Ta mannens etternavn

[AnonymBruker]

Jeg skal gifte meg med verdens herligste mann neste år Hurra!

Er veldig usikker på om jeg skal ta hans navn. Har dere noen synspunkter på dette?

Argumenter for:

Jeg er veldig familiekjær og jeg liker tanken på at en familie har samme navn. Spesielt når det kommer barn, men også for å markere at vi er en familie.

Jeg syns det er en fin gest til min mann og et signal om at jeg vil leve resten av mitt liv sammen med han.

Hans navn er ikke veldig vanlig, men er godt kjent med positive assosiasjoner

Han sier det vil være en stor ære om jeg tok hans navn (men syns også det vil være greit om jeg beholdt mitt eget)

Når jeg hører andre ektepar med forskjellige etternavn, reagerer jeg på en litt uforklarlig måte og tenker kanskje at det er litt lite fellesskap?

Argumenter i mot:

Jeg er 32 år og har hatt mitt navn hele livet.

Jeg er veldig glad i familien min og vil ha noe som viser at de fortsatt er det (så hvis jeg tar hans navn, kommer jeg uansett til å beholde mitt navn som mellomnavn)

Mitt etternavn er også sjeldent

Jeg har en jobb der mitt navn har fått en "viss verdi" blant kollegaer og i bransjen

Jeg leste i en undersøkelse at de damene som tok mannens etternavn ble sett på som mindre intelligente og mindre selvstendige, samt de hadde dårligere jobber og lavere lønn.

Hans navn er som sagt godt kjent. Jeg vil gjerne bli assosiasert med meg selv og det jeg står for og ikke først og fremst som kona til mannen min (selv om jeg er ekstremt stolt over han)

Oppsummert: Følelsene sier jeg skal ta hans navn og beholde mitt som mellomnavn, mens en slags "fornuft" sier jeg skal beholde mitt eget.

Flere argumenter??

Anonym poster: 4e93567732cda88dfcb548aff005ef30

[Gjest Doh]

Kan du bruke hans navn som mellomnamn da?

[spardame]

Jeg tenker som deg, og har valgt å ta hans navn som etternavn og mitt eget som mellomnavn.

Det dumme er at jeg allerede har et annet mellomnavn, så det nye navnet blir noe langt. Men det får bare bli sånn, jeg vil ikke kvitte meg med noen av mine navn

[Flanør]

Tar du etternavnet hans kan han jo like godt føre deg opp under "aktiva" eller "eiendom" på selvangivelsen. Hvorfor gjøre noe så dumt?

[Portvinpiken]

Her deler vi godene :-). Vi lager nytt navn med bindestrek ut av hvert våre navn (mitt mellomnavn og hans etternavn), og så skyver jeg etternavnet mitt tilbake ett hakk til nytt mellomnavn.

[Portvinpiken]

Tar du etternavnet hans kan han jo like godt føre deg opp under "aktiva" eller "eiendom" på selvangivelsen. Hvorfor gjøre noe så dumt?

Dummeste jeg har hørt. Det er da ikke under tvang. Da kan vi alle likegodt være oppføt under aktivia og eiendom til våre foreldre også da.

[Flanør]

Dummeste jeg har hørt. Det er da ikke under tvang. Da kan vi alle likegodt være oppføt under aktivia og eiendom til våre foreldre også da.

Nei, det er det med dere kvinner. Dere har denne for meg og andre menn uforståelige trangen til å "høre til" en mann. Gjemme dere under vingene hans. Det å frivillig ta navnet hans er et tegn på dette.

[Eriks]

Nei, det er det med dere kvinner. Dere har denne for meg og andre menn uforståelige trangen til å "høre til" en mann. Gjemme dere under vingene hans. Det å frivillig ta navnet hans er et tegn på dette.

Men stammer ikke etternavnet hennes også mest sannsynlig fra en mann?

Om man beholder etternavnet sitt må burde det være fordi man identifiserer seg med det og har lyst til det, og ikke pga. feministiske slagord.

Endret 5. juli 2012 av Eriks

[katinkatinka]

Nei, det er det med dere kvinner. Dere har denne for meg og andre menn uforståelige trangen til å "høre til" en mann. Gjemme dere under vingene hans. Det å frivillig ta navnet hans er et tegn på dette.

Ja, du har rett. Sønnen vår har farens navn, og det er hovedsakelig fordi jeg ser på ham som en ting mannen min eier.

[Flanør]

Men stammer ikke etternavnet hennes også mest sannsynlig fra en mann?

Om man beholder etternavnet sitt må være fordi man identifiserer seg med det og har lyst til det, og ikke pga. feministiske slagord.

Jo, men dette er jo ikke noe hun som skal gifte seg velger selv. Hvorfor hun FRIVILLIG vil ta ektemannens navn er da et mysterium. Kulturen har vært patriarkalsk i århundrer. Nå kan denne velges bort. Hvorfor vil noen kvinner da fremdeles velge å beholde den?!

[Flanør]

Ja, du har rett. Sønnen vår har farens navn, og det er hovedsakelig fordi jeg ser på ham som en ting mannen min eier.

Men hvorfor er det selvfølgelig at han fikk din manns navn og ikke ditt?

[katinkatinka]

Men hvorfor er det selvfølgelig at han fikk din manns navn og ikke ditt?

Hvis sønnen min hadde hatt to etternavn og som voksen selv får barn med en jente som har to etternavn, da må deres barn få fire etternavn da, om det skal være rettferdig?

Enten begges navn eller hans navn syntes jeg er en grei regel - i alle fall så lenge man skal operere som en familie. Personlig er jeg fan av korte navn, siden vi ikke er kongelige.

[Flanør]

Hvis sønnen min hadde hatt to etternavn og som voksen selv får barn med en jente som har to etternavn, da må deres barn få fire etternavn da, om det skal være rettferdig?

Enten begges navn eller hans navn syntes jeg er en grei regel - i alle fall så lenge man skal operere som en familie. Personlig er jeg fan av korte navn, siden vi ikke er kongelige.

Hvorfor ikke begges navn eller hennes navn?

[katinkatinka]

Hvorfor ikke begges navn eller hennes navn?

Hvorfor ikke ingen navn i det hele tatt?

Hvorfor ikke numerering eller fargekoding?

Hovedsakelig fordi det er en fin gest, det er lettvint og det er en av de få tradisjonene som ikke har blitt offer for overtolkning av hysterifeminister. For all del, alle gjør som de vil, men jeg føler meg ikke mindre verdt fordi jeg får navnet til mannen min.

Hadde ikke mitt eget navn vært så kronglete sammen med hans ville jeg kanskje beholdt det og hatt et dobbeltnavn i stedet, men dessverre høres det ut som en latinsk betegnelse på sykdom sagt etter hverandre.

[Gjest Maria_Marihøne]

Jeg tok hans navn og beholdt mitt som mellomnavn.

Syns det er en fin tradisjon, og på en måte en symbol på at vi nå tilhører samme familie.

[Flanør]

Hvorfor ikke ingen navn i det hele tatt?

Hvorfor ikke numerering eller fargekoding?

Hovedsakelig fordi det er en fin gest, det er lettvint og det er en av de få tradisjonene som ikke har blitt offer for overtolkning av hysterifeminister. For all del, alle gjør som de vil, men jeg føler meg ikke mindre verdt fordi jeg får navnet til mannen min.

Hadde ikke mitt eget navn vært så kronglete sammen med hans ville jeg kanskje beholdt det og hatt et dobbeltnavn i stedet, men dessverre høres det ut som en latinsk betegnelse på sykdom sagt etter hverandre.

En fin gest ja. Men ville det ikke vært en fin gest av ham hvis han hadde tatt navnet ditt, og barnet det samme? Er det hysterifeminisme å reagere på det liksom-selvfølgelige i at kvinnen skal ta navnet hans fordi det er en "fin gest" og ikke mannen? Feministene er jo opptatt av det de kaller skjulte maktstrukturer, og hvis kvinner i dag har internalisert den patriarkalske kulturen så mye at de tross valgfrihet ikke tenker seg om to ganger før de tar mannens navn så er vel dette en skjult maktstruktur så god som noen, ikke sant?

[Portvinpiken]

Nei, det er det med dere kvinner. Dere har denne for meg og andre menn uforståelige trangen til å "høre til" en mann. Gjemme dere under vingene hans. Det å frivillig ta navnet hans er et tegn på dette.

Hehe litt vel generalisering her - evt dårlige erfaringer kanskje?

[Flanør]

Hehe litt vel generalisering her - evt dårlige erfaringer kanskje?

Du ser at jeg har et poeng, ikke sant? Det med tvang har ikke noe med saken å gjøre. Kvinner liker å føle seg som mannens eiendom vet jeg. En del av meg liker det. En del av meg synes det er helt uhyrlig.

[Portvinpiken]

Du ser at jeg har et poeng, ikke sant? Det med tvang har ikke noe med saken å gjøre. Kvinner liker å føle seg som mannens eiendom vet jeg. En del av meg liker det. En del av meg synes det er helt uhyrlig.

Nei, beklager. Jeg ser ikke at du har noe poeng. Det jeg sier er at folk er forskjellige, og jeg skal for all del ikke nekte på at noen har et behov for beskyttelse eller hva du nå enn velger å kalle det. Men å være så naiv å si at "kvinner liker å føle seg som en mannens eiendom vet jeg", vitner om at du er ganske så sneversynt. Derav mitt hint om at du muligens har noen erfaringer på det området.

Red: og ikke kjenner til så mange normale, selvstendige kvinner.

Endret 5. juli 2012 av Portvinpiken

[katinkatinka]

En fin gest ja. Men ville det ikke vært en fin gest av ham hvis han hadde tatt navnet ditt, og barnet det samme? Er det hysterifeminisme å reagere på det liksom-selvfølgelige i at kvinnen skal ta navnet hans fordi det er en "fin gest" og ikke mannen? Feministene er jo opptatt av det de kaller skjulte maktstrukturer, og hvis kvinner i dag har internalisert den patriarkalske kulturen så mye at de tross valgfrihet ikke tenker seg om to ganger før de tar mannens navn så er vel dette en skjult maktstruktur så god som noen, ikke sant?

Skjulte maktstrukturer skal selvsagt bekjempes, men her frister det meg å si at du overdriver betydningen av et navn på papiret. Hvis mannen tar kvinnens navn er selvsagt det helt i orden også, men for meg blir ikke det like naturlig. Enten fordi jeg er en skikkelig selvdestruktivt undertrykket og stakkarslig unnskylding av en kvinne som er eid av mannen min, eller fordi jeg velger enkleste løsning i tråd med det som har vært tradisjon de siste noenogtusen årene.

Om mannen tar kvinnens navn som du foreslår, er ikke det veldig undertrykkende ovenfor mannen, forresten? Er det greit at vi kvinner eier mannen vår, men ikke motsatt?