AnonymBruker Skrevet 10. juli 2012 #1 Skrevet 10. juli 2012 Jeg har vært singel et halvår nå, det har vært et bedre halvår enn mange i forholdet jeg var i, men jeg blir jo litt mer rastløs og på utkikk. Før jeg møtte eksen som ca 25-åring, var jeg for det meste singel, bortsett fra et par korte og udefinerte forhold. Så jeg er innstilt på at det kan ta tid nå også - jeg er sær, trives alene og har ikke så lett for å bli kjent med de som eventuelt virker interessante. Samtidig blir jeg lett betatt - og oftest av gode egenskaper, så jeg lever i håpet. Men det har slått meg at det er litt forskjell på folk. Noen går nesten direkte fra forhold til forhold, og finner alltid noen de tror de passer sammen med. Hvor godt dette fungerer varierer jo, mye handler jo om toleranse og evne til å gi og ta hos begge parter. Noen er bedre rustet til å få et forhold til å fungere enn andre. Andre går single i årevis før de treffer noen igjen (her forutsetter jeg at kjærlighetssorg og uoppgjorte ting med eksen uansett er tilbakelagt lenge før). Hva slags type er du, og har du noen tanker om hvorfor du er den ene eller andre typen? Anonym poster: 5b99fafd60e6ad59e859c2619607e9ef
AnonymBruker Skrevet 10. juli 2012 #2 Skrevet 10. juli 2012 Vel, jeg er snart 30 og har alltid vært singel Anonym poster: 853bafc08ded0a5b4761c52493ba2c5e 1
Silfen Skrevet 10. juli 2012 #3 Skrevet 10. juli 2012 Jeg er evig singel. Jeg gidder ikke engang prøve og har planlagt en alderdom som gal kattedame, uten katter. 8
AnonymBruker Skrevet 10. juli 2012 #4 Skrevet 10. juli 2012 Jeg er kresen og bruker lang tid på å finne en jeg tyror jeg passer med, og ser ikke vitsen med å bli sammen med en jeg ikke føler er helt rikgtig. Anonym poster: 3f7e7be8b8547ca5637cefd503f04778 2
Gjest Nanna87 Skrevet 10. juli 2012 #5 Skrevet 10. juli 2012 Folk som hopper fra forhold til forhold er som regel ustabile og redd for å være alene. Exen min skaffet en rebound allerede en måned etter vårt fire års lange forhold.. Noen klare ikke å finne veien selv, noe som er svært trist =/ Aldri hopp over til noe med det første. Finn deg selv igjen=) Å finne nye mennesker er ikke så vanskelig. Det handler om å finne en ny vei å gå. Hva med å melde seg inn i nye aktiviteter som klatring, fallskjermhopping eller politisk-engasjament? Du finner han du leter etter en dag. Men husk å let :D
QueenOfTheSidewalk Skrevet 10. juli 2012 #7 Skrevet 10. juli 2012 (endret) Vanskelig, men er ikke på leting. Det ordner seg etterhvert. Har det like fint uten Endret 10. juli 2012 av Evilposelos
AnonymBruker Skrevet 10. juli 2012 #8 Skrevet 10. juli 2012 Folk som hopper fra forhold til forhold er som regel ustabile og redd for å være alene. Exen min skaffet en rebound allerede en måned etter vårt fire års lange forhold.. Noen klare ikke å finne veien selv, noe som er svært trist =/ Aldri hopp over til noe med det første. Finn deg selv igjen=) Å finne nye mennesker er ikke så vanskelig. Det handler om å finne en ny vei å gå. Hva med å melde seg inn i nye aktiviteter som klatring, fallskjermhopping eller politisk-engasjament? Du finner han du leter etter en dag. Men husk å let :D Enig med det som sies over her. Har selv hatt "karantenetid" mellom mine forhold, fordi jeg lett finner noen, men er livredd for å bli en av disse som ikke takler å være alene. Og det funker bra, karantenetiden altså. Anonym poster: 877f9283b26340ba1435eeca79d5d3af 1
melly666 Skrevet 10. juli 2012 #9 Skrevet 10. juli 2012 Lett, men er aldri på leting. Er egentlig nesten litt skamfull over å si det, men jeg tror jeg nesten konstant har hatt noe på gang fra min første kjæreste. Mine første forhold var svært preget av at jeg for første gang i mitt liv fikk andres interesse. Ala "han liker jo meg, så da må vi være sammen!". De forholdene varte ikke lenge. Men etter den tid har jeg hatt seriøse forhold, med en fuckbuddy eller date her og der. Det er ikke det at jeg ikke klarer å være singel. Men jeg mener romanser er en stor del av det som er gøy med livet, og når jeg først får muligheten til en så takker jeg ikke nei. Jeg kunne godt tenkt meg å være singel litt, ja. Men det er ikke så viktig for meg at jeg takker nei "when love comes knocking". Nå er jeg i mitt andre lange, seriøse forhold, og forhåpentligvis varer dette livet ut. Det er iallefall alltid min ambisjon. Men hvis jeg skulle bli singel, ville jeg nok funnet meg en flørt ganske fort. Jeg trives alene, men kos er morsommere med to
Gjest Gjest_Michelet Skrevet 11. juli 2012 #10 Skrevet 11. juli 2012 Vanskelig,rett og slett fordi jeg er kresen på kvaliteter jeg ser etter i personlighet,samt at kjemien må stemme skikkelig. Er såpass gammel at jeg gidder ikke være i et halvveis-forhold,og har heller ingen problemer med å leve alene.
Gjest Svampebob1 Skrevet 11. juli 2012 #11 Skrevet 11. juli 2012 Jeg er av typen som trives best sammen med noen, men som bruker lang tid på å finne seg ei ny. Det er ihvertfall slik det har blitt.. Før gjorde jeg ikke det siden jeg er veldig flink til å tilpasse meg etter andre. Problemet er at slikt krever en del av en. Spesielt over tid. Jeg har dessuten utviklet meg og får ikke så lett følelser for noen lenger. Søker ei der følelsen er rett og hvor jeg ser at det kan utvikle seg til et forhold som er sunt og givende for begge :-). Hvis du skal kategorisere meg, så er jeg nok litt av begge deler ;-). Fortiden er tilbakelagt for lenge siden her :-)
Knirke Skrevet 11. juli 2012 #12 Skrevet 11. juli 2012 Umulig! Jeg er også en evig singel 30 åring, og har ikke helt trua på forhold... Jeg vet jo ikke om det er bedre å være i forhold enn å være singel, siden jeg aldri har prøvd, men jeg skulle gjerne testet det ut for å ha et sammenligningsgrunnlag. Inntil da synes jeg det er helt greit å være singel Jeg har nok av beundrere og får nok oppmerksomhet, men det klaffer liksom aldri helt. Mange vil kanskje kalle meg kresen, men de jeg har vært ulykkelig forelsket i har vært helt ordinære typer som bare ikke var interesserte i meg på samme måten
Gjest spavalica Skrevet 11. juli 2012 #13 Skrevet 11. juli 2012 Umulig! Jeg er også en evig singel 30 åring, og har ikke helt trua på forhold... Jeg vet jo ikke om det er bedre å være i forhold enn å være singel, siden jeg aldri har prøvd, men jeg skulle gjerne testet det ut for å ha et sammenligningsgrunnlag. Inntil da synes jeg det er helt greit å være singel Jeg har nok av beundrere og får nok oppmerksomhet, men det klaffer liksom aldri helt. Mange vil kanskje kalle meg kresen, men de jeg har vært ulykkelig forelsket i har vært helt ordinære typer som bare ikke var interesserte i meg på samme måten Samme her hehe :)Det skjer at det klaffer,men det varer ikke lenge
AnonymBruker Skrevet 11. juli 2012 #14 Skrevet 11. juli 2012 Det tok meg 25 år finne min første kjæreste, og etter at han knuste hjertet mitt sønder og sammen tar det nok minst 25 år før jeg finner en ny. Anonym poster: ba4ec15f993fe8ef33b2188e32ab13bf
AnonymBruker Skrevet 11. juli 2012 #15 Skrevet 11. juli 2012 Veldig vanskelig. Jeg er 30 og "evig singel". Jeg har kun vært i 2 veldig korte forhold, og det var da jeg var såpass ung at jeg ble helt "ooo, noen LIKER meg" og det var grunnen til at vi ble sammen Jeg har veldig vanskelig for å åpne meg selv for andre. Jeg er livredd for å slippe folk for tett innpå meg. Samtidig blir jeg ikke lett betatt av andre, jeg er veldig kritisk og finner fort feil ved andre (liker han fotball?? Nei, takke meg til). Jeg trives også godt i eget selskap, og er vant til å være alene. Jeg har mine vaner og måter å leve på, og er ikke så åpen for å endre på dette. Det er klart dette er medvirkende til at jeg er singel, og til at jeg ikke har så stor motivasjon for å lete. Men jeg har lyst på mann og barn og volvo og full pakke, og skulle ønske jeg ble lettere betatt og var mer åpen og tolerant for andre. Anonym poster: 6a985837129ae60331d9eb236eff1de3
Gjest Svampebob1 Skrevet 11. juli 2012 #16 Skrevet 11. juli 2012 (endret) Umulig! Jeg er også en evig singel 30 åring, og har ikke helt trua på forhold... Jeg vet jo ikke om det er bedre å være i forhold enn å være singel, siden jeg aldri har prøvd, men jeg skulle gjerne testet det ut for å ha et sammenligningsgrunnlag. Inntil da synes jeg det er helt greit å være singel Jeg har nok av beundrere og får nok oppmerksomhet, men det klaffer liksom aldri helt. Mange vil kanskje kalle meg kresen, men de jeg har vært ulykkelig forelsket i har vært helt ordinære typer som bare ikke var interesserte i meg på samme måten Samme her hehe :)Det skjer at det klaffer,men det varer ikke lenge Før innbilte jeg meg at alle var i langvarige forhold og at man kun var uten i perioder som ikke varte så altfor lenge.... Jeg var i et 11 år langt forhold og jeg har faktisk begynt å innse hvor mange "evig single" det finnes der ute ;-). Jeg tror det må være et behov for at man virkelig skal ønske å gå inn i et forhold med noen. Om man trives godt med det livet man har, så er vel kanskje ikke behovet helt der heller? Jeg vet ikke helt hvor jeg kommer til å ende opp når jeg først venner meg til å være ensom og alene. Kanskje jeg aldri venner meg helt til det? Jeg vet ihvertfall at jeg verdsetter dype samtaler, nærhet og kjærlighet.. Slikt kan man bli avhengig av.. :-P Men jeg kommer ikke til å starte et forhold igjen hvor jeg er nødt til å strekke meg så mye at jeg går på akkord med meg selv, for det blir man fryktelig sliten av over tid ;-). Endret 11. juli 2012 av Svampebob1
Kosemose Skrevet 11. juli 2012 #17 Skrevet 11. juli 2012 Jeg forundrer meg litt over de som stadig blir sammen med drømmemannen/drømmedama, og som dermed omrokkerer hele livet (gjerne med barn involvert) med jevne mellomrom. Jeg stusser ikke på at noen lettere enn andre blir forelska og betatt, men jeg stusser over at de som har lett for å forelske seg ikke en eller annen gang tar lærdom av tidligere erfaringer og tvinger seg selv til å bremse ned selv om det føles "110% riktig denne gangen" - som det jo har gjort så mange ganger før... Selv har jeg lett for å like og lett for å bli sjarmert, men har etterhvert blitt litt kynisk. Dessverre... 1
Gjest Raindrops Skrevet 11. juli 2012 #18 Skrevet 11. juli 2012 Vanskelig. Jeg har stort sett alltid noen jeg prater med som jeg vet at det kunne blitt noe mer med hvis jeg vil, men ingenting jeg ser på som noe som kan vare så da lar jeg være. Useriøse forhold er omtrent like vanskelig, jeg fremstår visst som ganske lukket og kald til tider, så de fleste gir opp ganske raskt, de skulle bare visst hva de går glipp av 1
Gjest Svampebob1 Skrevet 11. juli 2012 #19 Skrevet 11. juli 2012 Useriøse forhold er omtrent like vanskelig, jeg fremstår visst som ganske lukket og kald til tider, så de fleste gir opp ganske raskt, de skulle bare visst hva de går glipp av Jeg vet ikke hvilken alder du er i, men husk at en del av oss menn roer oss en del når vi begynner å få litt mer erfaring på stompen ;-). For min del gidder jeg ikke å hunte ned damer lenger med mindre det er noe heeelt spesielt. Her er det damene som går glipp av noe om de ikke gidder å gi litt eller vise litt interesse. Jeg vil nemlig ha litt igjen for arbeidet og et pent ansikt + en fin kropp er ikke nok! ;-). 1
Gjest "gjest" Skrevet 11. juli 2012 #20 Skrevet 11. juli 2012 Jeg har vanskelig for det ja, jeg forelsker meg sjeldent og er egentlig ganske sær.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå