Føler mamma og pappa ikke er like stolt av meg som søsknene mine

[AnonymBruker]

Hallo

Har et lite problem som jeg tenker en del på... Har en eldre bror og søster, og føler liksom ikke at mamma og pappa er like stolt av meg som av dem. De er veldig sportye, søstra mi er på lange joggeturer flere ganger i uka, og broren min slår stadig rekorder i vektløftning.

Jeg trener ikke så mye, men går på ridning. De andre står alltid opp tidlig, legger seg ganske tidlig, er opplagte, ser lite tv, trener mye og har supergode karakterer. Begge har over 5 i snitt, og jeg ligger mellom 4 og 5, sover LENGE (er jo ikke min feil at jeg trener mer søvn, men allikevel blir jeg sett på som lat pga det?), legger meg sent, ser mye film og sitter stille. Når de trener liker jeg å gjøre andre ting som å spille gitar og lese.

Sier seg jo nesten selv at begge de andre er ganske tynne og veltrente med lett beinbygning. Jeg har tung beinbygning, og litt mer former, men er jo ikke tjukk eller noe. Veldig ofte kan pappa finne på å si at "jaa, skal du ikke bli med *** på joggetur du da??" "skal du ikke begynne å trene du da?" og sånne ting. Jeg HATER å jogge, men trener en del til en video jeg har, men det vet ikke han noe om. Går ned i kjelleren da, og låser døra og trekker for gardinene. Liker ikke å si til han at jeg trener, selv om jeg faktisk gjør det noen ganger i uka, for da sier han alltid noe som "jaha, har du begynt å trene du også nå?" med sånn veldig sarkatisk tone. Vet jo at han ikke mener noe vondt, men blir jo litt lei meg ettersom jeg vet jo at jeg kanskje trener litt lite, og at jeg kunne ha vært en del tynnere uten at det hadde gjort noe...

Vet ikke helt hva jeg ville med dette innlegget, men ville bare skrive det et sted...

Anonym poster: 1c9bb60620a33d25bb3cf74bb9b323e9

[AnonymBruker]

Jeg tror faren din ikke tenker over hvordan han påvirker deg. Om han er av den glupe typen, så kan du jo prøve å si ifra klart slik at han slutter med masingen sin.

EVT kan du si til han at "jo, jeg trener og ferdig med det. Jeg orker ikke høre mer på det maset om trening fordi jeg får nok trening."

Trener han selv forresten?

Anonym poster: d44676dfa48fbe651bf7cbfd2362d6dd

[AnonymBruker]

Jeg tror faren din ikke tenker over hvordan han påvirker deg. Om han er av den glupe typen, så kan du jo prøve å si ifra klart slik at han slutter med masingen sin.

EVT kan du si til han at "jo, jeg trener og ferdig med det. Jeg orker ikke høre mer på det maset om trening fordi jeg får nok trening."

Trener han selv forresten?

Anonym poster: d44676dfa48fbe651bf7cbfd2362d6dd

Har prøvd å si ifra mange ganger. Han trener aldri selv, og er faktisk ganske så lubben, og om jeg sier feks "Kan du ikke bli med på joggetur du istede da?" eller noe lignende, sier han bare noe om at "er så sliten etter jobb, men du har jo bare sittet inne hele dagen!" blablabla. Han sier det ikke på en sur eller frekk måte, men det sårer jo litt likevel.

Han kan også finne på å løfte meg opp, noe han vet godt jeg hater, for så å si at "oi, du er en kraftig og kompakt dame, du" og så smile. Som om jeg ikke vet det, liksom... Svarer jeg med "du er ganske kraftig, du også" svarer han bare noe som "må da være såpass" osv.

Vet jo han ikke mener det slemt, men liker det ikke i det hele tatt, for han sier det liksom fremfor alle, rundt middagsbordet, når vi er på besøk osv Han smiler jo, og tror sikkert at det er morsomt, men det er ikke det for meg...

Er jente på 14, forresten

Anonym poster: 1c9bb60620a33d25bb3cf74bb9b323e9

[AnonymBruker]

Gud som jeg kjenner meg igjen i det du skriver og den følelsen du beskriver.. vil bare gi deg en stor klem og si at du må virkelig ikke la det ødelegge noe for deg, ikke la det gnage oppi hodet ditt, da blir du ikke kvitt det! Husk at du er bra nok akkurat som du er fordi det finnes bare en av deg og du er den du vil være og hva andre måtte mene skal du drite i !

Anonym poster: d41d7239a9c0dcf53a7ffd74882043f6

[AnonymBruker]

Kansje du skal si helt seriøst til ham at du føler han tenker mindre om deg enn om dine søsken fordi han kritiserer deg ?

EVt kan du si til din mor at det er noe angående din far som plager deg, og det er at han kritiserer din kropp, og at du føler han ikke er like stolt av deg som søskene dine. Kansje hun kan snakke med ham. Er han typen som hadde tatt noe sånt alvorlig?

Jeg tror ikke han fatter at du blir lei deg, rett og slett.

Anonym poster: d44676dfa48fbe651bf7cbfd2362d6dd