Ta mannens etternavn

[Flanør]

Nei, beklager. Jeg ser ikke at du har noe poeng. Det jeg sier er at folk er forskjellige, og jeg skal for all del ikke nekte på at noen har et behov for beskyttelse eller hva du nå enn velger å kalle det. Men å være så naiv å si at "kvinner liker å føle seg som en mannens eiendom vet jeg", vitner om at du er ganske så sneversynt. Derav mitt hint om at du muligens har noen erfaringer på det området.

Hva så om folk er forskjellige? Hva så om ikke alle jenter liker følelsen av å være en manns eiendom? Er det ikke like problematisk at noen gjør det? Hvordan skal man kunne oppnå likestilling dersom kvinner har disse preferansene?

[Gjest Maria_Marihøne]

Hva så om folk er forskjellige? Hva så om ikke alle jenter liker følelsen av å være en manns eiendom? Er det ikke like problematisk at noen gjør det? Hvordan skal man kunne oppnå likestilling dersom kvinner har disse preferansene?

Det er da valgfritt å ta etternavnet hans eller ikke. Om en kvinne føler at å ta hans navn er å bli undertrykt eller whatever, så lar hun da bare være.

Jeg er ikke min manns eiendom, like lite som jeg var pappas eiendom bare fordi vi har samme etternavn.

[Portvinpiken]

Hva så om folk er forskjellige? Hva så om ikke alle jenter liker følelsen av å være en manns eiendom? Er det ikke like problematisk at noen gjør det? Hvordan skal man kunne oppnå likestilling dersom kvinner har disse preferansene?

Men kjære deg. Det er jo like mange menn som er forskjellige og har ulike preferanser. Hva skal vi gjøre med de som ønsker å ta kvinnens etternavn da? Forøvrig ser jeg overhode ingen motsetning om å være selvstendig og ta mannens etternavn. Det finnes nok eksempler på selvstendige, og mer mektige kvinner som til tross for det, har valgt å ta mannens navn.

Kan ikke folk få velge som de selv ønsker da? Et navn er ikke en indikasjon på hvor sterk, selvstendig eller uselvstedig en er.

Red. Må få lov å legge til at det var vel du som begynt med denne voldsomme generaliseringen av at alle kvinner har et behov osv.

Endret 5. juli 2012 av Portvinpiken

[AnonymBruker]

Likestillingens siste skanse

Anonym poster: eeabdb7218f707bfd6f8985566ace096

[Flanør]

Skjulte maktstrukturer skal selvsagt bekjempes, men her frister det meg å si at du overdriver betydningen av et navn på papiret. Hvis mannen tar kvinnens navn er selvsagt det helt i orden også, men for meg blir ikke det like naturlig. Enten fordi jeg er en skikkelig selvdestruktivt undertrykket og stakkarslig unnskylding av en kvinne som er eid av mannen min, eller fordi jeg velger enkleste løsning i tråd med det som har vært tradisjon de siste noenogtusen årene.

Om mannen tar kvinnens navn som du foreslår, er ikke det veldig undertrykkende ovenfor mannen, forresten? Er det greit at vi kvinner eier mannen vår, men ikke motsatt?

Jeg forutså selvsagt det siste spørsmålet ditt der, siden det jo er helt rimelig. Forskjellen er bare at det ikke for noen mann er en selvfølge å ta kvinnens navn. Det ligger ikke og vaker i underbevisstheten hans som en preferanse han ikke har kontroll over selv. Så når han faktisk tar konas etternavn er det en fin gest. En fin, balanserende gest.

Men når kvinner tar mannens navn gjør de det kanskje fordi de føler det er forventet av dem, eller fordi patriarkatet har nådd så langt at det har formet kvinners preferanser, gjort det naturlig for dem å ta mannens etternavn. Du er jo et bevis på det selv, siden du ikke synes det er like naturlig å ta din manns navn. Jeg ser for meg hvordan de gamle gubbene flirer i skjegget sitt nå.

[Flanør]

Det er da valgfritt å ta etternavnet hans eller ikke. Om en kvinne føler at å ta hans navn er å bli undertrykt eller whatever, så lar hun da bare være.

Jeg er ikke min manns eiendom, like lite som jeg var pappas eiendom bare fordi vi har samme etternavn.

Ok, så hvis en kvinneundertrykkende praksis faktisk er noe kvinner liker så er det greit?

[Gjest Maruwan]

Nei, det er det med dere kvinner. Dere har denne for meg og andre menn uforståelige trangen til å "høre til" en mann. Gjemme dere under vingene hans. Det å frivillig ta navnet hans er et tegn på dette.

Er ikke det flott da?

[Flanør]

Er ikke det flott da?

Nei. Det er en uting som ikke vedstår seg europeiske kvinner.

[Gjest norah]

Jeg skjønner ikke hva som skjer om dagen, hele to ganger siste uka eller noe har jeg vært sånn halvveis enig med Flanør i to forskjellige saker

For vår del er det ikke naturlig å ta hverandres etternavn som mellomnavn(vi har ørten mellom/etternavn begge to) - noe som hadde føltes som det eneste aktuelle for min del.

Det føles ekstremt merkelig for meg å plutselig skulle bytte ut endel av min "identitet" for å ta over hans.

Å ta en annens etternavn symboliserer jo at man nå "er ett" med denne vedkommende og hans slekt - og jeg føler meg da ikke som ett med noen.

Jeg er meg selv, jeg har ikke noe behov for å identifisere meg tydelig som noe som helst egentlig(hverken kone/mor/kvinne/hvaenn) - nei, det føles bare for øyeblikket unaturlig og litt ubekvemt for meg å skulle identifisere meg så sterkt i noe at jeg bytter navnet mitt.

Saken hadde vært en annen hvis vi begge tok hverandres mellomnavn, men still.....jeg skjønner egentlig ikke poenget.

Og jeg skjønner ikke hvordan noen kan føle det som supert å ta bort hele etternavnet sitt - og overta mannens som jo endel gjør.

Hvordan symboliserer det ikke at man nå "tilhører" mannen og hans slekt, i mangel på ett bedre ord.

Får kaste terning om hva ungen skal ha som etternavn og mellomnavn

[Gjest Maria_Marihøne]

Ok, så hvis en kvinneundertrykkende praksis faktisk er noe kvinner liker så er det greit?

Hvordan er det kvinneundertrykkende at jeg tok min manns etternavn? På hvilken måte er det jeg lider av det? Hvordan er det min mann har makt over meg?

[Flanør]

Jeg skjønner ikke hva som skjer om dagen, hele to ganger siste uka eller noe har jeg vært sånn halvveis enig med Flanør i to forskjellige saker

For vår del er det ikke naturlig å ta hverandres etternavn som mellomnavn(vi har ørten mellom/etternavn begge to) - noe som hadde føltes som det eneste aktuelle for min del.

Det føles ekstremt merkelig for meg å plutselig skulle bytte ut endel av min "identitet" for å ta over hans.

Å ta en annens etternavn symboliserer jo at man nå "er ett" med denne vedkommende og hans slekt - og jeg føler meg da ikke som ett med noen.

Jeg er meg selv, jeg har ikke noe behov for å identifisere meg tydelig som noe som helst egentlig(hverken kone/mor/kvinne/hvaenn) - nei, det føles bare for øyeblikket unaturlig og litt ubekvemt for meg å skulle identifisere meg så sterkt i noe at jeg bytter navnet mitt.

Saken hadde vært en annen hvis vi begge tok hverandres mellomnavn, men still.....jeg skjønner egentlig ikke poenget.

Og jeg skjønner ikke hvordan noen kan føle det som supert å ta bort hele etternavnet sitt - og overta mannens som jo endel gjør.

Hvordan symboliserer det ikke at man nå "tilhører" mannen og hans slekt, i mangel på ett bedre ord.

Får kaste terning om hva ungen skal ha som etternavn og mellomnavn

Gå ut på kjøkkenet. Ta en o`boy. Iskald melk og styrt ned. Umiddelbar brainfreeze. Voilá! Du er nå deg selv igjen.

[Flanør]

Hvordan er det kvinneundertrykkende at jeg tok min manns etternavn? På hvilken måte er det jeg lider av det? Hvordan er det min mann har makt over meg?

Det er ingen selvfølge at du tar din manns navn og ikke omvendt. Det at du betrakter det som en selvfølge betyr at patriarkatet har lykkes. Tross valgfrihet og kritiske spørsmål rundt patriarkalske tradisjoner synes du det er naturlig å ta hans navn. Med andre ord har kvinneundertrykkingen nådd så langt at den har formet preferansene dine som kvinne. Gratulerer til alle gamle gubber!

[Gjest Maria_Marihøne]

Det er ingen selvfølge at du tar din manns navn og ikke omvendt. Det at du betrakter det som en selvfølge betyr at patriarkatet har lykkes. Tross valgfrihet og kritiske spørsmål rundt patriarkalske tradisjoner synes du det er naturlig å ta hans navn. Med andre ord har kvinneundertrykkingen nådd så langt at den har formet preferansene dine som kvinne. Gratulerer til alle gamle gubber!

Det kan da umulig være kvinneundertrykkende når det overhodet ikke har noen negative konsekvenser for meg som kvinne.

[katinkatinka]

Kan forstå både for og i mot, men jeg har fortsatt ikke skjønt hvordan det skulle løses i praksis.

Kari Svensk og Ola Nordmann får sønn, kaller ham Jens Svensk Nordmann.

Jens Svensk Nordmann og Frida Dansk Nederlender får en datter, kaller henne

???????

Anette Svensk Nordmann Dansk Nederlender? Hva da når hun treffer Trygve Araber Pakistaner Same Trolljeger og de får barn sammen?

HVis man da skal starte kutting av navn så skal man velge hvem man føler minst tilhørlighet til av bestefar, bestemor, mamma eller pappa?

Nei, folk får gjøre det enkelt, velg det navnet du vil ha, enten det er morra di, deg selv eller mannen din som fant det på. Det finnes nok av undertrykkende elementer i samfunnet om vi ikke skal gjøre dette til et stort og stygt problem også.

[Flanør]

Det kan da umulig være kvinneundertrykkende når det overhodet ikke har noen negative konsekvenser for meg som kvinne.

Det har ikke noen negative konsekvenser for deg som kvinne at mannen insisterer på å få bestemme hva du skal gå med hver dag (hvis han har ok klessmak da). Men det ville fremdeles være kvinneundertrykkende. Nei, eksempelet er ikke tatt fra løse luften, det finnes slike kvinner.

[Gjest Maruwan]

Det er ingen selvfølge at du tar din manns navn og ikke omvendt.

Jo, det er en selvfølge dersom noen først skal ta den andre partens navn. Det er det samme som at kona godt kan ta på seg en av dine boxere dersom hun en dag ikke har noe reint undertøy, men du går ikke rundt i trusene til kona di (med mindre det dreier seg om en eller annen pervers fetish).

[Gjest Maria_Marihøne]

Det har ikke noen negative konsekvenser for deg som kvinne at mannen insisterer på å få bestemme hva du skal gå med hver dag (hvis han har ok klessmak da). Men det ville fremdeles være kvinneundertrykkende. Nei, eksempelet er ikke tatt fra løse luften, det finnes slike kvinner.

Eh, jo. For da får jeg ikke gå med de klærne jeg selv vil. Det er en negativ konsekvens. Jeg valgte selv å ta hans etternavn.

[Flanør]

Kan forstå både for og i mot, men jeg har fortsatt ikke skjønt hvordan det skulle løses i praksis.

Kari Svensk og Ola Nordmann får sønn, kaller ham Jens Svensk Nordmann.

Jens Svensk Nordmann og Frida Dansk Nederlender får en datter, kaller henne

???????

Anette Svensk Nordmann Dansk Nederlender? Hva da når hun treffer Trygve Araber Pakistaner Same Trolljeger og de får barn sammen?

HVis man da skal starte kutting av navn så skal man velge hvem man føler minst tilhørlighet til av bestefar, bestemor, mamma eller pappa?

Nei, folk får gjøre det enkelt, velg det navnet du vil ha, enten det er morra di, deg selv eller mannen din som fant det på. Det finnes nok av undertrykkende elementer i samfunnet om vi ikke skal gjøre dette til et stort og stygt problem også.

Det jeg reagerer på er ikke nødvendigvis at du tar navnet til mannen din, men at du eller andre kvinner synes det er naturlig å gjøre det, ikke stiller noen spørsmål ved det.

Og så reagerer jeg på de kvinnene som tar navnet hans fordi de rent faktisk ønsker å føle seg som hans eiendom da.

[AnonymBruker]

Behold navnet ditt og finn andre måter å vise kjærligheten din på. Dette er 2012.

Anonym poster: e312743ddb1989e878ff154f40119141

[Flanør]

Jo, det er en selvfølge dersom noen først skal ta den andre partens navn. Det er det samme som at kona godt kan ta på seg en av dine boxere dersom hun en dag ikke har noe reint undertøy, men du går ikke rundt i trusene til kona di (med mindre det dreier seg om en eller annen pervers fetish).

Søkt sammenlikning. Nei, absurd er ordet. Legg tøyset til side og gi meg et knock-down argument for hvorfor det er mer naturlig at kvinnen tar mannens navn og ikke omvendt. Nei, tradisjon holder ikke. Tradisjoner kan være gode eller dårlige, og dette er ikke nødvendigvis noen god tradisjon.