Forelsket i bekjent rett etter sammivsbrudd.. (samme som på samliv-forum)

[Gjest ms wondering]

Jeg ble separert fra mannen min for noen uker siden. Vi er enige om d, forholdet har dødd ut etter mange tøffe år. Vi er venner og kommuniserer fint. Har to barn på 4 og 6. Er sikker på at jeg aldri blir sammen med eksen min igjen. Føler ingen stor sorg, har gjort meg ferdig med den underveis i d skrantende forholdet;-) Men tenkte jo at jeg kom til å være aleine og singel en stund før jeg ser etter et nytt forhold..

MEN: Har de siste par ukene blitt rett og slett fullstendig betatt av en bekjent av meg. Har snakka mye med han på facebook disse ukene og. Han er utrolig åpen og flott å prate med. Han har fantastisk personlighet som jeg begynner å forelske meg i. At han er kjekk hjelper jo heller ikke;-) Er jeg som har tatt initiativ til samtaler hver gang.. Derfor har jeg ikke noen tro på at han tenker slik om meg som jeg om han. Han er dessuten 7 -8 år yngre enn meg.. Jeg er 30. Men han er veldig fornuftig og moden for alderen, og har snakka så mye med han om skilsmissen.. Lurer på om d er slik at han kanskje ikke tenker at jeg er klar for noe nytt enda heller, og derfor ikke tar initiativ til noe med meg.. Men mest sannsynlig ser han nok bare på meg som en venn.. Men han er veldig grei og omsorgsfull ovenfor meg og.

Hva gjør jeg? Bør jg flørte litt med han/si jeg liker han el l.. Eller bør jeg la være? Kunne jo sett annog venta og.. Men redd han blir kapret av noen andre før jeg har prøvd.. Og hvis jeg prøver meg, vil han tro jeg er desperat bare? For d er jeg ikke.. Er bare at han tilfeldigvis kom inn i livet mitt akkurat nå, og jeg ser på han som den perfekte mann..:-/

[AnonymBruker]

Har vert der du er .

Viste seg at han jeg falt for (vi ble kjærester) , bare var min rebound.

Utrolig kjipt å våkne opp etter 3 mndr , og lure på hva i helvete er det jeg driver med?

Jeg var dritforelska , skjønte ikke at det gikk an å være så forelska i voksen alder. Vi hadde mange fine stunder , der jeg tenkte at dette var virkelig riktig , dette er det jeg vil ha i livet mitt .

Ble sammens med han nesten 2 mndr etter bruddet med barnefaren.

Stakkars fyr , han trodde jo også at dette var ment to be , at endelig hadde han funnet dama han ville slå seg til ro med , så sjokket ble jo stort for han.

Verste jeg har gjort mot en mann , til mitt forsvar , så visste jeg jo ikke at han var min rebound før jeg plutselig våknet opp

Anonym poster: 56d6f6304df2c0d0a8f17c66f83412f3

[Gjest ms wondering]

Takk for svar!

Men jeg kan egentlig ikke tro at jeg kommer til å finne en rebound, for jeg er ikke d minste deppa over at forholdet er slutt. Har ingen slike følelser lenger, og trenger ikke "komme over han". Har hatt rebound før etter første forholdet mitt, og da var situasjonen en helt annen følelsesmessig..

Så tror faktisk ikke situasjonen er slik for meg. Det jeg lurer mest på er om jeg bare kommer til å dumme meg ut ved å i det hele tatt håpe på at han skal kunne falle for meg. Tror jeg sikter litt høyt.. Han er ung, kjekk, fantatisk OG populær.. Og i en litt annen livssituasjon fordi han er i starten av tjueåra, ikke har barn, er student.. Men samtidig SÅ voksen, og viser en fantastisk omsorg for niesene sine..

[AnonymBruker]

Selv om du ikke trenger en rebound på grunn av kjærlighetssorg, er i hvert fall min erfaring at etter et brudd hvor ting hadde vært ganske døde og sure mellom oss i lang tid, var jeg ganske sulten på det som etter hvert manglet i forholdet: Oppmerksomhet, givende samtaler hvor noen faktisk hørte og forsto hva jeg sa, komplimenter fra noen som så meg som jeg er... og tenkte jeg ville ha noen som var "motsatt" av eksen. Lenger tid etter bruddet ser jeg vel at jeg ikke akkurat har de samme prioriteringene. Sånn sett var det i hvert fall fint å fortsette å være singel en stund. Men det kommer jo an på hvor seriøst det eventuelt blir mellom dere...

Anonym poster: 74161649c645dd189cb9d591b5dd9e4d

[RoH]

Jeg ble separert fra mannen min for noen uker siden. Vi er enige om d, forholdet har dødd ut etter mange tøffe år. Vi er venner og kommuniserer fint. Har to barn på 4 og 6. Er sikker på at jeg aldri blir sammen med eksen min igjen. Føler ingen stor sorg, har gjort meg ferdig med den underveis i d skrantende forholdet;-) Men tenkte jo at jeg kom til å være aleine og singel en stund før jeg ser etter et nytt forhold..

MEN: Har de siste par ukene blitt rett og slett fullstendig betatt av en bekjent av meg. Har snakka mye med han på facebook disse ukene og. Han er utrolig åpen og flott å prate med. Han har fantastisk personlighet som jeg begynner å forelske meg i. At han er kjekk hjelper jo heller ikke;-) Er jeg som har tatt initiativ til samtaler hver gang.. Derfor har jeg ikke noen tro på at han tenker slik om meg som jeg om han. Han er dessuten 7 -8 år yngre enn meg.. Jeg er 30. Men han er veldig fornuftig og moden for alderen, og har snakka så mye med han om skilsmissen.. Lurer på om d er slik at han kanskje ikke tenker at jeg er klar for noe nytt enda heller, og derfor ikke tar initiativ til noe med meg.. Men mest sannsynlig ser han nok bare på meg som en venn.. Men han er veldig grei og omsorgsfull ovenfor meg og.

Hva gjør jeg? Bør jg flørte litt med han/si jeg liker han el l.. Eller bør jeg la være? Kunne jo sett annog venta og.. Men redd han blir kapret av noen andre før jeg har prøvd.. Og hvis jeg prøver meg, vil han tro jeg er desperat bare? For d er jeg ikke.. Er bare at han tilfeldigvis kom inn i livet mitt akkurat nå, og jeg ser på han som den perfekte mann..:-/

For meg fremstår du som en perfekt drittsekk. Tror kanskje det er på tide å sette barna dine opp i første rekke. Så tett opp mot et brudd trenger de all oppmerksomheten din, regner med at du er klar over at vesentlig deler av følelsesspekter til mennesker settes i alderen 0-6 år.

[Gjest Svampebob1]

For meg fremstår du som en perfekt drittsekk. Tror kanskje det er på tide å sette barna dine opp i første rekke. Så tett opp mot et brudd trenger de all oppmerksomheten din, regner med at du er klar over at vesentlig deler av følelsesspekter til mennesker settes i alderen 0-6 år.

Man må såklart med vilje gjøre seg selv ulykkelig ved å nekte seg selv å ha følelser når man har barn. Barna kommer alltid først! Demonstrer så dette ved å fornekte seg selv!! Da får barna det fint, vettø!

TS:

Høres for min del ut som en rebound. Har vært igjennom lignende selv hvor forholdet ble avsluttet uten videre pes etter å ha utspilt sin rolle etter mange år.

Når man har vært i et langt forhold slik, så er det uvant å plutselig stå der alene igjen. Man mangler nærhet og noen å ha dypere samtaler med. Dette skaper et savn og det er ikke sikker man er bevisst på dette til å begynne med.

Av og til er det og slik at man må ha en rebound for å finne ut hva som er riktig. Jeg klarte ikke å la være ihvertfall.. Man lærer også utrolig mye av det.

Du får føle på dette selv, men jeg er av den mening at man har godt av å la ting synke litt ned før man går inn i et nytt forhold igjen. Da slipper man å gjøre de samme feilene på nytt igjen. Slike feil er lettere å fange opp når man har hatt litt pause fra forhold og ting har fått roet seg litt :-).

[Gjest ms wondering]

Tusen takk for et fornuftig svar, svampebob:-) Langt mellom slike svar her inne virker d som.. Mange som dømmer uten videre og som antakelig ikke har vært i liknende situasjon.

Barna mine kommer alltid først, d er ikke d dette handler om. Som svampebob sier, så har ikke barna d bra med en ulykkelig mor eller far. Grunnen til at vi ikke ble skilt for flere år siden er nettopp at vi ikke har gitt opp pga barna. Nå ser jeg at d går utover dem at jeg ikke har d bra. Er ikke rart om jeg savner noen å snakke med og kunne få en god klem av når dette har vært fraværende for meg i mange år.

Eldstemann har tilog med sagt helt uten at jeg har sagt noe først, at han skulle ønske jeg og faren finner hver vår nye kjæreste snart. Og d var FØR seperasjonen.

Godt mulig man trenger en reboand.. Men mener ikke selv at det er d slik jeg ser d nå. Dessuten er sjansen liten for at d blir noe forhold med han da jeg antakelig ikke har sjans.

Takk igjen svampebob!

[Gjest Svampebob1]

Tusen takk for et fornuftig svar, svampebob:-) Langt mellom slike svar her inne virker d som.. Mange som dømmer uten videre og som antakelig ikke har vært i liknende situasjon.

Godt mulig man trenger en reboand.. Men mener ikke selv at det er d slik jeg ser d nå. Dessuten er sjansen liten for at d blir noe forhold med han da jeg antakelig ikke har sjans.

Takk igjen svampebob!

Bare hyggelig å kunne dele litt av min erfaring :-).

Vil tro at noen av de "krasse" svarene man får her er fra folk som tar dette ut i fra negative forbindelser de har med tidligere hendelser. Når det da kommer noe med noen få ting som ligner på det de selv går igjennom eller har gått igjennom, så trigger det en reaksjon. Triggerpunkter kalles det ;-). Stort sett alle har slike også.

Med andre ord er det egentlig ikke deg de angriper (selv om de tror dette), men den hendelsen de har negative relasjoner med. Derfor er det ingen vits i å ta slikt ille opp.

Slikt kan dessuten bearbeides :-).

[RoH]

Man må såklart med vilje gjøre seg selv ulykkelig ved å nekte seg selv å ha følelser når man har barn. Barna kommer alltid først! Demonstrer så dette ved å fornekte seg selv!! Da får barna det fint, vettø!

TS:

Høres for min del ut som en rebound. Har vært igjennom lignende selv hvor forholdet ble avsluttet uten videre pes etter å ha utspilt sin rolle etter mange år.

Når man har vært i et langt forhold slik, så er det uvant å plutselig stå der alene igjen. Man mangler nærhet og noen å ha dypere samtaler med. Dette skaper et savn og det er ikke sikker man er bevisst på dette til å begynne med.

Av og til er det og slik at man må ha en rebound for å finne ut hva som er riktig. Jeg klarte ikke å la være ihvertfall.. Man lærer også utrolig mye av det.

Du får føle på dette selv, men jeg er av den mening at man har godt av å la ting synke litt ned før man går inn i et nytt forhold igjen. Da slipper man å gjøre de samme feilene på nytt igjen. Slike feil er lettere å fange opp når man har hatt litt pause fra forhold og ting har fått roet seg litt :-).

Så to tre uker og inn med ny gubbe virker ikke fornuftig for deg heller, men om en pakker det inn litt så det blir mer spiselig?

Er forsåvidt liten vits å ha noen oppfatning om temaet da det for meg virker som TS egentlig kun ønsker bekreftelse på egne valg. Vel tut og kjør. Kunne vært morro med et veddemål med tre års perspektiv.

[Gjest Svampebob1]

Så to tre uker og inn med ny gubbe virker ikke fornuftig for deg heller, men om en pakker det inn litt så det blir mer spiselig?

Er forsåvidt liten vits å ha noen oppfatning om temaet da det for meg virker som TS egentlig kun ønsker bekreftelse på egne valg. Vel tut og kjør. Kunne vært morro med et veddemål med tre års perspektiv.

Hva ønsker du egentlig å oppnå ved å kalle noen for drittsekk og å beskylde de for å forsømme barna sine?

Tror egentlig ikke jeg gidder å skrive en lang avhandling om hvorfor dette blir feil. Det burde du klare å se selv.

[Gjest ms wondering]

Enig svampebob, og tusen takk for støtten! Når man begynner et svar med å kalle folk for drittsekk, eller sier at man blir kvalm, så blir man ikke tatt seriøst uansett, og man forstår at vedkommene tydeligvis sliter med noe annet..

[Gjest Svampebob1]

Enig svampebob, og tusen takk for støtten! Når man begynner et svar med å kalle folk for drittsekk, eller sier at man blir kvalm, så blir man ikke tatt seriøst uansett, og man forstår at vedkommene tydeligvis sliter med noe annet..

RoH har nok hatt et vondt brudd hvor eksen fant seg en ny ganske fort. Bruddet er nå fortsatt fakta til tross for at den andre bruker kort tid på å finne seg ny.

Er mange som ikke klarer å være alene også.

Det er noe jeg selv har slitt og sliter med, men jeg kaster meg ikke over den første og beste som kommer for det ;-).

Ellers vet jeg om ei som fant seg en ny kort tid etter et brudd. Her hadde hun et langt og godt forhold.

Hvordan forklarer man så dette med alle reglene og fordommene folk setter seg her? ;-)

[RoH]

RoH har nok hatt et vondt brudd hvor eksen fant seg en ny ganske fort. Bruddet er nå fortsatt fakta til tross for at den andre bruker kort tid på å finne seg ny.

Er mange som ikke klarer å være alene også.

Det er noe jeg selv har slitt og sliter med, men jeg kaster meg ikke over den første og beste som kommer for det ;-).

Ellers vet jeg om ei som fant seg en ny kort tid etter et brudd. Her hadde hun et langt og godt forhold.

Hvordan forklarer man så dette med alle reglene og fordommene folk setter seg her? ;-)

Vel Bob, poenget mitt var og er faktisk ikke TS men barna hennes. Om hun og gubben hadde levd uten barn ser jeg ikke noe i veien for å hopp gjerde samme kvelden. Det kan funke helt greit. Men enten du tror det eller ikke er et samlivsbrudd en temmelig traumatisk opplevelse for barn. Barna har normalt alltid en agenda etter et samlivsbrudd (regner med at du vet hva den går ut på). Når TS rettferdiggjør ny kjæreste med at 6 åringen ønsker det, vel det var det med rollemodellen da?

Den første tiden etter et brudd er det normalt en del praktiske greier som tar en del fokus og tid (Gjerne i kombinasjon med jobb). Når dette praktiske har ramla på plass må barna få mulighet for å gjenkjenne / forstå sitt nye liv. Når TS i stede "velger å fylle hode med dopamin" settes barna igjen bakover i rekka. Mulig du syns det er greit men jeg syns det er helt på trynet. Denne merkelige oppfatningen fikk jeg faktisk inn med morsmelka tror jeg.

[Gjest Svampebob1]

Vel Bob, poenget mitt var og er faktisk ikke TS men barna hennes. Om hun og gubben hadde levd uten barn ser jeg ikke noe i veien for å hopp gjerde samme kvelden. Det kan funke helt greit. Men enten du tror det eller ikke er et samlivsbrudd en temmelig traumatisk opplevelse for barn. Barna har normalt alltid en agenda etter et samlivsbrudd (regner med at du vet hva den går ut på). Når TS rettferdiggjør ny kjæreste med at 6 åringen ønsker det, vel det var det med rollemodellen da?

Den første tiden etter et brudd er det normalt en del praktiske greier som tar en del fokus og tid (Gjerne i kombinasjon med jobb). Når dette praktiske har ramla på plass må barna få mulighet for å gjenkjenne / forstå sitt nye liv. Når TS i stede "velger å fylle hode med dopamin" settes barna igjen bakover i rekka. Mulig du syns det er greit men jeg syns det er helt på trynet. Denne merkelige oppfatningen fikk jeg faktisk inn med morsmelka tror jeg.

Jeg har også opplevd foreldre som skiller seg og det er ille greier med eller uten ny kjæreste innblandet i dette. Jeg har 5 yngre søsken og den yngste broren min grein så han kastet opp på rommet sitt mens foreldrene mine hakket hodet av hverandre.

Faren min fant støtte hos ei ny dame en periode der og det hjalp han en masse igjennom prosessen.. Noe som igjen hjalp han å prioritere ungene bedre siden han fikk støtte av noen selv.

Det du gjør her er å sette TS (og barna til TS) inn i din situasjon. Selv om TS hadde havnet inn i et forhold 3-4 uker etter bruddet, så betyr ikke det at hun ikke hadde klart å prioritere barna sine. Kanskje hun som faren min hadde hatt mer å gi i stedet? Slikt skjer faktisk.

Dersom du opplevde et vanskelig brudd mellom foreldrene dine i oppveksten og at den ene fant seg noen med en gang, så ikke skyld på handlingen. Se på personen som gjorde dette og hvorfor hun gjorde det. Det å gjøre feil er menneskelig og kanskje denne ikke taklet bruddet så godt selv? Uten at jeg vet så mye om din situasjon.. Men TS er ikke en av foreldrene dine, så ta oppgjøret med de i stedet. Ikke resten av verden ;-).

[RoH]

Jeg har også opplevd foreldre som skiller seg og det er ille greier med eller uten ny kjæreste innblandet i dette. Jeg har 5 yngre søsken og den yngste broren min grein så han kastet opp på rommet sitt mens foreldrene mine hakket hodet av hverandre.

Faren min fant støtte hos ei ny dame en periode der og det hjalp han en masse igjennom prosessen.. Noe som igjen hjalp han å prioritere ungene bedre siden han fikk støtte av noen selv.

Det du gjør her er å sette TS (og barna til TS) inn i din situasjon. Selv om TS hadde havnet inn i et forhold 3-4 uker etter bruddet, så betyr ikke det at hun ikke hadde klart å prioritere barna sine. Kanskje hun som faren min hadde hatt mer å gi i stedet? Slikt skjer faktisk.

Dersom du opplevde et vanskelig brudd mellom foreldrene dine i oppveksten og at den ene fant seg noen med en gang, så ikke skyld på handlingen. Se på personen som gjorde dette og hvorfor hun gjorde det. Det å gjøre feil er menneskelig og kanskje denne ikke taklet bruddet så godt selv? Uten at jeg vet så mye om din situasjon.. Men TS er ikke en av foreldrene dine, så ta oppgjøret med de i stedet. Ikke resten av verden ;-).

Vel jeg er uenig med deg. Tror forøvrig verken dine eller mine meninger representerer resten av verden.

Endret 10. juli 2012 av RoH

[RoH]

Vel jeg er uenig med deg. Tror forøvrig ikke du og dine meninger representerer resten av verden.

[Gjest Svampebob1]

Tror forøvrig ikke du og dine meninger representerer resten av verden.

Det ville nå ha blitt veldig ensidig og kjedelig i såfall ;-).