Valg av forlover

[AnonymBruker]

Hei dere,

Jeg lurer på om dere er enige i reaksjonen min eller om det er jeg som overreagerer her.

En venninne som jeg vokste opp sammen med, dro på ferier med og gikk i klasse med og trente med flyttet til en annen by etter videregående. Hun har bodd der siden og har ikke noen planer om å flytte til hjembyen sin. Hun har fått nye venner der og trives bra....og det er jo fint at hun har det bra!

Vi har jo fortsatt god kontakt og sees kanskje 4 ganger i året.

For noen mnd tilbake satt vi ogg snakket og da kom hun til å si "Når jeg gifter meg så vet jeg ikke hvem jeg hadde valgt som forlover" (meg eller en av de nye venninnene i den byen hun bor i nå)

Jeg ble skikkelig skuffet for trodde fortsatt vi var bestevenninner og at vi ville valgt hverandre som forlovere.

Tydeligvis ikke.

Når jeg tenker meg om så er det jo aldri meg hun inviterer med på turer lenger heller...

Jeg har tydeligvis rykket langt ned på venninnestigen eller?

Vet ikke om jeg vil velge henne som forlover heller nå da...

Tanker?

Anonym poster: 32d4c9790ca19899790a8000457c6e5f

[Amens]

Sånt er alltid litt skuffende å få høre.

Nå kan det hende at hun sa det på den måten fordi hun hadde hatt problemer med å velge mellom deg, og en eller to andre. Har sett andre tråder her hvor bruden har problemer med å velge fordi de har flere venninne som de deler forskjellige ting med. De føler det er naturlig å spørre bardomsvenninnen som de har holdt kontakten med, men har og lyst til å dele dette med den nåværende bestevenninen som bor i samme by...

Jeg er jo ganske dårlig å invitere og finne på ting med mine venner, men det betyr ikke at jeg ikke bryr meg om de! Bare at jeg er ganske dårlig til å planlegge og jobber mye.

[Dhalia]

Jeg hadde den utfordringen. Flyttet fra hjembyen min etter videregående og har nå fått nye "bestevenninner" i den nye byen. Har, som dere, fortsatt kontakt ca 4 ganger i året med mine gamle venner men jeg valgte de jeg går mest sammen med nå som forlovere. Var et vanskelig valg men ting forandrer seg... Det betyr ikke at jeg ikke er like glad i mine gamle venninner men det er lettere å snakke bryllup med noen jeg ser flere ganger i uka enn 1 gang i kvartalet.

[Nerdemamma]

Jeg skjønner at du er skuffet, men du må prøve å se på det litt realistisk og, ikke bare det negative.

Hennes nåværende venninder kjenner kanskje dagens henne bedre enn du gjør, og fire ganger i året er jo ikke ofte å treffes. Jeg hadde barndomsvenninder som jeg trodde skulle være de viktigste i hele mitt liv, men man flytter og glir fra hverandre. Jeg valgte ei ny venninde som min forlover, og angrer ikke. Hun kjente meg som jeg er nå, og ikke den rølpete tenåringen jeg var

Jeg føler med deg, men jeg forstår din venninde også. Men prøv å ikke la det gå for mye inn på deg, det er tross alt bare en forlover rolle. Ikke noe mer

[Papilio]

Jeg skjønner at du er skuffet, men du må prøve å se på det litt realistisk og, ikke bare det negative.

Hennes nåværende venninder kjenner kanskje dagens henne bedre enn du gjør, og fire ganger i året er jo ikke ofte å treffes. Jeg hadde barndomsvenninder som jeg trodde skulle være de viktigste i hele mitt liv, men man flytter og glir fra hverandre. Jeg valgte ei ny venninde som min forlover, og angrer ikke. Hun kjente meg som jeg er nå, og ikke den rølpete tenåringen jeg var

Jeg føler med deg, men jeg forstår din venninde også. Men prøv å ikke la det gå for mye inn på deg, det er tross alt bare en forlover rolle. Ikke noe mer

Dette er et veldig viktig poeng, og noe jeg synes TS bør tenke over. 4 møter i året er ikke nok til å virkelig kjenne en person, dens ønsker og tanker, spesielt ikke når det gjelder et bryllup og ikke minst utdrikningslag. Jeg har selv sett eksempler på at brudens valg av en gammel venninne førte til skikkelig kræsj i form av tanker rundt rolle, oppgaver o.l. Dessuten TS, så bor dere ikke på samme sted, og det kan skape en rekke vanskeligheter. Dette handler nok ikke om hun er glad i deg eller ikke. Jeg har selv en rekke venninner jeg ikke ser så ofte, men jeg er fortsatt like glad i de. Men skulle jeg bli bedt om å være en av dem sin forlover hadde jeg kviet meg, for jeg kjenner dem ikke like godt lenger. Så TS, det ligger nok noe av dette praktiske bak hennes utsagn!

[mingle]

Jeg lovet min barndomsvenninne da vi var små at hun skulle få være min forlover da jeg giftet meg. Dette ser vi jo også at er tradisjon - barndomsvenninnen blir forlover. Ofte, men ikke i de siste bryllupene jeg har vært i.

Jeg flyttet fra venninnen min og hjemstedet for 4 år siden, og så henne noen ganger i året. Vi snakket sjelden på telefon og hun kjente ikke "dagens" meg så godt, slik som Atomica/Papi nevner. Jeg hadde likevel ikke hjerte til å si at hun ikke fikk være min forlover. Det angrer jeg litt på, fordi hun bodde på en annen side av landet, fikk ikke vært med på mye av planleggingen osv. Hun kjenner så godt som ingen av mine nåværende venner, og vi er egentlig blitt ganske forskjellige. Nå skal jeg jo ikke si at dette er tilfelle for deres vennskap, men jeg ville personlig anbefale en brud om å velge både av praktiske og emosjonelle grunner, og legge "tradisjonene" til side.

Noen velger å ha to forlovere av nettopp denne grunn, én barndomsvenninne, og én "ny"!

[fridr]

Jeg valgte en mann, så slapp jeg akkurat dette

[Pepperbrud12]

Jeg valgte en barndomsvenninne, rett og slett fordi jeg hadde kjent henne lengst. Etter et halvt år skjønte jeg fort at jeg hadde gjort et HELT feil valg, og byttet til de to som er nærmest meg nå. Den beste beslutningen jeg har gjort i hele mitt liv! Velg de som kjenner deg og elsker deg sånn du er nå. Som du kan ringe og spørre om alt,og som støtter deg uansett hvor mye du vingler.

Barndomsløfter blir brutt rett som det er.

Lykke til- og følg hjertet ditt!!