Hvordan gjøre det "slutt" med noen man virkelig er glad i?

[AnonymBruker]

Jeg skal gjøre det "slutt" med han jeg holder på med, jeg har holdt på med han veldig lenge, men det fører ingen vei, så jeg har bestemt meg for å avslutte det hele. Jeg er ekstremt knyttet og glad i han, så det gjør det enda verre å skulle gjøre det slutt. For jeg vet at han vil at vi skal forsette som venner, noe jeg ikke kan klare, så hvordan forklare han på best mulig måte at dette er det beste for meg? Å avslutte all kontakt?

Anonym poster: 645c4e367018a758b85453b1ce223a1b

[AnonymBruker]

Å avslutte kontakt ville nok vært det beste hvis du har følelser for han. Men hvorfor skal du gjøre det slutt med en du har følelser for? Hvis ikke han viser iniativ (for eksempel) så kan jo du gjøre det?

Anonym poster: b8a76b76e003b76399636210561ccc43

[AnonymBruker]

Å avslutte kontakt ville nok vært det beste hvis du har følelser for han. Men hvorfor skal du gjøre det slutt med en du har følelser for? Hvis ikke han viser iniativ (for eksempel) så kan jo du gjøre det?

Anonym poster: b8a76b76e003b76399636210561ccc43

Jeg har masse følelser for han, men dessverre så vil jeg ikke kaste bort tiden på en som ikke vet hva han vil, og virker ikke som han vet helt hva han vil her i livet.... (og ja jeg har spurt, men han er ikke klar)

Anonym poster: 4f55d8fd9b92d2dea65776afaa1e96c5

[AnonymBruker]

Ååååh, jeg er i nøyaktig samme situasjon som deg. Holder på med en som ikke vil binde seg. Jeg tror ikke jeg orker det mye lenger, men vet ikke hvordan jeg skal komme meg ut av det. Om jeg i det hele tatt klarer Er så vanskelig å måtte miste en man er blitt glad i. Jeg kan nok heller ikke klare å ha han som venn...

Hva sier man? Hvordan klarer man å holde seg unna?

Anonym poster: 0268687bfe05e014de905b502a5c8ffc

[Gjest Carolinka]

Uff, for en trist situasjon.

Men er problemet at du ikke vet hvordan du skal forklare det til ham, eller at du ikke helt klarer å slite deg unna pga følelsene dine?

Om det er førstnevnte, så er det jo bare å si det slik du beskriver det her. At du er veldig glad i ham, men at du føler det som et hinder for dere som par videre, når han ikke vet hva han vil.

Går utifra at det er jobb, utdanning og fast inntekt det er snakk om? Det kan slite mye om man f.eks. skal bo sammen og bare den ene bidrar til husholdningen. Eller at dú må betale for alt dere skal gjøre sammen. Du kan jo forklare han at det handler ikke om at du ser på han som uverdig å være sammen med, men at hans livssituasjon kan skape for mye hinder for dere som par. Nå vet ikke jeg hvor gammel du er, og hvor mye du "stresser" med å få det "perfekte" liv, men tenk nå vertfall gjennom hva du kaster vekk før du tar en avgjørelse.

Eller betyr "ikke vet hva han vil" at han ikke vet om han vil binde seg?? Da ville jeg vertfall ikke brukt tid på ham....

Lykke til!

Endret 9. juli 2012 av Carolinka

[AnonymBruker]

Ååååh, jeg er i nøyaktig samme situasjon som deg. Holder på med en som ikke vil binde seg. Jeg tror ikke jeg orker det mye lenger, men vet ikke hvordan jeg skal komme meg ut av det. Om jeg i det hele tatt klarer Er så vanskelig å måtte miste en man er blitt glad i. Jeg kan nok heller ikke klare å ha han som venn...

Hva sier man? Hvordan klarer man å holde seg unna?

Anonym poster: 0268687bfe05e014de905b502a5c8ffc

Det er det som er så vanskelig, for han er verdens beste gutt, helt perfekt, og jeg kjenner på hjertet at hvis jeg holder lengre på med han, så vil det å være glad i gå over i at jeg elsker han... Jeg har sterke følelser, og det er vanskelig å skulle forbli bare venner da, når det ikke er det jeg vil ha, men jeg vil jo heller ikke miste han, så dette er vanskelig...

Anonym poster: 4f55d8fd9b92d2dea65776afaa1e96c5

[AnonymBruker]

Vel dere kan kanskje bare kutte kontakten gradvis? Og ikke bli med på å gjøre så mange ting og være litt mer kjølig på facebook f.eks. Eller hvis dere baller (noe dere egentlig ikke har, håper jeg) så kan dere stille vær deres "type" et ultimatum og gjøre dem klar på at de får ta et valg nå, enten så får dere utvikle dere til noe mer seriøst eller skille veier.

Er dere i det hele tatt sikre på at de har følelser for dere? On topic så vil jeg si at det beste er å kutte kontakten helt, det er vanskelig, men må man så man.

Anonym poster: b8a76b76e003b76399636210561ccc43

[AnonymBruker]

Uff, for en trist situasjon.

Men er problemet at du ikke vet hvordan du skal forklare det til ham, eller at du ikke helt klarer å slite deg unna pga følelsene dine?

Om det er førstnevnte, så er det jo bare å si det slik du beskriver det her. At du er veldig glad i ham, men at du føler det som et hinder for dere som par videre, når han ikke vet hva han vil.

Går utifra at det er jobb, utdanning og fast inntekt det er snakk om? Det kan slite mye om man f.eks. skal bo sammen og bare den ene bidrar til husholdningen. Eller at dú må betale for alt dere skal gjøre sammen. Du kan jo forklare han at det handler ikke om at du ser på han som uverdig å være sammen med, men at hans livssituasjon kan skape for mye hinder for dere som par. Nå vet ikke jeg hvor gammel du er, og hvor mye du "stresser" med å få det "perfekte" liv, men tenk nå vertfall gjennom hva du kaster vekk før du tar en avgjørelse.

Lykke til!

Det er ikke jobb, utdanning og fast inntekt det er snakk om, men mer at han stiller seg usikker til å binde seg, vi er rimelig unge, og han vil "leve" livet, ikke knytte seg. Men samtidig gjør han det, og derfor blir det vanskelig når han ikke kan ta ett valg om hva han vil ha i framtiden, ett forhold eller singel livet. og jeg vet ikke hvor mye lengre jeg kan bare holde på og vente på han, men jeg vet samtidig at jeg er så glad i han at jeg ikke vil miste han, så det er en veldig vanskelig situasjon kjenner jeg.....

Anonym poster: 4f55d8fd9b92d2dea65776afaa1e96c5

[AnonymBruker]

Vel dere kan kanskje bare kutte kontakten gradvis? Og ikke bli med på å gjøre så mange ting og være litt mer kjølig på facebook f.eks. Eller hvis dere baller (noe dere egentlig ikke har, håper jeg) så kan dere stille vær deres "type" et ultimatum og gjøre dem klar på at de får ta et valg nå, enten så får dere utvikle dere til noe mer seriøst eller skille veier.

Er dere i det hele tatt sikre på at de har følelser for dere? On topic så vil jeg si at det beste er å kutte kontakten helt, det er vanskelig, men må man så man.

Anonym poster: b8a76b76e003b76399636210561ccc43

Du har nok rett jeg har nok ikke baller nok til å stille ett ultimatum, men jeg må nok gjøre det som er best for meg, og kutte all kontakt med han, vi vil forskjellige ting her i livet, jeg vil ikke gå å lurer på hva vi er og når vi kan være sammen. Jeg vil ha en som faktisk vil ha meg...

Jeg vet at han har følelser for meg, det som gjør det så vanskelig....

Anonym poster: 4f55d8fd9b92d2dea65776afaa1e96c5

[AnonymBruker]

Etter å nettopp a gått gjennom det samme, har jeg funnet ut en må spørre seg om ens egen intensjon. Ønsker du å gi han et spark i ræva, gjøre han oppmerksom på hva han hadde så han finner ut hva han vil? Er det å gjøre det slutt og aldri mer se han igjen eller har du et håp om å bli sammen med han igjen på et senere tidspunkt som passer bedre for begge?

For hvis han er like glad i deg som jeg tror du er i han (noen ganger går det jo bare ikke selv hvor glad man er i hverandre), men da er også sjansen tilstede for at han vanskelig vil godta forklaringen din uansett hvor mye det stemmer for deg. Han kan ville ha behov for å gjøre deg til en drittsekk og dermed krangle, ønske å analysere, ringe, savne, osv. det kan bli stygt, I'm just sayin'. Vær klar på hva du ønsker hvertfall, og stå for det selv i ettertid når du savner han så hjertet sprenges!!!

Anonym poster: 1dfad33f4361e9043ad19e1f1cc43cc5

[Gjest Carolinka]

han stiller seg usikker til å binde seg, vi er rimelig unge, og han vil "leve" livet, ikke knytte seg. Men samtidig gjør han det, og derfor blir det vanskelig når han ikke kan ta ett valg om hva han vil ha i framtiden, ett forhold eller singel livet.

Anonym poster: 4f55d8fd9b92d2dea65776afaa1e96c5

Jeg tror.... Du vil bare bli såret og sliten om du skal fortsette å være sammen med en som er for ung til å forstå om han vil beholde deg og bare deg. Om han ikke vet hva han vil med deg, og ser for seg flere andre jenter og kjærester etter deg, for at han vil "Leve livet" og er usikker på når han får følelsen av at "denne jenta vil jeg holde på", så ville jeg dratt ut av forholdet. Man kan ikke få i pose og sekk. Kjærlighetssorg er "bare følelser" og det går over med tiden.

Å leve livet og lære seg å kjenne seg selv/finne seg selv, tar tid. Selv om man føler at man elsker hverandre når man er tenåring, så går det ofte mer på følelsen og avhengigheten av det man har sammen, enn at man faktisk har utviklet seg nok til å forstå utfordringene man står ovenfor i så ung alder. Altså, før man elsker en person som i at forholdet er trygt, så bør man vite en god del om seg selv. Og en tenåring har ofte ikke utviklet og ferdigsatt sine holdninger og verdier i livet.

Som du sier, han vet ikke en gang om han vil binde seg og det er signal på at du kan komme til å bli mye såret.

Ikke sikkert formuleringen min var så lett å forstå, men... Håper du finner ut av det.

[AnonymBruker]

Det er det som er så vanskelig, for han er verdens beste gutt, helt perfekt, og jeg kjenner på hjertet at hvis jeg holder lengre på med han, så vil det å være glad i gå over i at jeg elsker han... Jeg har sterke følelser, og det er vanskelig å skulle forbli bare venner da, når det ikke er det jeg vil ha, men jeg vil jo heller ikke miste han, så dette er vanskelig...

Anonym poster: 4f55d8fd9b92d2dea65776afaa1e96c5

Lurer veldig på hva som ville skjedd om man avsluttet det hele, kuttet kontakten. Det kan jo ende både positivt og negativt. Enten så innser de hva de mister og vil ha noe mer, ellers aksepterer de det og går videre.

Det som er så skummelt. Jeg er redd for å avslutte det og bare få et Ok som svar. At jeg har betydd så lite, at det er null lyst til å kjempe om han mister meg.

Så er jeg redd for kjærlighetssorg og det å savne så det gjør vondt. Jeg er også der du er, når det kommer til følelser. Gjør vondt bare tanken på å avslutte, men så vet jeg at jeg kaster bort tiden, om det aldri skal bli oss uansett...

Anonym poster: 0268687bfe05e014de905b502a5c8ffc

[AnonymBruker]

Jeg tror.... Du vil bare bli såret og sliten om du skal fortsette å være sammen med en som er for ung til å forstå om han vil beholde deg og bare deg. Om han ikke vet hva han vil med deg, og ser for seg flere andre jenter og kjærester etter deg, for at han vil "Leve livet" og er usikker på når han får følelsen av at "denne jenta vil jeg holde på", så ville jeg dratt ut av forholdet. Man kan ikke få i pose og sekk. Kjærlighetssorg er "bare følelser" og det går over med tiden.

Å leve livet og lære seg å kjenne seg selv/finne seg selv, tar tid. Selv om man føler at man elsker hverandre når man er tenåring, så går det ofte mer på følelsen og avhengigheten av det man har sammen, enn at man faktisk har utviklet seg nok til å forstå utfordringene man står ovenfor i så ung alder. Altså, før man elsker en person som i at forholdet er trygt, så bør man vite en god del om seg selv. Og en tenåring har ofte ikke utviklet og ferdigsatt sine holdninger og verdier i livet.

Som du sier, han vet ikke en gang om han vil binde seg og det er signal på at du kan komme til å bli mye såret.

Ikke sikkert formuleringen min var så lett å forstå, men... Håper du finner ut av det.

Takk for ett veldig utfyllende svar jeg forstår godt hva du mener Han har dessverre ikke vært i ett forhold før, mens jeg har vært i to lange, så det er nok der vi kresjer veldig. Siden jeg har erfaring og vet hva jeg vil, og jeg er ikke en ung tenåring lengre, ikke at han heller er så ung at han er en tenåring, men ung nok til å ikke kunne vite hva som er viktig her i livet. Men som du sier jeg bør nok gi slipp for å unngå å bli mye såret. Derfor jeg ønsker å bryte med han nå, og hvis jeg er den rette jenten for han så vil han forstå det etterhvert.

Anonym poster: 4f55d8fd9b92d2dea65776afaa1e96c5

[Gjest Carolinka]

Takk for ett veldig utfyllende svar jeg forstår godt hva du mener Han har dessverre ikke vært i ett forhold før, mens jeg har vært i to lange, så det er nok der vi kresjer veldig. Siden jeg har erfaring og vet hva jeg vil, og jeg er ikke en ung tenåring lengre, ikke at han heller er så ung at han er en tenåring, men ung nok til å ikke kunne vite hva som er viktig her i livet. Men som du sier jeg bør nok gi slipp for å unngå å bli mye såret. Derfor jeg ønsker å bryte med han nå, og hvis jeg er den rette jenten for han så vil han forstå det etterhvert.

Anonym poster: 4f55d8fd9b92d2dea65776afaa1e96c5

:-) Ja, det er bedre å gå ut NÅ med hodet hevet, hvor du sannsynligvis etter få mnd. vil bli kvitt "de verste" følelsene for ham. Enn at han skal dumpe deg når han plutselig finner ut at du ikke passer inn i "lekelivet" sitt. Ikke utsett sorger du kan ta med en gang, som du kan bli ferdig med mye fortere. Kjærlighetssorg er forferdelig kvalmt og vondt, jeg vet. Men vær sterk og kjør på, bare tenk at det går over og at du vil være sterkere etterpå. + At du var nødt for å unngå å bli ti ganger mer knyttet, såret og forvirret. Veldig viktig å holde fokus på akkurat det, skriv det gjerne ned på en plakat og heng opp. ...Veldig viktig, så du ikke fokuserer for mye på sorgen og bare mater sorgen.

Dessuten om det skulle vise at han virkelig vil ha deg og bare deg, så vil han oppsøke deg, vel og merke at han da oppfører seg "tammere" og mer betryggende/til å stole på.

[Gjest Carolinka]

Om du er redd for å bare få et "okei" som svar når du gjør det slutt, så må jo den avsløringen fram uansett. Du kan ikke feie det som kanskje er realiteten under teppet og late som det ikke eksisterer. Det tunge og vanskelige i livet er til for at vi skal møte det, og du skal bare kjøre på - du kommer sterkere tilbake etterpå. Bare de hersens følelsene legger seg (som de vil gjøre etter en stund), så ser du det hele klarere og du kan smile og puste lettet ut.

Endret 9. juli 2012 av Carolinka

[Gjest Carolinka]

Slett. Skjedde en feil

Endret 9. juli 2012 av Carolinka

[AnonymBruker]

Slett. Skjedde en feil

Tusen takk for gode svare

Det er like greit å rive av plasteret fort og brutalt, enn sakte og smertefult...

Anonym poster: 4f55d8fd9b92d2dea65776afaa1e96c5

[Thalassos]

Jeg vet selvfølgelig ikke alt om din situasjon, men jeg kan jo fortelle min historie som et svar:

Da jeg var 17 møtte jeg en jeg hadde snakket litt med på nettet, og som jeg hadde mange felles venner med, deriblant bestevenninnen min.. Fra min side var det kjærlighet ved første blikk, og jeg falt pladask..

I over et halvt år var jeg så forelska at jeg ikke visste hvor jeg skulle gjøre av meg (veldig ulikt meg), samtidig som han fløy rundt og flørtet med andre jenter (men ikke mer enn det). Det var "oss to", men vi ble aldri offisielt sammen liksom..

Jeg vurderte å bare droppe hele greia, da jeg ble såret gang på gang, og det sa jeg også til han. Han ville at vi skulle fortsette, og selvom jeg var ganske drittlei hele greia, gjorde vi det.

Plutselig var det ikke så ille å binde seg lenger (han ble forelsket ), og nå har vi vært sammen i 2 fantastiske år!

Du vet aldri hva som kan skje, men hvis du virkelig ikke har troa på at det kommer til å gå, syns jeg du skal gå fra han, og ikke la han såre deg.

Edit: Ser nå at dere ikke er tenåringer.. Vil allikevel si at dette ikke var en typisk "fjortisforelskelse", da begge er voksne for alderen, vi skal flytte sammen og lignende. så jeg vil si jeg kan komme med dette eksemplet

Endret 9. juli 2012 av Adegami

[AnonymBruker]

Jeg vet selvfølgelig ikke alt om din situasjon, men jeg kan jo fortelle min historie som et svar:

Da jeg var 17 møtte jeg en jeg hadde snakket litt med på nettet, og som jeg hadde mange felles venner med, deriblant bestevenninnen min.. Fra min side var det kjærlighet ved første blikk, og jeg falt pladask..

I over et halvt år var jeg så forelska at jeg ikke visste hvor jeg skulle gjøre av meg (veldig ulikt meg), samtidig som han fløy rundt og flørtet med andre jenter (men ikke mer enn det). Det var "oss to", men vi ble aldri offisielt sammen liksom..

Jeg vurderte å bare droppe hele greia, da jeg ble såret gang på gang, og det sa jeg også til han. Han ville at vi skulle fortsette, og selvom jeg var ganske drittlei hele greia, gjorde vi det.

Plutselig var det ikke så ille å binde seg lenger (han ble forelsket ), og nå har vi vært sammen i 2 fantastiske år!

Du vet aldri hva som kan skje, men hvis du virkelig ikke har troa på at det kommer til å gå, syns jeg du skal gå fra han, og ikke la han såre deg.

Takk for at du delte historien din Det er nettopp dette som gjør valget så vanskelig for jeg har troen på at det kan bli meg og han, men kanskje ikke før om 1-2 år når han har fått noen år på bakken, og ikke nødvendigvis fordi han skal fly rundt på andre jenter... Men jeg tror hvertfall at jeg må slippe han fri for nå, og hvis vi er rett for hverandre så finner vi veien tilbake

Anonym poster: 4f55d8fd9b92d2dea65776afaa1e96c5

[AnonymBruker]

Lurer veldig på hva som ville skjedd om man avsluttet det hele, kuttet kontakten. Det kan jo ende både positivt og negativt. Enten så innser de hva de mister og vil ha noe mer, ellers aksepterer de det og går videre.

Det som er så skummelt. Jeg er redd for å avslutte det og bare få et Ok som svar. At jeg har betydd så lite, at det er null lyst til å kjempe om han mister meg.

Så er jeg redd for kjærlighetssorg og det å savne så det gjør vondt. Jeg er også der du er, når det kommer til følelser. Gjør vondt bare tanken på å avslutte, men så vet jeg at jeg kaster bort tiden, om det aldri skal bli oss uansett...

Anonym poster: 0268687bfe05e014de905b502a5c8ffc

Dette lurer jeg også på, hva som vil skje, hvordan vil han ta det, er det bare OK? Eller blir han faktisk litt lei seg osv...

Jeg vet at savnet etter han vil være helt forferdelig,og jeg vet ikke hvordan jeg skal komme over det....

Anonym poster: 4f55d8fd9b92d2dea65776afaa1e96c5