Din datter kommer hjem med.......

[AnonymBruker]

Din datter kommer hjem med en kjekk og flott fyr.

Han er på attføring (lang tid) Sosialen betaler for hans husleie og strøm.

Han har vært mangeårig rusmisbruker.

Pga.tidligere livsførsel får han ikke ha kontakt med sin datter. Kun 4g i året.

Foreldrene hennes jobber som lærere, og oppfatter straks at det er noe.

Hans snevre intr. Hans talemåte tilsier ikke at han er en voksen mann på 27.

Datter er 25.

(hans historikk,fortalte han om selv)

Vel,all honør til de som kommer seg ut av misbruk, men hva om det var din datter?

Anonym poster: 6db5a9402dc7b83f03b4cf889202baac

[Gjest Uanonymbruker]

Hahaha jeg kom hjem med en sånn en og han spydde ned hele badeværelset vårt. Mamma hadde drept meg om jeg kom hjem med enda en!

[Slimda]

Fortalt om sine følelser og tanker til datteren, men ikke gjort noe mer enn det. Datteren er 25 år, og vært lovlig voksen i nesten 10 år.

[TheSgirl]

Hadde vel latt min datter finne ut om dette er en hun vil bruke tid på selv. De begge er voksne,så hvorfor skal foreldrene sitte og bestemme og dømme?

Og om det så går til helvete også,ja da har man iallefall den erfaringen med seg.

[AnonymBruker]

Hadde vel latt min datter finne ut om dette er en hun vil bruke tid på selv. De begge er voksne,så hvorfor skal foreldrene sitte og bestemme og dømme?

Og om det så går til helvete også,ja da har man iallefall den erfaringen med seg.

Nei, det er ikke slik at de skal bestemme og dømme.

Deres "problem" er om det vil gå bra. Med tanke på om han kommer seg i jobb,klarer sine utgifter osv.

Hun studerer på 4 året,han sitter hjemme.

Anonym poster: 6db5a9402dc7b83f03b4cf889202baac

[AnonymBruker]

Man får ikke gjort så mye - hun er voksen, som sagt. Men selvfølgelig, det går jo an å prøve å snakke fornuft med henne. Jeg har vokst opp med "en sånn en", og tror jeg hadde tvangsforet henne med erfaringene mine for å få henne til fornuft.

Etter min erfaring går det sjelden bra med rusmisbrukere, og hun kan sannsynligvis se fram mot et liv i usikkerhet og slitasje på følelseslivet.

Anonym poster: cad8b8657879eba6f93b0c6ab503e782

[Gjest NozMonster]

jeg hadde da virkelig gitt karen en sjangs!

Jeg hadde nok kanskje hatt et halvt øye på han, men folk kan da virkelig forandre seg... og er han en x-narkoman og ikke nårværende-narkoman, så har han virkelig kommet langt på vei

[AnonymBruker]

På tide at datteren flytter ut... Hun er tross alt 25 år.

Anonym poster: e8213c34cf9a46419f2bcb1e4ae5775d

[Gjest Temma]

Uff, vanskelig. Hadde nok vært bekymra, men ønska å gi han en sjans. Det kommer jo an på hva slags forhold det er mellom meg og datter, om man kan ytre bekymring uten at det blir tatt som kritikk.

Største bekymringen hadde jo vært om han falt tilbake som narkoman og fikk henne med seg... Hadde også lurt veldig på hvordan de hadde truffet hverandre og hva hun så i han. Det holder jo ikke å være snill og kjekk, jeg ville også hatt en partner på samme intellektuelle plan som meg selv - du sier hun studerer og han har stoppet opp på et nivå lenge under den alderen han er...

[AnonymBruker]

Jeg hadde nok ikke blitt overlykkelig, men jeg kunne jo ikke gjort så mye med det siden hun er 25 år gammel. Eneste er at jeg hadde pratet med henne om mine bekymringer og spurt henne om hun visste hva hun begikk seg innpå.

Jeg hadde en god venninne som rotet seg borti en x-narkoman og det gikk rett i dass. Han havna utpå gjentatte ganger, det ble bare stress og krangling ut av det. Heldigvis tok hun til fornuften etter 1 år, å gikk fra han..

Anonym poster: cddc69200e5032aae4c06264981ebd9b

[Gjest Anna]

Jeg har vokst opp i en familie hvor vi snakker åpent sammen, og jeg sørger for at barna mine også vokser opp i et slikt hjem.

For meg ville det vært unaturlig å late som om en slik mann er svigermors drøm, så jeg ville snakket med datteren min om bekymringene mine, og med tanke på at vi allerede snakker åpent i familien, ville hun kjent meg godt nok til å ikke bli overrasket over meningene mine.

Jeg kom selv hjem med en som var langt fra svigermors drøm da jeg i midten av 20-årene. Forledrene mine gjorde det klart for meg hva de mente, men de skjulte det godt for han, og tok imot han med åpne armer. Ingen barn ønsker å skuffe foreldrene sine, uansett alder, så jeg hadde selvfølgelig i bakhodet at de gjerne skulle sett meg med en annen, og det var en av mange faktorer til at jeg etter noen år gjorde det slutt. Hovedårsaken til bruddet var selvfølgelig ikke dette, men at jeg etterhvert som den første forelskelsen ga seg, så det samme som de rundt meg så, at han slett ikke var en mann man bør gifte seg og få barn med.

[AnonymBruker]

Jeg valgte en sånn mann. Han forble eksmisbruker. Forholdet tok slutt, men han hadde alltid en plass i min familie.

Hun er voksen og gjør egne valg. Fortell om dine tanker. EN gang. Ferdig. Vis at du er der dersom hun trenger det. Om du fordømmer forholdet så er det ikke til deg hun vil komme dersom det skjer trøblete ting.

Anonym poster: 4d38ccf61b3a9b6df4c84f07e6bfeaa8

[ViljaH]

Jeg hadde blitt bekymret, og delt tankene mine med datteren min. Hun er voksen og velger sin egen vei i livet, men man bør prøve å foreta kloke calg for fremtiden. Varsellampene blinker om at det er et uklokt valg. Ialledall ville jeg bedt henne være veldig nøye med prevensjon inntil hun vae helt sikker på at hun ville knytte seg til ham.

[Arlea]

Jeg hadde nok kanskje blitt litt bekymret for datteren min. Naturligvis vil man jo det beste for barnet sitt, og jeg hadde nok i en slik situasjon blitt sittende igjen med en rekke scenarioer i hodet over hva som kan skje.

Men samtidig er 25 år voksent nok til at man kan ta egne valg uten at foreldrene har noen rett til å bli fornærmet. Så lenge han ikke hadde gjort noe direkte mot min datter, så hadde jeg nok holdt de fleste bekymringene mine til meg selv.

[lalaB]

Familien min var skeptisk til eksen min (dette hadde ingenting med rus og gjøre, men han hadde litt andre problemer). Etter en stund da forholdet begynte å bli ordentlig seriøst, så tok mamma en skikkelig prat med meg, om hvorfor ho var negativ til han og hva som gjorde at ho var bekymra. Det vekka også andre tanker i meg, og jeg så ting fra flere sider enn bare min forelska side.. det gikk ikke så lang tid før det ble slutt.. (nå skal det sies at mamma ikke pusha sine meninger på meg, og "tvang" meg til å gjøre det slutt, men ved å høre det ho sa så skjønte jeg litt mer, og brukte litt tid på å finne ut om jeg faktisk hadde lyst til å bruke livet mitt på det forholdet).

Så altså, jeg ville ha snakket med datteren, men latt henne finne ut av dette selv.

Endret 13. juli 2012 av ma.B

[Gjest Gagaen]

Jeg hadde nekta min datter og ha kontakt og henvist til mitt eget feiltrinn med en slik :/

[odaa]

Like barn leker best..?