Ta mannens etternavn

[katinkatinka]

Det jeg reagerer på er ikke nødvendigvis at du tar navnet til mannen din, men at du eller andre kvinner synes det er naturlig å gjøre det, ikke stiller noen spørsmål ved det.

Og så reagerer jeg på de kvinnene som tar navnet hans fordi de rent faktisk ønsker å føle seg som hans eiendom da.

Ja, det har jeg skjønt, men mitt poeng er at det trenger ikke være kvinners selvfølelse eller naturlige oppfattelse som er årsaken til valget, det kan like godt være praktiske årsaker eller at man ikke bryr seg.

Om noen kvinner ønsker å føle seg "under" mannen sin så syntes jeg de skal få lov til det og, jeg. Det er det som er flott med å være et fritt menneske, man kan skreddersy tilværelsen for det som passer seg selv uten at du eller jeg har rett til å syntes det er mindre verdig enn oss selv.

[Gjest norah]

Gå ut på kjøkkenet. Ta en o`boy. Iskald melk og styrt ned. Umiddelbar brainfreeze. Voilá! Du er nå deg selv igjen.

Tror jeg må ha noe sterkere i den, for jeg fant ENDA en tråd hvor vi var enige om noe.

Tredje til nå.....Det går vel snart over :gjeiper:

[Gjest Maruwan]

Søkt sammenlikning. Nei, absurd er ordet. Legg tøyset til side og gi meg et knock-down argument for hvorfor det er mer naturlig at kvinnen tar mannens navn og ikke omvendt. Nei, tradisjon holder ikke. Tradisjoner kan være gode eller dårlige, og dette er ikke nødvendigvis noen god tradisjon.

Du har allerede fått knock-down argumentet, og ditt eneste tilsvar er at det er "en søkt sammenligning". Hvorfor er det en søkt sammenligning?

[Flanør]

Tror jeg må ha noe sterkere i den, for jeg fant ENDA en tråd hvor vi var enige om noe.

Tredje til nå.....Det går vel snart over :gjeiper:

Ikke ramle inn i gintåka nå.

Hvilke tråder er det du snakker om?

[Gjest Søgni]

Ja, folk må gjerne gjøre som de vil, det er det som er greit med å kunne velge selv. Men jeg ville ikke bytta etternavn, i tilfelle jeg skulle gifte meg. Navnet mitt er en del av identiteten min, og som norah skriver så ser jeg ingen grunn til at den identiteten plutselig skal endre seg hvis jeg gifter meg.

Jeg skjønner egentlig ikke argumentet med at man blir mer samla som familie om man har samme etternavn, jeg da. Ikke i dag, i 2012. Jeg skjønner jo at det er symbolsk og ikke rent konkret, men en slik symbolikk og tradisjon drar egentlig også med seg en del andre assosiasjoner, til en annen tid med andre kjønnsroller og en annen familiestruktur.

Jeg påstår ikke at noen her er undertrykt fordi de har tatt mannens navn, absolutt ikke. Og jeg forstår at det finnes ulike motivasjoner for å bytte navn, men for meg personlig hadde det ikke blitt riktig å bytte. Jeg vil heller ikke at en eventuell ektemann skal ta mitt navn.

[Flanør]

Du har allerede fått knock-down argumentet, og ditt eneste tilsvar er at det er "en søkt sammenligning". Hvorfor er det en søkt sammenligning?

Nei, du ga meg et tullesvar som henspilte på at hennes truser er mindre enn dine boxere, som om hun er et skjørt lite vesen som søker tilflukt under de store grenene hans. Det er en latterlig og patetisk stereotypi og har null argumentativ tyngde whatsoever.

[Gjest norah]

Det kan da umulig være kvinneundertrykkende når det overhodet ikke har noen negative konsekvenser for meg som kvinne.

Bare sånn helt teoretisk - ikke i din private situasjon;

Ser du ikke at man generelt med dette kan si at man opprettholder tradisjonen om at det er mannen og hans slekt som har noe styrende i relasjonen - at man på et vis foretar et rituale gjennom ekteskapsinngåelse, og at navnebytte i denne sammenhengen symboliserer hvem som har en overgang til hvems familie?

Altså - jeg ser absolutt at mange ikke tenker i disse baner overhodet, og ikke har tatt et valg utfra de premissene - men det kan jo tenkes at vi på ett vis opprettholder noen funksjoner uintendert ved å gjøre det?

Det at det er uintendert tar jo ikke bort den symbolske effekten - sånn om vi bare skal leke med problemstillingen utfra et mer overordnet prinsipielt nivå?

[Gjest Maruwan]

Nei, du ga meg et tullesvar som henspilte på at hennes truser er mindre enn dine boxere, som om hun er et skjørt lite vesen som søker tilflukt under de store grenene hans. Det er en latterlig og patetisk stereotypi og har null argumentativ tyngde whatsoever.

Nei, det gjorde det så absolutt ikke. Og dessuten var det ikke et tullesvar. Sammenligningen er i bokstavelig betydning, ingen metaforer der i gården.

Hvorfor ville du ikke ikle deg din kones undertøy? Kan du svare meg på det? Og nei, at det er "ukomfortabelt" holder ikke.

[Gjest norah]

Ikke ramle inn i gintåka nå.

Hvilke tråder er det du snakker om?

Som jeg ikke har fortrengt; En kroppstråd, en "rik eller fattig manntråd" med eteller anna om økonomisk uavhengighet og nå denne.

Sorry OT folkens, men dette er once in a lifetime greie

[Flanør]

Ja, det har jeg skjønt, men mitt poeng er at det trenger ikke være kvinners selvfølelse eller naturlige oppfattelse som er årsaken til valget, det kan like godt være praktiske årsaker eller at man ikke bryr seg.

Om noen kvinner ønsker å føle seg "under" mannen sin så syntes jeg de skal få lov til det og, jeg. Det er det som er flott med å være et fritt menneske, man kan skreddersy tilværelsen for det som passer seg selv uten at du eller jeg har rett til å syntes det er mindre verdig enn oss selv.

Hvis man ikke bryr seg er ikke dette nødvendigvis problemfritt. Patriarkatet kan ha sneket seg inn i synapsene hennes og fått henne til å tro at dette er en fillesak, mens det i virkeligheten kan være en større symbolsak.

Nei. Feministene tok et oppgjør med patriarkatet. Da kan ikke noen kvinner være femtekolonnister og torpedere denne verdige sak ved å tilpasse seg patriarkatets normer, om så frivillig.

[AnonymBruker]

Hadde det som deg. Endret mitt pikenavn til mellomnavn og tok hans som etternavn. På jobben presenterer jeg meg ofte muntlig med pikenavnet mitt når jeg ringer gamle kunder, mens jeg signerer med pikenavn + etternavn. Til nye kunder og i hverdagen bruker jeg mitt nye etternavn. Syns det er fint å ha samme navn som barna, og spesielt siden de da slipper å ha dobbelt etternavn...

Anonym poster: c425d3527dad6655c71ea42a3b9845e0

[Flanør]

Som jeg ikke har fortrengt; En kroppstråd, en "rik eller fattig manntråd" med eteller anna om økonomisk uavhengighet og nå denne.

Sorry OT folkens, men dette er once in a lifetime greie

Du verden. Ikke la det gå sport i det nå da.

[Gjest Maria_Marihøne]

Ja, folk må gjerne gjøre som de vil, det er det som er greit med å kunne velge selv. Men jeg ville ikke bytta etternavn, i tilfelle jeg skulle gifte meg. Navnet mitt er en del av identiteten min, og som norah skriver så ser jeg ingen grunn til at den identiteten plutselig skal endre seg hvis jeg gifter meg.

Jeg skjønner egentlig ikke argumentet med at man blir mer samla som familie om man har samme etternavn, jeg da. Ikke i dag, i 2012. Jeg skjønner jo at det er symbolsk og ikke rent konkret, men en slik symbolikk og tradisjon drar egentlig også med seg en del andre assosiasjoner, til en annen tid med andre kjønnsroller og en annen familiestruktur.

Jeg påstår ikke at noen her er undertrykt fordi de har tatt mannens navn, absolutt ikke. Og jeg forstår at det finnes ulike motivasjoner for å bytte navn, men for meg personlig hadde det ikke blitt riktig å bytte. Jeg vil heller ikke at en eventuell ektemann skal ta mitt navn.

Jeg skjønner argumentet deres, men for meg var det naturlig å ta hans navn. At noen ikke aksepterer "tradisjon" som motivasjon, gjør ikke så veldig mye, for meg er det viktig.

Jeg har heller ikke mistet min identitet. Jeg har beholdt mitt gamle etternavn, og jeg er akkurat den samme personen som før.

Men hvis noen skulle bekymre seg for at jeg er undertryket så kan dere bare slappe av. Vi har et veldig balansert forhold, og behandler hverandre med respekt.

Det forundrer meg ikke veldig at noen menn benytter enne tradisjonen til å føle at de "eier" kona si, det er derfor det er så fint at det er frivillig. Men dette gjelder altså ikke oss.

[Flanør]

Nei, det gjorde det så absolutt ikke. Og dessuten var det ikke et tullesvar. Sammenligningen er i bokstavelig betydning, ingen metaforer der i gården.

Hvorfor ville du ikke ikle deg din kones undertøy? Kan du svare meg på det? Og nei, at det er "ukomfortabelt" holder ikke.

Fordi jeg har mitt eget. Ser du budskapet her? Hun har sitt eget navn! Hvorfor skal hun da ta hans?

[Gjest Maruwan]

Fordi jeg har mitt eget. Ser du budskapet her? Hun har sitt eget navn! Hvorfor skal hun da ta hans?

Hva om du ikke har ditt eget? Hva om du har gått tom? Ville du da gått kommanda fremfor å ta på deg trusa hennes?

Jeg kan like godt spørre deg: Ville du gått i kjole? Hvorfor ikke? ("tradisjon" er ikke et gyldig svar)

Endret 5. juli 2012 av Maruwan

[Gjest Maria_Marihøne]

Bare sånn helt teoretisk - ikke i din private situasjon;

Ser du ikke at man generelt med dette kan si at man opprettholder tradisjonen om at det er mannen og hans slekt som har noe styrende i relasjonen - at man på et vis foretar et rituale gjennom ekteskapsinngåelse, og at navnebytte i denne sammenhengen symboliserer hvem som har en overgang til hvems familie?

Altså - jeg ser absolutt at mange ikke tenker i disse baner overhodet, og ikke har tatt et valg utfra de premissene - men det kan jo tenkes at vi på ett vis opprettholder noen funksjoner uintendert ved å gjøre det?

Det at det er uintendert tar jo ikke bort den symbolske effekten - sånn om vi bare skal leke med problemstillingen utfra et mer overordnet prinsipielt nivå?

Som skrevet, så skjønner jeg problemstillingen. Og man kan jo si det samme med tradisjonen med at faren "gir bort" datteren under vielsen.

Men dette er jo helt individuelle valg, og om noen føler at dette ivaretar en kvinneundertrykkende tradisjon, så lar de selvfølgelig være.

Men for meg personlig er dette fine gester, og jeg er på ingen som helst måte undertrykt, verken av min far eller min mann.

[Flanør]

Hva om du ikke har ditt eget? Hva om du har gått tom? Ville du da gått kommanda fremfor å ta på deg trusa hennes?

Jeez. Det har hendt at jeg har gått tom for boksere ja, men jeg har da for faen aldri gått tom for etternavn! Og det har ikke noen kvinne heller.

[Gjest Maruwan]

Jeez. Det har hendt at jeg har gått tom for boksere ja, men jeg har da for faen aldri gått tom for etternavn! Og det har ikke noen kvinne heller.

Ok, så glem undertøyet.

Vill du gått i kjole? Hender det at du kjøper kjole når du handler klær til deg selv?

[Flanør]

Ok, så glem undertøyet.

Vill du gått i kjole? Hender det at du kjøper kjole når du handler klær til deg selv?

Hva er det med disse sammenlikningene dine? De er jo helt spaca. Nei, selvsagt kjøper jeg ikke kjoler, puppene mine er for pokker ikke store nok! Jeg har bare en snau a-cup og knapt det. Dessuten tar det seg ikke ut med de hårete beina under en søt liten sommerkjole. Og jeg gidder ikke barbere dem, og voksing gjør vondt. Men det skal likevel innrømmes at tanken på en lett sommerbris som kiler mitt nybarberte scrotum er inntagende.

[Gjest Maruwan]

Hva er det med disse sammenlikningene dine? De er jo helt spaca. Nei, selvsagt kjøper jeg ikke kjoler, puppene mine er for pokker ikke store nok! Jeg har bare en snau a-cup og knapt det. Dessuten tar det seg ikke ut med de hårete beina under en søt liten sommerkjole. Og jeg gidder ikke barbere dem, og voksing gjør vondt. Men det skal likevel innrømmes at tanken på en lett sommerbris som kiler mitt nybarberte scrotum er inntagende.

Aha! Busted! Så nå spiller plutselig traisjonelle manne- og kvinne-ting en rolle.