Er blitt så lukket og kynisk..

[AnonymBruker]

Poster som anonym nå.. Saken er den at jeg føler jeg er blitt så kynisk, og holder alle på en armlengdes avstand.

Er snart 30 og singel på 3. året, etter et alt for langt forhold med en utro samboer. Det forholdet ødela mye av selvtilliten min, men jeg føler jeg har kommet meg videre nå.

Jeg kjenner at jeg ønsker noen å dele hverdagen med, og føler meg på mange måter klar for en ny partner. Likevel sliter jeg veldig med å skulle åpne meg for noen, og er livredd for å risikere å bli såret igjen.

Den ene forelderen min var utro mot min andre forelder, og de ble skilt. Den utro forelderen fortsetter å løpe fra partner til partner, og er ikke fremmed for å slå seg sammen med noen som allerede er gift. I tillegg vet jeg om flere voksne forhold hvor en av partene er utro, gjerne med andre gifte/samboende mennesker. Det virker som om det er ens egen (kortvarige) lykke som er viktigst, og om man blir betatt av en som allerede er gift eller samboende så har man likevel 'rett' til å følge opp forelskelsen.

Hvordan i alle dager kan man gå inn i et nytt forhold når alt jeg ser rundt meg er utroskap og mennesker som mener de kan gjøre som de vil uten å ta hensyn til andres følelser? Må man bare regne med at en partner før eller siden vil være utro?

Jeg merker også at jeg har vansker for å slippe nye venner helt innpå, holder de fleste nye bekjentskaper hele tiden på litt avstand. Har tydeligvis problemer med å stole på mennesker generelt, selv om jeg innerst inne ønsker nære relasjoner og venneforhold.

Jeg er et varmt menneske og har veldig mye omsorg for de få menneskene jeg har turt å slippe innpå, og er ikke skapt for ensomheten jeg føler nå..

Er det noen som har noen råd til meg? Jeg vil ikke gå gjennom livet slik, men vet ikke hvordan jeg kan endre på reaksjonene mine og tørre å slippe folk innpå.

Anonym poster: ae15f44aed54282618309e0508e59ff4

[AnonymBruker]

Skulle kanskje lagt dette under samliv og relasjoner, pyttsann.

Anonym poster: ae15f44aed54282618309e0508e59ff4

[Gjest "gjest"]

Jeg skjønner hva du mener. Klem.

[Steinar40]

Vi lever nå i et samfunn der folk flest er bortskjemte, overfladiske og egoistiske. Problemet er at moralen i folk er sterkt svekket. Hovedsaklig pga mindre påvirkning ifra kristendommen (religion) under oppdragelsen. Men også fordi vi lever i et samfunn der alle problemer skal "løses" med økt forbruk.

Regel nummer 1 er da å innse at man ikke kan stole på noen. Og dermed må man ta sine forholdsregler.

Regel nummer 2 er at du må se etter noen med en sterk moral, og som har bra verdier. Dette kan du bare se over tid. Tomt prat har ingen verdi. Glem ikke det.

Regel nummer 3 er da altså at man aldri må stupe inn i noe nytt forhold der man ikke kjenner vedkommende godt nok.

[Guybrush]

Hvis du tusler rundt i Oslo en dag vil du se tiggere og narkomane overalt. Betyr dette at hele Oslo befolkning på 500 000 er narkomane tiggere? Absolutt ikke. Vet ikke om jeg får frem poenget mitt godt nok - men det jeg prøver å si er at enkelte ting ser man langt tydligere.

En person som er utro vil bli lagt mer merke til, sladderen vil spre seg, folk vil misslike det sterkt og det kan skape mye "liv og røre". Alle de av oss som aldri har vært og aldri ville vurdert å være utro vil på motsatt vis ikke "vises" like godt siden vi oppfører oss slik man forventer.

Så ja, det finnes en god del idioter av begge kjønn der ute, og jepp jeg har opplevd det en gang selv og både før og etter har jeg alltid visst at noe slikt utsetter jeg faen meg ingen for. Det er viktig at du ikke speiler x'en din i alle du møter. Du virker såpass redd for å vurdere en ny partner at du muligens skyver folk fra deg - du annser det som så sannsynlig at du vil oppleve dette på nytt at du heller avviser muligheten for å bli lykkelig, for å unngå å bli ulykkelig. Hvis dette stemmer er du langt ifra alene.

Jeg liker og kommuniserer best med ei jente som selv har opplevd tilsvarende - da kan jeg finne ut om hun forstår hva det betyr, og ikke minst tar like sterk avstand fra det som meg. Satt på spissen tar man en fæl opplevelse og bruker det positivt.

[Gjest Svampebob1]

Poster som anonym nå.. Saken er den at jeg føler jeg er blitt så kynisk, og holder alle på en armlengdes avstand.

Er snart 30 og singel på 3. året, etter et alt for langt forhold med en utro samboer. Det forholdet ødela mye av selvtilliten min, men jeg føler jeg har kommet meg videre nå.

Jeg kjenner at jeg ønsker noen å dele hverdagen med, og føler meg på mange måter klar for en ny partner. Likevel sliter jeg veldig med å skulle åpne meg for noen, og er livredd for å risikere å bli såret igjen.

Hvordan i alle dager kan man gå inn i et nytt forhold når alt jeg ser rundt meg er utroskap og mennesker som mener de kan gjøre som de vil uten å ta hensyn til andres følelser? Må man bare regne med at en partner før eller siden vil være utro?

Jeg er et varmt menneske og har veldig mye omsorg for de få menneskene jeg har turt å slippe innpå, og er ikke skapt for ensomheten jeg føler nå..

Er det noen som har noen råd til meg? Jeg vil ikke gå gjennom livet slik, men vet ikke hvordan jeg kan endre på reaksjonene mine og tørre å slippe folk innpå.

Anonym poster: ae15f44aed54282618309e0508e59ff4

Jeg kan gjenkjenne meg i mye av det du sier her..

Mitt møte med singeltilværelsen var hard og kald. Som jeg har sagt tidligere, så er singelmiljøet rene suppa med egoisme, overfladiske verdier, bitterhet, kynikere, utroskap, utnyttelse osv. osv.

Jeg tror mange mennesker mister seg selv litt i denne guffa. Vet om bra gutter som gir opp og ender opp som playere og rundbrennere. Andre gir bare fullstendig opp og orker ikke å delta mer..

Det finnes bra mennesker imellom alt dette. Man må bare være flink til å sile ut det man ikke vil ha. Det er ikke lett.

Som deg søker jeg trygghet og stabilitet.

Tullball gidder jeg ikke mer. Resten av verden kan tulle så mye den vil, men de får gjøre det uten meg ;-)..

Det som såvidt har begynt å fungere ganske bra for meg er å ikke være redd for å åpne meg. Det å innrømme at man synes det er vanskelig å være singel og at det er jævlig å være ensom har hjulpet litt for meg :-). Du må bare tørre å åpne deg litt for de rette menneskene. De som ikke ser på slikt som feil, men som en god egenskap i stedet. Det finnes de som setter pris på andre som tør å åpne seg litt :-).