Min mann blir så sint og vrang på ungene

[AnonymBruker]

Jeg lurer på hva som er i veien med mannen min? Jeg har to barn, gutt og jente på 11 og 14 og mannen min kjefter på dem hver dag for små ting. Han vil aldri gi dem noe uten om helt spesielle anledninger og selv da så ser det ut som han egentlig ikke vil gi dem noe. De må virkelig ønske seg det over tid og får kun i ferier. Får de f.eks av meg ei uke før datoen han har satt så er raseriet i gang. Hvis de har vært ute med meg og fått noe, film, leker, godt, McDonald's så blir han nesten rasende hvis han merker det. og jeg kan understreke at det er ikke ofte med meg heller, vi går ikke på McDonald's hver dag eller gir dem saker og ting, det er nå og da. I går var faren og sønnen ute for sønnen vår skulle ha seg et nytt spill han ville ha og ønsket seg det i nesten et halvt år og nå er det sommerferie. Men det endte med at det var en skuffet unge som kom hjem uten noe spill for da de sto i butikken og skulle kjøpe så hadde han ombestemt seg og ville heller ha et annet spill. Men det tålte ikke faren da det var ikke det spillet som var planlagt. Jeg skjønner ikke problemet, spillet var like dyrt, det hadde samme aldersgrense. Men han er sånn, han kan aldri kjøpe noe til dem uten at det er planlagt lenge. Det samme gjelder egentlig det meste inkludert mat, det var en gang de skulle ha lørdagsgodt, men da den ene ville ha noe annet enn det vanlige så ble han rasende og nektet å kjøpe det enda prisen og størrelsen omtrent var den samme og det var ingen andre enn den som skulle ha det som skulle spise det. Da jeg sa at han måtte gi seg og sa det var greit så sa han ikke et ord før langt ut på kvelden den lørdagen. Men var det noe å bli så sint for da?

Han gir dem også kjeft for småting som at datteren vår har håret i hestehale der hestehalen begynner øverst på hodet og ikke nederst for det liker han ikke, han kan gi dem kjeft hvis datteren vår har får mye sminke (etter hans mening) eller om hun går i rosa eller har på seg skjørt på en hverdag for det mener han er selvskapsklær. I forige uke så skulle faren og sønnen leie en film, sønnen min viste ikke på forhånd hva han ville leie og det gjorde mannen min sint, men jeg sa at de skulle ut og man ikke alltid kan vite sånt på forhånd så de dro nå da, men da igjen så kom de hjem uten noe fordi sønnen vår ville låne en tegnefilm, noe faren ikke tåler at han ser siden det er for virkelighetsfjernt som han sier. Og hver gang så legger han skylden på ungene.

14-åringen tjener også litt penger på å sitte barnevakt og har kjøpt seg en del ting selv og hver gang så må faren si noe stygt om det. Her en dag så hadde hun kjøpt seg en knall rosa veske og faren sa rett ut hvor stygt og fælt det var, bortkastede penger og han fornermet henne veldig så hun ble lei seg. Han kalte henne faktisk dum. Slikt er vel ikke nødvendig å gjøre?

Jeg synes ikke dette er noe koselig og det ødelegger så utrolig mye hjemme. Men hva kan gjøres? Det nytter jo ikke at jeg sier i fra til han Og hvorfor er han sånn? Han har alltid hvert sånn, men jeg legger spesielt merke til det nå som ungene blir eldre, spesielt 14-åringen som ofte går i mot han og krangler tilbake.

Anonym poster: a667887a92e9d54160c606a51bf9815a

[Gjest Gjest]

Mer interessant er; Hvorfor er du fortsatt gift med den drittsekken?

[Gjest finpåvin]

Helt ærlig, mannen din høres ikke helt bra ut. Å kikke på slike ting som hvor jenta di har hestehale...det ringer en varselsbjelle hos meg altså!

[AnonymBruker]

hmm du..Kan det være han har asbergers syndom eller noe sånt?

Du skjønner jeg jobber med en kar som er på samme måten, vi kan ikke ha møte uten at han har visst det i lang tid i forveien, og han klikker helt bananas om noe uventet skjer. Han har aboslutt helt tydelig et slags "syndrom" og låser seg veldig fast om noe han ikke ventet seg skjer. Det er veldig typisk at de har tvangspregede rutiner.

http://no.wikipedia.org/wiki/Aspergers_syndrom

Jeg tenker meg at diagnose-politiet dukker opp nå, men denne informasjonen kan kansje være til nytte for deg.

Man må nesten finne problemet før man kan finne løsningen!!

Anonym poster: dd5bfc8698994b2b0c3b148327de6ad1

[Lemuren]

For en "psykisk terror" disse barna må oppleve! De burde vært skjermet mest mulig fra ham spør du meg. Det er så innmari lett å få barn, men ikke å ta seg av de! Uff, blir helt lei meg på deres vegne.

Endret 8. juli 2012 av Lemuren

[AnonymBruker]

Kollegaen min fornærmer også meg og kaller det jeg gjør for dritt og tull og tøys..Men alt bunner i at han er frustrert over seg selv, virker det som. Han mener det egentlig ikke ille, og er faktisk en fin fyr på bunnen og bryr seg om mennesker - men er bare helt høl i hodet dum på sosiale koder.

Det virker nesten som du beskriver min kollega som han kunne fungert "hjemme"

Anonym poster: dd5bfc8698994b2b0c3b148327de6ad1

[ViljaH]

Du sier det nytter ikke at du sier fra til ham. Men det er faktisk du som må ta denne kampen for ungene dine, du må stå knallhardt på at han kan ikke oppføre seg slik. Han har seriøse kontroll-issues, og han må finne ut hvordan roe seg før han ødelegger ungene. Husfreden får ryke en periode mens du kjemper for familiens mentale velvære.

[Gjest gjest17]

Du får tenke ut hva du gidder å finne deg i av dette. Du virker også litt konfliktsky, hva gjør du i disse situasjonene du forteller om? Men kan umulig være noe bra for barna å vokse opp på denne måten...

[Gjest alille]

Stakkars barn! Hvor lenge har du sett på dette uten å ta affære? Familievernkontoret, eller hva det heter, kan være en plass å begynne? Noen andre må snakke han til fornuft, og DU må ta ansvaret siden mannen din ikke kan.

[kaprifolen]

Jeg opplevde at en av mine nærmeste ble diagnostisert med ADD i voksen alder. Det forklarte plutselig boen ting, lettet det indre presset og frustrasjonen for vedkommende, og kombinert med medisiner ble de negative/irrasjonelle sidene av h*n behandlet og forsvant.

Vedkommende utviste Mange av de samme sidene som din mann, mdn i langt mindre grad, og ville klart å holde seg selv i tøylene med barn, noe din mann ikke klarer.

Jeg ville bedt om henvisning til poliklinikk for Adhd, og fått en utredning.

[Gjest Yellow Taxi]

hmm du..Kan det være han har asbergers syndom eller noe sånt?

Du skjønner jeg jobber med en kar som er på samme måten, vi kan ikke ha møte uten at han har visst det i lang tid i forveien, og han klikker helt bananas om noe uventet skjer. Han har aboslutt helt tydelig et slags "syndrom" og låser seg veldig fast om noe han ikke ventet seg skjer. Det er veldig typisk at de har tvangspregede rutiner.

http://no.wikipedia.org/wiki/Aspergers_syndrom

Jeg tenker meg at diagnose-politiet dukker opp nå, men denne informasjonen kan kansje være til nytte for deg.

Man må nesten finne problemet før man kan finne løsningen!!

Anonym poster: dd5bfc8698994b2b0c3b148327de6ad1

Er virkelig ikke enig i dette.

Det vesentlige er jo at i ditt eksempel, som godt kan være en med Asperger, er at det er brudd i hans rutiner og hans regler. Men i TS eksempler så er det trivielle ting som verken påvirker regler (spillet hadde samme aldersgrense og pris) eller hans rutiner/tid på noen som helst måte.

Eneste "symptomene" jeg ser er i overkant dominerende/manipulerende og aggressiv, noe som ikke har noe med Asperger og gjøre. Det betyr ikke at han ikke kan ha Asperger, men om du først skal spekulere i en diagnose kan du da heller ta anti-sosial? - Den er det jo i alle fal en viss støtte for.

(Og bare for å si det er jeg langt fra noe diagnose-politi. Syns det er fult mulig å trekke konklusjoner i retning av diagnoser og opplyse om dette basert på en tekst på et forum. Har gjort det selv her inne før. Men om du skal gjøre det så kan du jo sette deg litt inn i det du prater om)

Endret 8. juli 2012 av Yellow Taxi

[AnonymBruker]

Fy faen så stygg mannen din er med barna sine. Siden han tydeligvis er tilbakestående så har du ansvar for å beskytte barna dine mot dette! Kvitt deg med hele jævla fyren!

Fy faen så provosert jeg blir!

Anonym poster: cc4d6aa4175e924c5dabba3e863eb2f1

[AnonymBruker]

Jeg vokste opp med en far som er skummelt lik din man. Han kunne gå rett fra glad til å kjefte for småting som ikke ville betydd noe for et normalt oppegående menneske.

som følge av å bare ha blitt kjeftet på for alt jeg gjorde gjennom hele barndommen og ungdomstiden, har jeg slitt masse med veldig alvorlige depresjoner til langt ut i 20 årene, og har verdens dårligste selvtillit, når man blir så innlært som barn at alt man gjør er feil så sitter det veldig godt i.

Jeg håper du virkelig er klar over hva du faktisk utsetter barna dine for? er forholdet ditt virkelig verdt dine barn sin psykiske helse? er det vært å ødelegge resten av livet deres for?

det virker jo som du bare har gitt opp hele tingen , og lar han bare holde på. jeg håper barna dine kan tilgi deg for dette når de blir voksne, jeg klarte dessverre aldri det

Anonym poster: b88910846953985cb248f9e8f014a534

[AnonymBruker]

.... høres veldig asberger-aktig ut....

Anonym poster: 982cdb3757341661459c5566ba72d4c5

[AnonymBruker]

Jeg..er...sjokkert!

At du finner deg i det der er jo helt utrolig.

Anonym poster: 9767ca87b35473afb7a25587fe6fa768

[Anglofil]

Uansett diagnose eller ikke: dine barn fortjener virkelig ikke å ha det slik hjemme. Jeg ville tenkt meg godt om og spurt meg selv om dette er det riktige og gode oppvekstmiljøet de fortjener. For meg virker det ikke slik. Barna dine fortjener å ha en trygg og god oppvekst, det å ha en slik far kan jeg ikke tenke meg gir særlig trygghet.

Mvh Yvonne

[Gjest Skogmann]

Har vokst opp med en far som høres ut som han var halvparten av mannen din hva angår dårlig farskap. Det er noe man sliter med i mange år før man til slutt, om man er heldig, klarer å leve et normalt liv. Det skumle er at man sitter med en litt gnagende følelse av at man kanskje har blitt litt sånn selv, og derfor er livredd for å gjøre akuratt det samme når man selv blir forelder. Jeg ville ikke tvilt ett sekund..

[Gjest gjest]

Eh,.kanskje du som mor BØR står opp for barna dine snart?!?!

For en dritt av en mor du er som ikke får denne mannen vekk fra barna dine!!!!

[AnonymBruker]

Jeg opplevde at en av mine nærmeste ble diagnostisert med ADD i voksen alder. Det forklarte plutselig boen ting, lettet det indre presset og frustrasjonen for vedkommende, og kombinert med medisiner ble de negative/irrasjonelle sidene av h*n behandlet og forsvant.

Vedkommende utviste Mange av de samme sidene som din mann, mdn i langt mindre grad, og ville klart å holde seg selv i tøylene med barn, noe din mann ikke klarer.

Jeg ville bedt om henvisning til poliklinikk for Adhd, og fått en utredning.

Har ADD selv men tenker selv at det ligner mer på Asbergers, har jobbet en del med personer med Asbergers. Personer med ADHD/ADD er også avhengig av rutiner men Asbergers mye mer.

Men uansett, jeg syns at du skal flytte fra denne mannen Han terroriserer jo ungene deres og ødelegger selvtilliten deres. Antakelig er de skadet allerede men det er aldri for sent å flytte ut. Jeg skjønner ikke hvordan du holder ut som vitne til dette, så stakkars barn som får dette rettet mot seg hele tiden. Elsker du denne fyren? Er han snill mot deg?

Jeg har selv litt dårlige foreldre og har slitt psykisk pga det. Så ta barna dine med deg og flytt!! Prøv å få hele foreldreretten.

Anonym poster: fbb043a469591b8a02a1123c4bca1379

[Gjest Gjest]

hmm du..Kan det være han har asbergers syndom eller noe sånt?

Du skjønner jeg jobber med en kar som er på samme måten, vi kan ikke ha møte uten at han har visst det i lang tid i forveien, og han klikker helt bananas om noe uventet skjer. Han har aboslutt helt tydelig et slags "syndrom" og låser seg veldig fast om noe han ikke ventet seg skjer. Det er veldig typisk at de har tvangspregede rutiner.

http://no.wikipedia.org/wiki/Aspergers_syndrom

Jeg tenker meg at diagnose-politiet dukker opp nå, men denne informasjonen kan kansje være til nytte for deg.

Man må nesten finne problemet før man kan finne løsningen!!

Anonym poster: dd5bfc8698994b2b0c3b148327de6ad1

Tenkte det samme, beskrivelsen er jo ganske klassisk.

Uansett: TS: Du kjenner han jo utrolig godt, du får snakke med barna og sette ord på det - akkurat som du har skrevet her - mangel på fleksibilitet, at ting må være planlagt, bestemt god tid i forveien.. at pappa er slik, dessverre, lite å gjøre ved, men at han er flink/god på andre måter, og at du er mer "normal" og evnet å ta ting på sparket, og at barna heldigivis ikke har "arva" dette.... Regner med at han har gode sider også