Søsteren min, bør jeg kutte all kontakt?

[AnonymBruker]

Vi er kun to søsken, og som barn var vi veldig nær hverandre.

Også som unge voksne. Vi hadde nær kontakt, ringte hverandre ofte, fikk støtte i hverandre.

Hun dro til utlandet for å studere i 5 år, jeg studerte hjemme og fikk unger i mellomtiden. Hun var en engasjert tante, men var ikke hjemme så ofte. Så kom hun hjem etter studiene, flyttet sammen med kjæresten i en by langt borte, fikk seg en god jobb, og utviklet et alkoholproblem.

Det ble slutt mellom dem, og jeg måtte reise dit for å ta vare på henne en stund pga alkoholproblemer. Hun virket tilsynelatende bra, og jeg dro hjem igjen. Etterhvert flyttet hun til hjembyen, troppet opp hos meg beruset, og jeg sa hun kunne komme når hun var edru, av hensyn til barna mine. Hun herjet med dem når hun var full. Jeg hadde flyttet fra mannen min da, og fått ny kjæreste.

Hun la han for hat før hun hadde møtt han, og både før og etter å ha møtt han la hun ut diverse løgner om både han og meg. F.eks at jeg ikke tok vare på ungene og at han var en mishandler. Nå er jeg veldig åpen her, og regner med at noen kritiske sjeler tror at det kan stemme, ettersom hun sa det.

Men det som er så vondt for meg er at hun kunne si slike ting, uten at det var noe som helst sannhet i det. Hvordan kunne hun gjøre det? Hun gjorde det. Hun sa f.eks til våre foreldre at min kjæreste hadde truet med å slå henne da de satt ved frokostbordet alene, mens vi andre dekket på. Det trodde mine foreldre på, ettersom hun gråt da hun fortalte det.

Det endte med at jeg og min nye kjæreste flyttet lenger unna pga henne. Jeg har ikke hatt særlig kontakt med henne siden da, dvs de siste 10 årene. Veldig kort fortalt.

I mellomtiden har hun innledet et forhold til min eks (dum som han var), og dessuten giftet seg og fåt to barn. Hun ringer til meg når hun har drukket for å klage på sin mann, aldri noen kontakt ellers. Jeg ringer henne aldri.

Jeg kan aldri tilgi det hun har gjort mot meg. De løgnene hun satte ut om meg og min kjæreste (som jeg er lykkelig gift med på 10. året, og som aldri har gjort noe vondt). Og det at hun aktivt gikk inn for et forhold til min eks, vel vitende om at hun da ble stemor for mine barn. (Jeg har ikke det beste forholdet til min eks heller etter det).

Denne tråden ble til etter at jeg leste om hun som hadde hatt sex med sin søsters samboer.

Jeg skriver dette for å vise til at søsken ikke alltid kan tilgi hverandre. Jeg kan aldri tilgi min søster for alt ondt hun har gjort mot meg. Vi er kun to søsken, men vi vil aldri få noe søskenforhold igjen. Mine barn har ikke noe særlig forhold til henne, ettersom hun ikke har tatt vare på det selv. Ikke gitt julegaver eller bursdagsgaver, selv om de har lagt mye i fine gaver til hennes familie.

Ser at dette virker som et "forsvarsskriv", men egentlig er jeg bare så skuffet over at min eneste søster, som jeg delte så mye med, kunne bli så langt borte nå. Og det er ikke noe å gjøre med det heller.

Anonym poster: bbcbdc5c83d31fdb9d4a4f9649eca4a3

[Katniss]

Tror du får det bedre uten en sånn person i livet.

[mariam88]

Har akkurat er slik søster selv, en slik du beskriver... Har aldri hatt det bedre, etter at jeg kuttet henne ut ) Selvfølgelig må man kunne oppholde seg i samme rom, i frohold til familiesammenkomster osv... Men utover det, er vi begge klar over at vi ikke går overens - og heller ikke liker hverandre.

[Havbris]

Noen ganger må man gjøre valg som man kanskje følesesmessig ikke er helt fortrolig med pga slektsbånd osv - men som allikevl kan være riktig for en selv og egen familie for å kunne ha det bra. Du har sikkert vanskeligheter med å forsone deg med at den søsteren som du en gang var så fortrolig med - har sklidd ut og blitt til en helt annen søster, - en som ikke lenger vil deg vel.

Du kan ikke forandre søsteren din, hun har gjort sine valg med de konsekvensene som følger av det, selv om de er aldri så vonde for deg. Men du kan gjøre noe med ditt eget tankesett om dette og du kan forsøke å bruke energien på å forsone deg med at slik ble det. Det er ikke alltid man kan klare å tilgi slike svik - men det kan være bra for en selv å forsone seg med ting slik at det blir mulig å legge det bak seg. Tilgivelse og forsoning er like mye for ens egen skyld - det kan frigjøre en selv fra et grep som holder en i de vonde følelsene. Det å bli fri fra dette kan gi deg energi til helt andre ting enn å bruke tid på fortiden.

Du kan ikke gjøre noe med dette annet enn å godta at det ble slik og lage de grensene som er nødvendig for deg og familien din.

Endret 10. juli 2012 av Havbris