Et seriøst spørsmål: Kan man bryte den juridiske forholdet til familie og slekt?

[AnonymBruker]

Den biologiske delen som deles mellom famil-og slektmedlemmer er dessverre ubryterbart, men hva med den juridiske delen?

Om det er mulig, vet dere om noen som har gått gjennom en slik prosess? Og da mener jeg iht norsk lovgiving.

Anonym poster: afa301aa36a1e6b4e908941a12608192

[kråkefjas]

Du kan bryte oppover, men ikke nedover.

[Gjest Gjest]

Nei.

Det er ikke mulig, ikke hensiktsmessig i noen forstand heller.

[Silfen]

Ja, i norsk lovgivning kan mor si fra seg rettigheter til barn ved fødsel om barnet skal bo hos far. Dette er eneste jeg har kjennskap til der mor og barn vil miste juridiske og økonomiske retter og plikter i forhold til hverandre.

[Gjest Herr Heftig]

Du har ikke mulighet til å gjøre dine barn arveløse så vidt jeg vet, men du trenger ikke ha noe med foreldre/søsken hvis du ikke ønsker det.

[melly666]

Det er mulig, men dessverre en svært komplisert prosess. Kan ikke så mye om de aktuelle lovene, men f.eks. det å fraskrive seg all arv på forhånd skal det veldig mye til å få igjennom.

[Gjest Gjest]

NEI.

Man kan IKKE juridisk fjerne sin familie. Man kan nekte å motta arv, man kan slutte å ha kontakt med dem, man kan bytte navn, flytte til indre Timbuktu og late som man er død. Men man kan ikke juridisk skille seg fra sin familie.

Ved adoposjon faller alle rettigheter og plikter bort riktignok. Men det er da kun stebarnsadopsjon i voksen alder det i så fall er snakk om for din del.. og selv det er et juridisk minefelt hvor loven er like hullete som en sveitserost.

Kvinner kan IKKE "gi" bort barnet sitt til far nei. Hun kan gi ham foreldreansvaret og daglig omsorg. Men hun står skrevet som mor inntil en annen kvinne evnt adopterer barnet hennes i nettopp en stebarnsadopsjon MED mors samtykke.

Så mange rare ting det var her...

[Silfen]

Du vet ikke hva du snakker om.

[melly666]

NEI.

Man kan IKKE juridisk fjerne sin familie. Man kan nekte å motta arv, man kan slutte å ha kontakt med dem, man kan bytte navn, flytte til indre Timbuktu og late som man er død. Men man kan ikke juridisk skille seg fra sin familie.

Ved adoposjon faller alle rettigheter og plikter bort riktignok. Men det er da kun stebarnsadopsjon i voksen alder det i så fall er snakk om for din del.. og selv det er et juridisk minefelt hvor loven er like hullete som en sveitserost.

Kvinner kan IKKE "gi" bort barnet sitt til far nei. Hun kan gi ham foreldreansvaret og daglig omsorg. Men hun står skrevet som mor inntil en annen kvinne evnt adopterer barnet hennes i nettopp en stebarnsadopsjon MED mors samtykke.

Så mange rare ting det var her...

En bekjent av meg snakker med advokaten sin om å kutte de bånd som kan kuttes med familien grunnet dårlig barndom. Hvis det ikke er mulig å gjøre noe juridisk ville vel advokaten fortalt det med en gang?

[Gjest Gjest]

En bekjent av meg snakker med advokaten sin om å kutte de bånd som kan kuttes med familien grunnet dårlig barndom. Hvis det ikke er mulig å gjøre noe juridisk ville vel advokaten fortalt det med en gang?

Voksne myndige personer trenger ikke en advokat for å kutte bånd til familien... Man bare flytter, bytter navn og telefonnr. Så er problemet løst. Det finnes ikke en juridisk "skillsmisse" av noe type. Alle synes å ha "en bekjent som har sagt" eller noe i den duren. Men fakta står uansett igjen at man ikke trenger lovens hjelp for å kvitte seg med familie etter fylte 18 år.

Arv kan man bare si fra seg. (Egne barn kan man ikke kvitte seg med etter at de er blitt voksne) Man kan ikke tvinge noen til å adoptere voksne folk..Og det er ikke lov med voksen stebarnsadopsjon med mindre alle parter er enige og kan vise til samme adresse etc i flere år. (Jeg er desverre voksenadoptert selv..) Den adopsjonen går ikke å endre på.

[melly666]

Voksne myndige personer trenger ikke en advokat for å kutte bånd til familien... Man bare flytter, bytter navn og telefonnr. Så er problemet løst. Det finnes ikke en juridisk "skillsmisse" av noe type. Alle synes å ha "en bekjent som har sagt" eller noe i den duren. Men fakta står uansett igjen at man ikke trenger lovens hjelp for å kvitte seg med familie etter fylte 18 år.

Arv kan man bare si fra seg. (Egne barn kan man ikke kvitte seg med etter at de er blitt voksne) Man kan ikke tvinge noen til å adoptere voksne folk..Og det er ikke lov med voksen stebarnsadopsjon med mindre alle parter er enige og kan vise til samme adresse etc i flere år. (Jeg er desverre voksenadoptert selv..) Den adopsjonen går ikke å endre på.

Ja, vet om lovene for voksenadopsjon (noe personen lenge prøvde å få til), så vet det oftest er uaktuelt.

Og personen har forlengst byttet navn og nr og har skjult adresse, men snakker med advokat (fylkets beste familieadvokat) om hva annet man kan gjøre. Hvis det var absolutt ingenting å gjøre hadde jo advokaten avvist personen forlengst.

[Gjest Gjest]

Ja, vet om lovene for voksenadopsjon (noe personen lenge prøvde å få til), så vet det oftest er uaktuelt.

Og personen har forlengst byttet navn og nr og har skjult adresse, men snakker med advokat (fylkets beste familieadvokat) om hva annet man kan gjøre. Hvis det var absolutt ingenting å gjøre hadde jo advokaten avvist personen forlengst.

Det der tror jeg ikke på med mindre vedkommende er voldsoffer og under politiets beskyttelse. Og det er en ganske annen sak enn det du snakker om her. Så hvis denne fantastiske advokaten vet og har full kontroll, hva spør du egentlig her for da..?

Kirkebøker for eksempel, endres ALDRI. Jeg har sjekket og forsøkt å få slettet en fadder, det gikk ikke.

[melly666]

Det der tror jeg ikke på med mindre vedkommende er voldsoffer og under politiets beskyttelse. Og det er en ganske annen sak enn det du snakker om her. Så hvis denne fantastiske advokaten vet og har full kontroll, hva spør du egentlig her for da..?

Kirkebøker for eksempel, endres ALDRI. Jeg har sjekket og forsøkt å få slettet en fadder, det gikk ikke.

Det er ikke jeg som har hovedinnlegget, spør bare om du har noe som eventuelt motbeviser det, da du virket så bastant i ditt første innlegg (så fremst det er samme gjest jeg skriver med).

Og ja, er en ganske alvorlig sak. Og vi vet jo ikke TS' grunn til å spørre heller, så man kan ikke si at det er "en ganske annen sak". Vi vet ikke hva saken er.

[AnonymBruker]

Ja, i norsk lovgivning kan mor si fra seg rettigheter til barn ved fødsel om barnet skal bo hos far. Dette er eneste jeg har kjennskap til der mor og barn vil miste juridiske og økonomiske retter og plikter i forhold til hverandre.

Selv om man fraskriver seg retten til sine barn, må man likevel betale barnebidrag. Jeg er mamma til 3, jeg har gjort det, og jeg betaler fortsatt bidrag.

I følge nav er jeg fortsatt moren deres fordi jeg har født de, det eneste man kan gjøre da er å hvis far får en partner er å adoptere de vekk til han / henne da.

Anonym poster: 7900d9f7d0ea9e3d8b07b7c043f11e73

[AnonymBruker]

Den biologiske delen som deles mellom famil-og slektmedlemmer er dessverre ubryterbart, men hva med den juridiske delen?

Om det er mulig, vet dere om noen som har gått gjennom en slik prosess? Og da mener jeg iht norsk lovgiving.

Anonym poster: afa301aa36a1e6b4e908941a12608192

Du kan bryte all kontakt. Du kan sende alle et brev, der du skriver at du aldri vil bli kontaktet av noen av de det gjelder. Selv ved dødsfall,vil du ikke bli kontaktet.

Du kan skrive et brev til eks. foreldre, med kopi til skifteretten, at du avviser all fremtidig arv.Du overalter din del til eks. dine søsken eller kirken.

Skulle du dø, så råder du ikke over dette, da er dine barn arvinger uansett.

Du kan skifte navn, og du kan la deg adoptere av andre.

Så lenge du er i juridisk slekt, så vil alltid noen få tak i deg om det skulle skje noe med familien din.

lar du deg adoptere av andre,så er du ute av det. Blir vel vanskelig i voksen alder?

Anonym poster: 52e632c434f923bdd4490b4fa3656f56

[Silfen]

Selv om man fraskriver seg retten til sine barn, må man likevel betale barnebidrag. Jeg er mamma til 3, jeg har gjort det, og jeg betaler fortsatt bidrag.

I følge nav er jeg fortsatt moren deres fordi jeg har født de, det eneste man kan gjøre da er å hvis far får en partner er å adoptere de vekk til han / henne da.

Anonym poster: 7900d9f7d0ea9e3d8b07b7c043f11e73

Tydeligvis har du ikke gjort det skikkelig.

[AnonymBruker]

Tydeligvis har du ikke gjort det skikkelig.

Å ja, hva mer kan man gjøre ? Jeg skrev brev til retten, jeg var på folkeregistret og skrev fra meg all rett, noe som medførere at nå som far til ungene ikke kan ha de, havnet de i fosterhjem, jeg henvendte meg til barnevernet, men jeg får ingen info for jeg ikke har juridisk rett til ungene mine lengre. Jeg gav far daglig omsorgen og hovedomsorgen før de havne i fosterhjem.

Anonym poster: 7900d9f7d0ea9e3d8b07b7c043f11e73

[AnonymBruker]

Ja, i norsk lovgivning kan mor si fra seg rettigheter til barn ved fødsel om barnet skal bo hos far. Dette er eneste jeg har kjennskap til der mor og barn vil miste juridiske og økonomiske retter og plikter i forhold til hverandre.

Tydeligvis har du ikke gjort det skikkelig.

Jeg undres over hva du mener med dette? Mener du at man juridisk kan si fra seg seg ansvaret som forelder? Som i en adopsjon, men uten at barnet blir adoptert bort.

Jeg undres også i hvilket lovverk du finner dette?

Anonym poster: 351c9ce6324c9c1bdfdf1bf0732441be