Her er meningen med livet!

[AnonymBruker]

(lokkende reklame i tittelen selvfølgelig)

I natt drømte jeg masse rart, men kan ikke huske særlig mye av det nå. Men det jeg vet, er at det fikk meg til å ligge og tenke over meningen med livet. Eller, rettere sagt - hva er livet?

Det er nettopp dette spørsmålet jeg undrer mest over. "Hva er livet?"

Hvorfor er det slik at vi eksisterer og kan gjøre ting? Og hvorfor "er" disse tingene? Ja, dette verbet "å være" er nok det verbet med en mening vi vet minst om.

En kjent frase på dette med bevis for egen eksistens: "Jeg tenker, derfor er jeg".

Men jeg undrer mest over "hva" og ikke "hvorfor". Jeg synes "hva" er et bedre spørsmål, og jeg vil vite hva livet er. Solsystemet vårt er nok en slags grense for hva vi vet, og derfor er det kanskje rett å spørre: "Hva er solsystemet?"

Er det noen som forstår meg her?

Det hadde vært enklere om det hadde vært ingen ting. Rett og slett ingen eksistens av noe som helst, verken tid eller rom. Rett og slett fravær av "noe".

Anonym poster: 43f84bedec45a7437935161eb2fc3edf

[AnonymBruker]

"Hva er solsystemet?"

http://en.wikipedia.org/wiki/Solar_System

Og grensen for hva vi vet stopper ikke der.

Anonym poster: 1a29635e82500e3682e174dc360f865c

[AnonymBruker]

Jeg forstår godt hva du mener. Spørsmålet som sprenger hodet mitt er "hvorfor eksisterer noe i det hele tatt?". Dette er et spørsmål selv ikke religion kan gi behagelige svar på. En Gud som bare eksisterer er ikke mer tilfredsstillende enn et univers som bare eksisterer. Faktisk mye mindre tilfredsstillende, siden dette er et komplekst menneskelignende vesen med bevissthet, følelser (sjalusi, sinne), ønsker ("henrett alle menn som ligger med menn"), osv., dersom man skal tro de store religionene (kristendommen og islam).

Vi er. Livet er en velsignelse for noen og en forbannelse for noen, men personlig synes jeg det er fantastisk å være her på denne kloden! Jeg føler, og jeg ser at det er en god ting å føle velvære. Går ut ifra at alle rundt meg også føler og setter pris på velvære, så jeg gjør alt jeg kan for å prøve å hjelpe dem rundt meg til å ha det bra. Det er all mening jeg trenger.

Bevissthet synes jeg forøvrig ikke er noe mysterium. Vi har funnet forklaringen på galakser og på solsystemer. Vi har funnet forklaringen på liv, arter og deres opprinnelse. Vi gjenkjenner prosessene som førte til at vi utviklet bevissthet kun ut ifra noen enkle naturlover. Men "hvorfor noe eksisterer" tror jeg kanskje alltid vil være et mysterium. Kanskje det er et fullstendig meningsløst spørsmål. Kanskje er det feil av vår svært begrensede hjerne å tenke at alt som skjer har en årsak. Nå som vi har begynt å utforske kvanteuniverset ser vi at ting faktisk ikke fungerer slik hjernen og fornuften vår antar. Kanskje verden alltid var. Det er nok langt utenfor vår fatteevne... Ikke bare hinsides hva vi forstår, men hinsides hva vi kan forstå.

Anonym poster: 3ff27e715e2a27c2d6c94456442961c3

[AnonymBruker]

Enig. les litt filosofi. Dette er spennede. anbefaler Sophies Verden.

Anonym poster: 3591fd303e74468321703a9cbdb05392

[Gjest Corto Maltese]

Jeg ble fortlat av en Inder en gang at meningen med livet er og frigjøre sjelen fra kroppen.

[AnonymBruker]

Blir svimmel av å tenke på det, men er ganske interessant ja! Min livsfilosofi er å oppnå lykke, ikke bare for meg selv men for de jeg elsker

Anonym poster: 75eacddd5e435dfddf02d1373a1d352e