Sabotasje av samvær

[AnonymBruker]

Jeg har en ekskone som i den siste tiden prøver å sabotere samværet jeg har med min sønn. Jeg vet fra andre skilder at hun snakker stygt om meg til han foran andre og er vel mildt sagt ikke redd for at han skal få vite hva hun synes om meg.

Jeg har ikke gjort noe galt foruten å ikke være henne. I hennes øyne er det kun hun som er en flink forelder. Drar på dyre sydenturer med sønnen vår og hennes nye familie, kjøpe dyre merkeklær og står i. Og det er kun hennes måte å leve på som er bra nok.

Hun er livredd for at andre skal se hvordan dem egentlig har det. Hun pynter på fasaden for alt det er verdt.

Jeg skulle hatt sønnen min i sommer, men det ser ut til at dette ikke skjer.

Jeg redd for om jeg "maser" for mye på sønnen min om at han skal komme til meg (han er 15) så vil det ha motsatt effekt enn om jeg lar han kjenner at han savner meg og ikke må komme til meg annhver helg siden det er slik det alltid har vært.

Noen som har vært i samme situasjon og som kan hjelpe meg her?

Anonym poster: 19e1f73a081d4a42da7c35ad0376d574

[Gjest Gjest]

Usjarmerende å måtte legge ut om exn på den måten. Det er standardting man ALLTID får høre enten det er kvinner eller menn som skriver. Det gir heller lyst til å tenke at "sikkert en grunn til det et sted.."

Gutten er 15, det er andre ting som er viktig for han enn å besøke pappa. Han er ikke et barn og ikke en tom kanne som kan fylles med hva som helst, av hverken mor eller far..

Hvorfor kan du ikke ha litt tillit til at gutten er istand til å både tenke og velge selv? Han har tilbudet om å komme. Men du kan knapt forvente at en på 15 skal sitte sammen med deg når muligheten til en sydentur er tilstede. Du kan heller ikke sitte og være så bitter at du innbilder deg at familien drar kun for å holde guttungen unna deg...

Hva med å invitere han med på tur selv?

[Gjest Marmot]

Du må ringe familievernkontoret og innkalle til ny mekling.

[Sulosi]

Skummelt å skylde på mor her. Ungen er 15 år og har kanskje helt andre preferanser for hva han vil bruke tiden på enn det far har. Hva er det du hadde sett for deg at dere skulle gjøre sammen i helger og ferier? Kanskje du forventer for mye så gutten føler samværene som et ork, ikke fordi du er en dårlig far men fordi gutten vil helt andre ting en du. Noen 15 åringer vil helst ikke bli sett sammen med foreldrene engang.

[AnonymBruker]

Du har en 15-åring. Har du spurt hva han vil og ønsker?

Sønnen her i huset valgte bort vanlig samvær med far da han var 16 år. Han ville heller være hjemme og ha kameratene i nærmiljøet lett tilgjengelig. Det var ikke hos meg han tilbrakte helgene, men vennene. Absolutt ingen fordel for meg for da måtte jeg følge opp hver eneste helg, sette grenser, hente, holde meg våken osv.

Far reagerte negativt, men sønnen holdt fortsatt kontakt og overnattet av og til, men det samværet var hele tiden på hans premisser. Ting ble mer tatt på sparket.

Det er noe med å innse at en tenåring har egne ønsker og behov og at både mamma og pappa blir nedprioritert. Har du et godt forhold til sønnen din så mister du han ikke selv om du ikke ser ham like ofte.

Anonym poster: 1fa4509e2e0ab793849b60bbd756b091

[Løvetanten]

Jeg vet hva du snakker om og kan dele noen erfaringer.

At mor snakker stygt om deg kan du ikke påvirke, men det vil jo såklart gjøre det vanskelig for guttungen din å faktisk velge samvær. Det er ikke lett for en 15-åring å si til mamma at han vil dra til den pappaen han vet at hun avskyr. Dermed blir det mye lettere for han emosjonelt å velge deg bort.

Da holder han seg samtidig "på lag" med mamma som han tross alt bor hos.

Venner er viktig i hans alder. Har han noen der du bor? Har du anledning til å kjøre han til venner om han spør?

Ved hans alder er det desverre fint lite du får gjort både med advokater og rettsvesen, for ingen vil tvinge en 15-åring til noe han tilsynelatende ikke vil. Selv om mor snakker ille om deg så blir det ord mot ord, og hun kan problemfritt "gjemme seg" bak at "han vil ikke til pappa".

Du skal være en bra tøff tenåring for å motsi mamma og fortelle sannheten når det er en klar konflikt.

Jeg vil selvfølgelig oppfordre deg til en mekling og samtidig også til hyppig kontakt med gutten. Har du han f.eks på msn, skype, steam, FB? La han vite at du bryr deg om han og at du er der for han uansett. Ta aldri del i mors konflikt, men lat som om den ikke eksisterer.

Hvorfor gjør hun forresten dette med deg? Bidrag? Hevn? Er hun forstyrret?

[Far til 2]

Jeg har en ekskone som i den siste tiden prøver å sabotere samværet jeg har med min sønn. Jeg vet fra andre skilder at hun snakker stygt om meg til han foran andre og er vel mildt sagt ikke redd for at han skal få vite hva hun synes om meg.

Jeg har ikke gjort noe galt foruten å ikke være henne. I hennes øyne er det kun hun som er en flink forelder. Drar på dyre sydenturer med sønnen vår og hennes nye familie, kjøpe dyre merkeklær og står i. Og det er kun hennes måte å leve på som er bra nok.

Hun er livredd for at andre skal se hvordan dem egentlig har det. Hun pynter på fasaden for alt det er verdt.

Jeg skulle hatt sønnen min i sommer, men det ser ut til at dette ikke skjer.

Jeg redd for om jeg "maser" for mye på sønnen min om at han skal komme til meg (han er 15) så vil det ha motsatt effekt enn om jeg lar han kjenner at han savner meg og ikke må komme til meg annhver helg siden det er slik det alltid har vært.

Noen som har vært i samme situasjon og som kan hjelpe meg her?

Anonym poster: 19e1f73a081d4a42da7c35ad0376d574

Mine barn og jeg har kanskje hatt det på omtrent samme måte.

Den gang var imidlertid barna mindre og jeg ble stadig fortalt at jeg ikke kunne treffe dem fordi de var syke, eller skulle bort, eller var slitne, etc selv om vi hadde en samværsavtale som tilsa at jeg skulle ha rett til å treffe dem utenom "tradisjonelt samvær".

I tillegg tok hun de med seg i jula da de skulle være hos meg, og da jeg flyttet nærmere ble de fratatt ukepengene om de kom hjem til meg på ettermiddagen.

De gangene de kom hjem til meg sa de bl.a.: Mamma sier så mye "rart" om deg pappa. I slike situasjoner følte jeg det var viktig at jeg ikke svarte med samme mynt, men isteden viste med handling at jeg kanskje ikke var så "rar" som mamma'n sa. Jeg satte klare grenser men var samtidig en venn ovenfor barna.

Etterhvert hadde jeg så mange saker som kunne dokumenteres at "fagfolk" grep inn og anbefalte at jeg overtok omsorgen.

En 15-åring ser hva som skjer. Hvis du behandler han ordentlig uten å slenge med leppa om moren vil du garantert få en stjerne hos gutten selv om han ikke sier det høyt. Unngå å møte drittkasting med drittkasting.

Men vær også oppmerksom på at en 15-åring er strkt avhengig av venner. Å sitte sammen med pappa en lørdagskveld er nok ikke det han lengter mest etter. Jeg foreslår at du isteden viser han tilit uten å endre på grensesettingen. La han være ute med sine venner og hent han ihht avtale. Vis at du stoler på han som en voksen person (ihvertfall langt på vei) slik at han også føler tillit til deg. Det vil være med på å skape en god tone mellom deg og gutten selv om du kanskje ikke kan kjøpe deg respekt hos gutten. Vis isteden tillit kombinert med omtanke,og jeg tror du vil oppnå mye av det samme som moren har oppnådd med å kjøpe seg "samvær". Det er når han virkelig trenger noen at han forstår hvor mye din kjærlighet og tillit betyr.