er du en hobbypsykolog?

[Gjest TS]

Hei!

Føler du deg som en hobbypsykolog?

For hvem?

[Strikkemamma]

Jeg er fulltidsansatt som hobbypsykolog for ei venninne.. Slitsomt!

[Yme]

Jeg er det, og jeg syns det er helt greit. Jeg er glad i vennene mine, og om de trenger noen å snakke med, ser jeg ikke noe problem med det.

[AnonymBruker]

Hei!

Føler du deg som en hobbypsykolog?

For hvem?

Psykologi står for meg som kun sunn fornuft.

Ja, jeg er nok det. Venner kommer til meg. Det er ikke noe jeg skal bruke i enhver samtale med venner.

Har de det vanskelig,og spør om råd hjelp så bidrar jeg.

Det er det man har venner til.

Mange hadde sluppet å stå i kø til psykologitime om de hadde venner.

Venner som ikke dømmer, som spør vedkommende. Ikke komme med abselutte utsagn.

Anonym poster: 56e5801f1b6f931efb3f0bed78ad58eb

[katinkatinka]

Ja, jeg har tydeligvis skrevet "snakk med meg om dine bekymringer og tanker" i panna. Hyggelig når venner og familie kommer til meg for råd, ikke fullt så hyggelig med de bekjente som bare tar kontakt ved problemer.

Jeg er glad for å kunne bidra, selv om jeg av og til ønsker å bytte telefonnummer/hoppe utfor en bro. Trøster meg selv med at all tid og energi som går med MÅ jo gi meg noen karmapoeng.

[Gjest Valiumsjunkie]

Har vært ørlite hobbypsykolog for en bekjent/venn som jeg omgås gjennom en organisasjon. Han ser på seg selv som en enorm ressursperson, men han er bare kverulerende og skal hevde seg hele tiden. Rett og slett en slitsom person. Blir pottesur i fylla og. :-P

Ellers har jeg en venninne som jeg må være hobbypsykolog for innimellom, men det går jo bra, hun er venninnen min tross alt. Men noen ganger kan det bli litt for mye. Er litt slitsomt når hun sier unnskyld for ting som feks kommer bittelitt ani meg ved et uhell. :-P Satt på spissen.

[Gjest snoopy_93]

Jeg er hobby psykolog for alle vennene mine. To stk som hele tiden må snakke om et eller annet.

Slitsomt..

[QueenOfTheSidewalk]

Jeg var det, men fikk ikke et enkelt takk, så jeg gadd ikke det mer og kutta kontakten. Ja, det er veldig slitsomt.

[Mafalda]

Nei!

Jeg har i perioder følt meg som noe tilnærmet en støttekontakt, men noen stor hobbypsykolog blir jeg aldri. Etter massive doser drama på et tidligere tidspunkt i livet, har jeg fått evig nok av de som graver seg ned i problemer og hevder at ingenting er som det ser ut, alt kan tolkes, blablabla.

Ufølsom, kanskje, men den type gravende, problemfokusert hobby-psykologisering orker jeg ikke.

[AnonymBruker]

Jeg er nærmest det for en kompis. Han har i snart to år daglig klaget sin nød til meg over et samboerforhold han vil ut av, men han klarer ikke flytte fra de to små jentene sine (begge under 4 år). Det blir veldig slitsomt i lengden. Det er det samme hver dag, det er jo ingen løsning på det. Jeg har ingen råd å gi. Han vil ikke jobbe med forholdet og gå til parterapi, så da er det jo enten å flytte, eller holde ut. Og da orker jeg ikke høre om det hver bidige satans dag... Jeg er så lei...

Det er også en god del andre som snakker til meg om problemene sine, men når det bare er iblant, og ikke samme tingen hver gang, så gjør det ikke noe, er bare kjekt å kunne hjelpe. Men når man ikke kan hjelpe, og ikke si noe, og vedkommende ikke gjør noe selv for å endre situasjonen, da altså..

Anonym poster: 99ce72a11e6b75602a3e3aaff42879f3

[Zinnia]

Ja, jeg er min egen hybbopsykolog.

Dere som er det for venner, vær nå glad for at dere har venner, som i tillegg stoler og ser opp til dere så mye at de vil ha dine råd. Det må jo være en slags tillitserklæring. Om det blir for mye kan dere jo være tydeligere på egne grenser og sette foten ned.

[Havbris]

Jeg er hverken hobbypsykolog eller profesjonell psykolog. Men jeg stiller opp for venner og familie hvis de trenger noen å snakke med om ting der jeg kanskje kan bidra. Samtidig er jeg ganske god på å sette grenser der jeg mener folk trenger profesjonell hjelp.

Jeg har levd et langt liv og har mange erfaringer, - og deler disse mer enn gjerne. Yrket mitt innebærer nødvendighet av mye relasjonskompetanse. Alt dette isammen betyr at jeg fint kan være en venn/medmenneske å snakke med. Men jeg er blitt mer bevisst egne grenser for hvor mye jeg gidder.

[solch]

Hei!

Føler du deg som en hobbypsykolog?

For hvem?

Ja, jeg er både psykolog, konfliktmegler, samlivsterapaut og sexolog.

Er for det meste venner, men har også hatt dype samtaler med familiemedlemmer. God til å vise sympati og sette ting litt i perspektiv, samtidig som jeg mener jeg er en god menneskekjenner.

[QueenOfTheSidewalk]

Ja, jeg er min egen hybbopsykolog.

Dere som er det for venner, vær nå glad for at dere har venner, som i tillegg stoler og ser opp til dere så mye at de vil ha dine råd. Det må jo være en slags tillitserklæring. Om det blir for mye kan dere jo være tydeligere på egne grenser og sette foten ned.

Det er ikke så morro å høre om det sammme problemer dag inn og dag ut. Man blir psykisk sliten av det. Da kan de iallefall si takk.

Endret 7. juli 2012 av Evilposelos

[SemperFi]

De fleste trenger en som er interessert i å bare høre etter.

Alle trenger en utblåsning en gang i blant.

[Gjest _La Femme]

Etter min mening, er det veldig mye likhet i å være psykolog/hobbypsykolog og en god venn. I likhet med en god psykolog så må en venn lytte. En undervurdert egenskap i dag.

Nei, jeg føler meg veldig sjeldent som en hobbypsykolog selv om at jeg er interessert i psykologi. Jeg føler meg mer som en god venn.

[Gjest .-L-.]

Stiller opp for vennene mine

[Gjest Yellow Taxi]

Nei har aldri vært ettertraktet på den måten. Folk har en tendens til å ønske at du kun skal utrykke sympati og ikke komme med faktiske løsninger på (eller refleksjoner rundt) problemet. Det passer meg dårlig.

[Tibbie]

Ja, jeg elsker å tolke tanker og reaksjoner.

Derfor jeg syns Breivik er så interessant.

Etter mitt kurs i psykososial førstehjelp, fikk jeg trent meg mye på mødre som hadde mistet sin lille på Utøya.

Veldig tøft, men gid så givende.

Jeg tror min interesse for religion og filosofi hjelper mye på psykologi, derfor funket det så bra

[vinterspeil]

Nei har aldri vært ettertraktet på den måten. Folk har en tendens til å ønske at du kun skal utrykke sympati og ikke komme med faktiske løsninger på (eller refleksjoner rundt) problemet. Det passer meg dårlig.

Om du er lik profilbildet ditt så skjønner jeg det