønske faren til mitt barn hadde tatt med ungen sin på ferie, da hadde jeg nytt vært sekund! :D

Det jeg gruer meg til er 2 uker sommerfri fra barnehagen, jeg alene med datteren min i to uker....Jeg kommer til å gå på veggen..!

Dere som har en far som stiller opp bør være sjeleglad, jeg misunner dere så innmari. Kan man få kjøpt en sånn samværsfar noe sted? ;-P

[Gjest imli]

Eg har ikkje vanskar med at ungane er på ferie hjå far. Saknar dei jo, men dyttar saknet bakerst i hovudet, og nyter tida åleine. Dei er to veker hjå far sin, men ikkje samanhengande, er ei veke heime i mellom.

MaiTai - veit ikkje kor alvorleg du meinte det siste, men viss du er åleine med barn og far ikkje stiller opp, kan du søke om avlastningsfamilie gjennom kommunen.

[wahaj]

Kunne ønske faren til mitt barn hadde tatt med ungen sin på ferie, da hadde jeg nytt vært sekund! :D

Det jeg gruer meg til er 2 uker sommerfri fra barnehagen, jeg alene med datteren min i to uker....Jeg kommer til å gå på veggen..!

Dere som har en far som stiller opp bør være sjeleglad, jeg misunner dere så innmari. Kan man få kjøpt en sånn samværsfar noe sted? ;-P

Har det litt på samme måte, der bf er død. Og jeg har to små, har hatt eldste hjemme fra bhg (ferie) i 3 uker nå, men det går veldig fint :D

Men skulle mer enn gjerne hatt fri en ukes tid eller noe.

[Lilleulv_]

Hadde det bare vært 1 uke av gangen... Jeg klarte meg fint første uka, men nå sliter jeg litt. I fjor ringte jeg han, men da ble han bare lei seg. Derfor har jeg ikke gjort det i år, 2 uker uten noe kontakt med 4-åringen!! Er ikke det crazy??

Han kommer på fredag da. Herregud så stas det blir!

[Gjest loren]

I fjor gikk det helt greit, vi flytta fra hverandre i juni/juli, så sommeren ble veldig på sparket for oss alle tre.

Nå har jeg snart vært alene med han i tre uker (på søndag) og han blis hos meg til onsdag, før han blir 2,5-3 uker med pappaen (i utgangspunktet 3, men siden jeg "får" en halv uke for å reise i begravelse nå så har vi ikke snakket om når han skal tilbake til meg etter at han har vært hos pappan.

Nå er jeg veldig klar for litt tid helt helt helt ALENE merker jeg, han har ikke vært i bhg siden han kom til meg, og vi har vært oppå hverandre omtrent 24/7 da jeg ikke har noe særlig barnevaktmuligheter her vi bor. Det har vært slitsomt spesielt den siste uka da jeg mistet et nært familiemedlem og ikke har fått vært noe alene med følelser.

Men jeg vet at to-tre dager etter at han har dratt til pappaen vil jeg savne han, men fortsatt klare å nyte dager alene. Jeg skal jobbe litt, være med venner, dra på festival osv