Vanskelig (ferie)pus

[Green Lady]

Jeg har skrevet inn her før, ang. en "vanskelig" katt som i perioder ikke godtar den andre katten vår. Etter to runder på to år (den første da vi fikk pus nr 2 og den andre da han hadde vært på ferie alene i fire uker, og kom hjem til henne), virker det som om de har blitt gode venner.. Trodde jeg.. Grunnen til at pus nr 2 ikke ble med på ferie i fjor, var fordi hun var syk da vi dro. Min samboer ble da værende hjemme med henne. Pus nr 1 klikket på henne da han kom hjem, og det tok nesten et halvt år før de kunne omgås normalt igjen.

I dag var dagen for avvreise, og kattene ble plassert i hvert sitt bur, og inn i bilen. De så hverandre store deler av bilturen, og alt virket helt normalt. Helt til vi kom frem, og jeg slapp kattene ut. Det første som skjedde var at pus nr 1 freste, og slo til pus nr 2. Han murrer og freser konstant til henne, og vil ikke ha noe med henne å gjøre. Han regner vel dette som sitt territorium, og hun er absolutt ikke velkommen. Er det noe håp om at dette skal ordne seg på tre uker? Noe jeg kan gjøre for å la "tilvenningen" gå litt fortere? Pus nr 1 skal ikke slippes ut før han tolererer pus nr 2, redd han kan finne på å stikke av. Dette er tredje året han er her, og han har vært ute de to foregående årene, slik at han er kjent her. Dette er hennes første gang. Er også dette noe som kan fortsette hjemme om det ikke går seg til her? Huff, ikke akkurat den starten på ferien jeg hadde håpet på

Endret 8. juli 2012 av Green Lady

[Gjest Carolinka]

Hvilket feriested er det? Et sted begge kattene er knyttet til / vant med å være ute/inne i?

Min eldstekatt (11) ble aldri ordentlig venn med min lillekatt (3). De sover og koser ikke sammen, slik mellomstekatten gjør med dem begge. De kan snike seg i samme stol mens den andre sover, til nød , men begge er vare på hverandre. Nå tror jeg det er mer av gammel vane enn at de egentlig ønsker at det skal være sånn. Men heldigvis trives alle så godt med hjem og eier at det er ingen problem.

Trasig situasjon du er havnet i. Håper det ordner seg.

[Green Lady]

Det er kun pus nr 1 som har vært her. Første gangen var før vi fant pus nr 2, andre gangen var pus nr 2 syk (og ville ikke transportere en syk jente som var livredd for å kjøre bil) og tredje gangen er nå, hvor begge er med. Han bare murrer og er skikkelig furtepus

[Gjest Carolinka]

Kan dem ikke slippes løs sammen inne da? Før du prøver å slippe noen ut i friluft.

[Green Lady]

Begge er løse inne Kommer til å bli lite søvn på meg i natt, for de skal begge være sammen meg på mitt soverom, med mat, vann og do. De har levd sammen i to år, og senest i ettermiddag var de venner, da vi dro hjemmefra. Ikke noe tull. Så det er bare pus nr 1 som er vanskelig! Gah, kjenner jeg er skikkelig furten på han nå.

[Gjest Carolinka]

Tror jeg ville hatt dem inne i minst en uke. Og koset mye med begge, kanskje spesielt den snurtne... Skjønner godt din nervøsitet for utslipp. Lykke til. :=)

[Green Lady]

Han slipper hvertfall ikke ut før han har blitt venn med pus nr 2, det er helt sikkert. Så får vi bare overleve tre uker med ren tortur i form av mjauing, sturing, murring og kloring på dører. Takk for lykkeønskninger, utrolig kjedelig å starte ferien slik!

[Aurora M.]

Ikke lett det der! Og jeg skjønner godt du er fortvilet over en sånn start på ferien.

Det er nok som du selv sier, at han regner det som sitt eget territorie siden han er vant til å være der alene, uten henne. Han er nok egentlig en ganske territorial katt som bare har akseptert å leve sammen med henne fordi han må.. Han var jo også førstemann inn i familien, og det henger nok igjen! Han regner henne nok innerst inne som en 'besøkende' eller inntrenger enda, slik at han faller tilbake til 'oppgaven' som enekatt så snart hun er ute av bildet, eller hun 'trenger seg inn' på et sted han oppfatter som sitt.

Jeg tror nok dessverre det er lite du kan gjøre for å lette tilvenningen i dagene framover annet enn å gi de tid og rom. Men en ting jeg lurer på; Har han vennet seg fort til stedet de forrige gangene han har vært der, eller har han vært litt stresset og urolig de første dagene? Det kan jo være en mulighet for at det er det som egentlig plager han nå, og at han lar det gå ut over henne.

Ellers tror jeg nok mest på at han bare oppfatter henne som et uromoment som ikke hører hjemme der slik han ser det.. Hvor lenge siden er det han var der sist, og han lenge inne før han ble sluppet ut da?

Jeg er nemlig ikke sikker på om det er det beste å stenge han inne til de er venner igjen. Hadde det vært en fremmed katt, så definitivt ja. Men han kjenner henne tross alt godt, og har bare bestemt seg for å gjøre seg litt vanskelig akkurat nå. *Blir flyttet på, ny plass, hun der er med, må være inne, alt er bare dritt.. Jeg er sur!*

Kanskje det rett og slett ville lette om han fikk komme ut og utforske litt, jakte og kanskje fange en mus eller to. At han lettere ville akseptere henne også da. For hvis han er kjent der, føler jeg meg ganske trygg for at han kommer hjem til 'mor' igjen etter endt luftetur.

Gi de noen dager inne nå i starten i håp om at samværet mellom de to bedrer seg. Men uansett utfall, så la han få lufte seg litt etter den tid, det er mitt råd.

Jeg har godt håp om at det ordner seg jeg.

[AnonymBruker]

Det verste du kan gjøre er å gripe inn, og FORSKJELLSbehandle kattene sånn at de får det med seg. "pus 1 skal ikke slippes ut før han er glad igjen" selvfølgelig er han ikke fornøyd med å være innesperret mens pus2 får gjøre som hun vil...

Klipp klørne på de, så du er sikker på at ingen blir skadet. Og la de finne ut seg imellom hvem som er sjefen. Når en av de innordner seg under den andre kan de leve sammen harmonisk. Det er 100% normalt. Det er sånn katter er. Og å dille med det tar mye lengre tid. Samt du får en katt som føler seg dårlig behandlet av deg.

De skal naturligvis ikke få lov til å prøve å drepe hverandre (Veldig ofte er det mye sprell og lyder, og dasking uten klørne ute. Harmløst, men kan være litt bråkete), men for oss kan det ofte virke værre enn det er for de. Slik du beskriver det har den katten ett behov for å sette seg øverst på rangstigen, om han blir det er en annen sak. Men for han er det naturlig.

Det beste er hvis de får finne ut av det seg imellom. Og han som er litt snurt trenger deg ekstra akkurat nå. Selv om du kansje ikke syns det er så kjekkt med en sur katt må man gi den det den trenger uansett humør. Er ikke bare å stenge de vekk fordi man syns det er stress med bråk.

Har man dyr får man ta vare på de og, uansett situasjon.

Anonym poster: 7e454ca20e862f12b86f8c5e919c7201

[Green Lady]

Ikke lett det der! Og jeg skjønner godt du er fortvilet over en sånn start på ferien.

Det er nok som du selv sier, at han regner det som sitt eget territorie siden han er vant til å være der alene, uten henne. Han er nok egentlig en ganske territorial katt som bare har akseptert å leve sammen med henne fordi han må.. Han var jo også førstemann inn i familien, og det henger nok igjen! Han regner henne nok innerst inne som en 'besøkende' eller inntrenger enda, slik at han faller tilbake til 'oppgaven' som enekatt så snart hun er ute av bildet, eller hun 'trenger seg inn' på et sted han oppfatter som sitt.

Jeg tror nok dessverre det er lite du kan gjøre for å lette tilvenningen i dagene framover annet enn å gi de tid og rom. Men en ting jeg lurer på; Har han vennet seg fort til stedet de forrige gangene han har vært der, eller har han vært litt stresset og urolig de første dagene? Det kan jo være en mulighet for at det er det som egentlig plager han nå, og at han lar det gå ut over henne.

Ellers tror jeg nok mest på at han bare oppfatter henne som et uromoment som ikke hører hjemme der slik han ser det.. Hvor lenge siden er det han var der sist, og han lenge inne før han ble sluppet ut da?

Jeg er nemlig ikke sikker på om det er det beste å stenge han inne til de er venner igjen. Hadde det vært en fremmed katt, så definitivt ja. Men han kjenner henne tross alt godt, og har bare bestemt seg for å gjøre seg litt vanskelig akkurat nå. *Blir flyttet på, ny plass, hun der er med, må være inne, alt er bare dritt.. Jeg er sur!*

Kanskje det rett og slett ville lette om han fikk komme ut og utforske litt, jakte og kanskje fange en mus eller to. At han lettere ville akseptere henne også da. For hvis han er kjent der, føler jeg meg ganske trygg for at han kommer hjem til 'mor' igjen etter endt luftetur.

Gi de noen dager inne nå i starten i håp om at samværet mellom de to bedrer seg. Men uansett utfall, så la han få lufte seg litt etter den tid, det er mitt råd.

Jeg har godt håp om at det ordner seg jeg.

Takk for svar Pus 1 er en eventyrpus, og anser hvert nye sted som en mulighet for å utforske og dra på eventyr. Første gangen han var her, for to år siden, slapp jeg han ut av buret, og han brukte de neste 30 min på å løpe rundt i huset med halen til værs og iver i øynene for å utforske. Hadde heldigvis halsbånd med bjelle på, slik jeg i alle fall hørte sånn ca hvor han var Så han er ikke stresset, og jeg så sekundet etter at han hadde slått pus 2, at han kjente seg igjen. (Strengt tatt kjente han seg vel igjen da jeg tok burene ut av bilen, og bar de inn). Han er kjempeglad for å være her, han trives kjempegodt, så han er en kjempelykkelig pus så lenge han ikke ser/glemmer pus 2.

Nå er det 11 måneder siden han var her, og jeg ventet vel 1-2 dager før jeg slapp han ut. Også i fjor viste han at han kjente seg igjen da han ble sluppet ut av buret.

Han er dessverre en meget dominant katt, men som du sier, han har lært seg å leve med pus 2. Hadde det ikke vært for at hun dukket opp i hagen vår som kattunge, eier var ikke å finne i tillegg til at hun ville bli katt nr 82 på venteliste for å komme inn til Dyrebeskyttelsen, hadde jeg aldri skaffet meg en ekstra katt grunnet kontrollbehovet til pus 1.

Grunnen til at jeg er skeptisk med å slippe han ut, er etter det som skjedde i fjor da vi kom hjem fra ferie. Nå er jeg riktignok ingen kattetankeleser, men jeg kjenner katten min og psyken hans. Som nevnt i HI, så dro jeg på ferie med bare han i fjor, og han klikket jo i vinkel da han kom hjem til pus 2. Han ville ut rett etter han hadde slått til pus 2, og jeg slapp han ut. Han var ute i fire timer, kom inn, like sur og forbannet. Ville ut dagen etterpå, slapp han ut, og han ble borte i ett døgn. Kom hjem, fremdeles like muggen, og slapp han ut på ny. Da var han borte i to døgn, før han kom tilbake i armene på en fremmet jente med knust håndledd, røken triceps og brukken tann. Ikke det at jeg tror han skulle ta selvmord ( ), men jeg tror han skulle straffe oss og pus 2, ved å enten flytte ut, eller spille litt kostbar. Redd det samme skal skje her, derfor jeg er betenkt på å slippe han ut mens han fremdeles er såpass muggen. Men på en annen side, han har jo ikke det territoriet her som han har hjemme, så det eneste sikre han har, er jo her inne. Kanskje det er nettopp derfor han er så gæren på pus 2 også?

Nå skal det sies at han heldigvis har roet seg i løpet av natten. Jeg satte hardt mot hardt, og stengte de inne sammen med meg på mitt soverom som jeg vil anta er 10-12-15 kvm. Ville aldri gjort det med to fremmede puser, men ærlig talt, de lå side om side og koste seg hjemme før vi dro tidligere på dagen. Etter en del murring og klaging for å komme ut av rommet (og blokkering av døren med kofferter og sekker for å unngå skrapingen), så sloknet han i sengen med meg, mens pus 2 antar jeg sov på gulvet. Ingen murring, bare mange stygge blikk Han kan fint se på henne nå uten å murre, murrer bare hvis han er i 1 meters avstand fra henne. Det "morsomme" er jo at det er han som går nær henne, hun vet (av erfaring) at det ikke er noe å hente hos han når han er i det humøret, og holder seg dermed unna han.

Det verste du kan gjøre er å gripe inn, og FORSKJELLSbehandle kattene sånn at de får det med seg. "pus 1 skal ikke slippes ut før han er glad igjen" selvfølgelig er han ikke fornøyd med å være innesperret mens pus2 får gjøre som hun vil...

Klipp klørne på de, så du er sikker på at ingen blir skadet. Og la de finne ut seg imellom hvem som er sjefen. Når en av de innordner seg under den andre kan de leve sammen harmonisk. Det er 100% normalt. Det er sånn katter er. Og å dille med det tar mye lengre tid. Samt du får en katt som føler seg dårlig behandlet av deg.

De skal naturligvis ikke få lov til å prøve å drepe hverandre (Veldig ofte er det mye sprell og lyder, og dasking uten klørne ute. Harmløst, men kan være litt bråkete), men for oss kan det ofte virke værre enn det er for de. Slik du beskriver det har den katten ett behov for å sette seg øverst på rangstigen, om han blir det er en annen sak. Men for han er det naturlig.

Det beste er hvis de får finne ut av det seg imellom. Og han som er litt snurt trenger deg ekstra akkurat nå. Selv om du kansje ikke syns det er så kjekkt med en sur katt må man gi den det den trenger uansett humør. Er ikke bare å stenge de vekk fordi man syns det er stress med bråk.

Har man dyr får man ta vare på de og, uansett situasjon.

Anonym poster: 7e454ca20e862f12b86f8c5e919c7201

Vil ikke si jeg forskjellsbehandler, pus 2 skal jo ikke ut hun heller, da hun aldri har vært her før. Så hun blir nok værende inne i hvertfall en uke. Satser på at humøret til pus 1 har roet seg innen da. Nå tåler han i alle fall å se på henne uten å frese og klikke helt.

Det er helt inneforstått for alle parter at han er sjefen, og hun har aldri prøvd å ta den rollen fra han. Hun er et lite forsiktig vesen som føyer seg uten protester, og sånn sett ikke er noen trussel for han.

Han får like mye kos, godord og oppmerksomhet som pus 2, det heller kanskje på grensen til mer enn det hun får. Jeg er en ansvarlig eier, og ville aldri funnet på å ignorere/stenge inne/furte på pusen min fordi han er vanskelig.

Endret 9. juli 2012 av Green Lady

[Aurora M.]

Aha, så den ulykksalige hendelsen fant sted rett etter en slik runde altså! Da forstår jeg jo enda bedre at du er skeptisk til å slippe han nå ja. Litt av en type det der altså.. Jeg kan jo ikke annet enn å trekke på smilebåndet av han, selv om han til tider er særs vanskelig å ha i hus både for dyr og folk. Det finnes ikke staere dyr enn katter når de først bestemmer seg- det er iallefall helt sikkert! Jeg har jo ei i hus her og.. Du får jo bare gjøre det du føler deg komfortabel med (slippe ut eller ikke). Jeg tror nok ikke du risikerer noe, men igjen, en kan aldri vite- og jeg forstår deg så godt, for jeg er slik en hønemor selv..

[SoftKitty]

(...) Kom hjem, fremdeles like muggen, og slapp han ut på ny. Da var han borte i to døgn, før han kom tilbake i armene på en fremmet jente med knust håndledd, røken triceps og brukken tann. Ikke det at jeg tror han skulle ta selvmord ( ), men jeg tror han skulle straffe oss og pus 2, ved å enten flytte ut, eller spille litt kostbar.

Veldig OT men jeg trodde et øyeblikk der at det var jenta som var skadet og pusen din som hadde forårsaket det...uff, unnskyld at jeg ler :D Stakkars pus, kan ikke være lett alltid å være dominant og sta også får man ikke viljen sin. Har forøvrig ingen råd, synes du høres veldig fornuftig ut, håper alt ordner seg og at de blir venner igjen snart:)

[Green Lady]

Aha, så den ulykksalige hendelsen fant sted rett etter en slik runde altså! Da forstår jeg jo enda bedre at du er skeptisk til å slippe han nå ja. Litt av en type det der altså.. Jeg kan jo ikke annet enn å trekke på smilebåndet av han, selv om han til tider er særs vanskelig å ha i hus både for dyr og folk. Det finnes ikke staere dyr enn katter når de først bestemmer seg- det er iallefall helt sikkert! Jeg har jo ei i hus her og.. Du får jo bare gjøre det du føler deg komfortabel med (slippe ut eller ikke). Jeg tror nok ikke du risikerer noe, men igjen, en kan aldri vite- og jeg forstår deg så godt, for jeg er slik en hønemor selv..

Det er ikke så mye annet enn å trekke på smilebåndet - han er noe for seg selv den katten! Men dette går sakte, men sikkert fremover. På mitt soverom er de nå "perlevenner", og pus 2 fikk ligge i sengen med oss i natt. På ett tidspunkt lå de til og med 10-20 cm fra hverandre. Utenfor rommet i andre etasje godtar han henne sånn nesten, mjauer kanskje litt "stygt" av og til. Trappen er hans, og første etasjen er hans, så der kan han fremdeles murre på henne, men han har nok skjønt og godtatt at hun er her, og sånn er det med den saken. Siden han ikke var så sur på pus 2, valgte jeg å slippe han ut i dag. Han har tross alt vært her to ganger før, og vært utekatt, så han er jo kjent i området Men merket det var lenge siden han har vært her, for han startet med å snuse på verandaen, og gikk lenger og lenger bort. Døren står uansett alltid åpen når han er ute, sånn at han kan løpe inn om han blir redd noe. Så det ser ut til at dette går seg til. Da ble ferien pluteselig veldig mye hyggligere!

Veldig OT men jeg trodde et øyeblikk der at det var jenta som var skadet og pusen din som hadde forårsaket det...uff, unnskyld at jeg ler :D Stakkars pus, kan ikke være lett alltid å være dominant og sta også får man ikke viljen sin. Har forøvrig ingen råd, synes du høres veldig fornuftig ut, håper alt ordner seg og at de blir venner igjen snart:)

Haha, nei, jeg håper da ikke det var de som skadet han De hadde sett han bli påkjørt, og hadde plukket han opp, og gått fra hus til hus og banket på, og spurt om noen som visste hvem som eide han. Stakkars jenta, var vel ikke mer enn 12-14 år, stod og gråt da hun ga oss katten. For alt jeg vet, kan det selvfølgelig ha vært henne og hennes mor som kjørte på katten, og at de "pyntet" litt på historien, men det er uansett irrelevant. De fant eierne (oss), og katten kom seg til dyrlegen og var friskmeldt etter åtte måneder. Og hadde det ikke vært for den staheten hans, så er det godt mulig han ikke hadde hatt psyken som trengtes for å bli frisk (han måtte bl.a. bo i et lite hundebur i tre måneder, gå med kjempebandasje, inn og ut av veterinærkontoret, operert, og ligge i lange tider uten muligheter til å reise seg eller gå). Jeg skulle bare ønske at staheten var noe mindre når det kommer til dette med å dra på ferie med den andre pusen også.. Sukk.