Blir mer og mer i tvil om hva jeg skal studere.

[lille_fiol]

Har villet bli dyreforsker og veterinær siden 6års alderen og alltid hatt en forkjærlighet for dyr. Derfor har det alltid vært naturlig for meg å tenke at det var dette jeg skulle jobbe med i fremtiden.

Dessverre tok jeg de feil valgene på videregående og ente opp med å ta samfunnsfaglige fag istedenfor realfag som hadde fått meg inn på de realfagbaserte studiumene.

Jeg tok opp biologi på vgs nivå som privatist,dette gikk helt fint. Så har jeg prøvet meg på vgs matten s1 og s2 hvor jeg har prøvet både akademiet (funket ikke for meg), prøvde også å ha en privatlærer som jeg selv betalte, men oddsene var litt imot meg da jeg hadde 4mnd å øve på med 2 bøker og matte er dessverre ikke min sterke side.Så jeg strøk på eksamen.

Jeg har også søkt sosiologi til høsten (for å ha et alternativ) synes dette var et interessant fag på vgs ihvertfall,men om det er noe jeg vil arbeide med er en annen sak.

veterinær har jeg funnet ut ikke er noe for meg (pga det høye snittet og at de først og fremst opererer på dyrene og det virker veldig anatomisk for min del,jeg synes det å studere dyrene og lage et best miljø for dem er det interessante. Jeg har også tenkt på dyrepleier (5.8) i snitt jeg har sånn 4.6,så også her møter jeg bare veggen. Prøvde å søke på nettet men her var det noe med at man ikke får godkjent utdannselen hvis man tar den i utlandet og de får ikke støtte av lånekassen osv. Så hva gjør jeg da? Føler at jeg snart har mistet hele gnisten, og av alle jeg kjenner er jeg den som alltid har vist hva jeg vil bli men jeg kommer ingen vei føles det som.Fyller 22 i år og har kun et årstudium bak meg med husdyrvelferd som ble litt for bonde relatert for min smak pluss biologi fra vgs.

Noen som har noen tips til gode rådgivere?

Noen som har studert sosiologi?

trengertips,motivasjon og råd!

[Gjest Trio]

Du har ikke vurdert Zoologi? Du tar da først en bachelog biologi og fortsetter så med det Zoologi på masternivå. Hvordan jobbmulighetene er aner jeg ikke, men så vidt jeg vet er det vanskelig å få jobb om man tar sosiologi også. For å kunne ta biologi trenger du fortsatt S1 og S2 eller R1, men du trenger ikke like gode karakterer som veterinærstudiet krever.

Universitetet i Tromsø om Zoologi

[elise00]

Har villet bli dyreforsker og veterinær siden 6års alderen og alltid hatt en forkjærlighet for dyr. Derfor har det alltid vært naturlig for meg å tenke at det var dette jeg skulle jobbe med i fremtiden.

Dessverre tok jeg de feil valgene på videregående og ente opp med å ta samfunnsfaglige fag istedenfor realfag som hadde fått meg inn på de realfagbaserte studiumene.

Jeg tok opp biologi på vgs nivå som privatist,dette gikk helt fint. Så har jeg prøvet meg på vgs matten s1 og s2 hvor jeg har prøvet både akademiet (funket ikke for meg), prøvde også å ha en privatlærer som jeg selv betalte, men oddsene var litt imot meg da jeg hadde 4mnd å øve på med 2 bøker og matte er dessverre ikke min sterke side.Så jeg strøk på eksamen.

Jeg har også søkt sosiologi til høsten (for å ha et alternativ) synes dette var et interessant fag på vgs ihvertfall,men om det er noe jeg vil arbeide med er en annen sak.

veterinær har jeg funnet ut ikke er noe for meg (pga det høye snittet og at de først og fremst opererer på dyrene og det virker veldig anatomisk for min del,jeg synes det å studere dyrene og lage et best miljø for dem er det interessante. Jeg har også tenkt på dyrepleier (5.8) i snitt jeg har sånn 4.6,så også her møter jeg bare veggen. Prøvde å søke på nettet men her var det noe med at man ikke får godkjent utdannselen hvis man tar den i utlandet og de får ikke støtte av lånekassen osv. Så hva gjør jeg da? Føler at jeg snart har mistet hele gnisten, og av alle jeg kjenner er jeg den som alltid har vist hva jeg vil bli men jeg kommer ingen vei føles det som.Fyller 22 i år og har kun et årstudium bak meg med husdyrvelferd som ble litt for bonde relatert for min smak pluss biologi fra vgs.

Noen som har noen tips til gode rådgivere?

Noen som har studert sosiologi?

trengertips,motivasjon og råd!

Har hatt det ganske likt som deg! Drømmen min har alltid vært å jobbe med dyr, men jeg vil ikke (og har ikke gode nok karakterer) til å bli dyrlege så jeg tenkte at jeg bare får ta meg en annen utdannelse og drive med dyr på fritiden. Men plutselig i fjor gikk det opp for meg at biologi er den eneste rette utdannelsen for meg og at den har ligget rett foran nesen på meg hele tiden uten at jeg har tenkt på det. Jeg har lyst til å jobbe med noe innen økologi/etologi. Jeg tok heller ikke realfagretningen på vgs så da var det bare å begynne på Bjørknes. Tok S1/S2 og Bi1/Bi2 over 1 år og stod på alle eksamenene, så nå venter jeg spent på svar fra samordna opptak Jeg er helt sikker på at du klarer matten hvis du har litt bedre tid på deg! Bjørknes anbefales hvis du har muligheten til det geografisk sett

Jeg begynte på markedsføring, men etter et par måneder fant jeg ut at det ikke var meg i det hele tatt, for min store lidenskap er jo dyr. Du er ikke gammel(jeg er 22) og tenk så dumt det er å kaste bort tre år på noe du ikke er sikker på om du vil jobbe med en gang. Lykke til!

[AnonymBruker]

Er på din alder og dette var nesten som om jeg skulle skrevet det selv.. Har alltid hatt lyst til å jobbe med dyr, men har samme snitt som deg. Jeg kunne tenke meg å bli veterinær, men jeg mangler realfagene (gikk media på vgs). Og matte er heller ikke min sterke side.

Jeg tenkte da på dyrepleie, men som du sier-snittet er ekstremt høyt, samtidig som lønnen er dårlig og det er vanskelig å få jobb.

Jeg knuste drømmene mine og tok et år på sykepleien i fjor. Trivdes ikke noe særlig, og kunne heller ikke tenke meg å jobbe som sykepleier (Tenkte mer at det var et studie jeg kunne få erfaring fra, og kombinere med mye annet).

Men nå står jeg her på stedet hvil, og aner ikke hva jeg skal gjøre videre. Jeg har vurdert dyrepleie i Kolding i Danmark. Men det er ganske dyrt. Og hva om man ikke får jobb etterpå?

Føler det begynner å haste litt,men jeg ANER ikke hva jeg skal gjøre!!

Ang sosiologi, så tror jeg ikke jeg hadde begynt på det kun for å begynne på noe.. Vet ikke hvordan jobbmulighetene er heller.

-Line

Anonym poster: 6016318333b4aba4e2b2dfc13c0a0e13

[Myosotis]

Drømte også en stund om å bli dyrelege... men fant ut at det var ikke akkurat slik som jeg hadde forestillt meg. I Norge så blir det vel mye ku-fødsler og operasjoner? Uansett, valgte å studere noe helt annet til slutt.

Via min jobb har jeg derimot jobbet tett med en dyrepark, og om jeg skulle jobbet med noe annet så hadde det absolutt blitt der! Husker hun ene dyrepasseren hadde en svært spesiell utdannelse, hvor hun studerte dyrekommunikasjon, velferd og litt av hvert. Husker ikke hva hun studerte, men jeg kan gi deg navnet på parken så kanskje du kan spørre selv?

Uansett en veldig trivelig jobb har jeg inntrykk av. De passer på dyr i alle størrelser, tilrettelegger for dem, og samtidig samarbeider med mange ulike prosjekter også, som ikke nødvendigvis bare handler om dyreparken. Kan tenke meg til at det er litt tøft også, sikkert mye ute- og kroppsarbeid. Men samtidig veldig givende.

Endret 5. juli 2012 av Myosotis

[lille_fiol]

Du har ikke vurdert Zoologi? Du tar da først en bachelog biologi og fortsetter så med det Zoologi på masternivå. Hvordan jobbmulighetene er aner jeg ikke, men så vidt jeg vet er det vanskelig å få jobb om man tar sosiologi også. For å kunne ta biologi trenger du fortsatt S1 og S2 eller R1, men du trenger ikke like gode karakterer som veterinærstudiet krever.

Universitetet i Tromsø om Zoologi

Jeg tror gjerne zoologi er mer for folk som interesserer seg for edderkopper,insekter,slanger osv.

Jeg heller mer mot etologi og gjerne fiskehelse? Vet ivertfall at hvis man studerer fiskehelse til master vil man ha veldig gode jobbmuligheter.

[lille_fiol]

Har hatt det ganske likt som deg! Drømmen min har alltid vært å jobbe med dyr, men jeg vil ikke (og har ikke gode nok karakterer) til å bli dyrlege så jeg tenkte at jeg bare får ta meg en annen utdannelse og drive med dyr på fritiden. Men plutselig i fjor gikk det opp for meg at biologi er den eneste rette utdannelsen for meg og at den har ligget rett foran nesen på meg hele tiden uten at jeg har tenkt på det. Jeg har lyst til å jobbe med noe innen økologi/etologi. Jeg tok heller ikke realfagretningen på vgs så da var det bare å begynne på Bjørknes. Tok S1/S2 og Bi1/Bi2 over 1 år og stod på alle eksamenene, så nå venter jeg spent på svar fra samordna opptak Jeg er helt sikker på at du klarer matten hvis du har litt bedre tid på deg! Bjørknes anbefales hvis du har muligheten til det geografisk sett

Jeg begynte på markedsføring, men etter et par måneder fant jeg ut at det ikke var meg i det hele tatt, for min store lidenskap er jo dyr. Du er ikke gammel(jeg er 22) og tenk så dumt det er å kaste bort tre år på noe du ikke er sikker på om du vil jobbe med en gang. Lykke til!

Åh det er så hyggelig med slike svar fra dere! Jeg har bestemt meg for å stå på videre med matten ivertfall, så får vi se om jeg tar 1 år med sosiologi samtidig;)

[lille_fiol]

AnonymBruker: har selv prøvet å søkt dyrepleier utdanningen i kolding, du må selv finne praksisplass for å komme inn (noe som viste seg å være ganske vanskelig.) sendte sikkert ut over 50 mail og fikk ikke aen respons enn at den var interessant skrevet og de skulle ta vare på den. Er veldig stor konkurranse om plassene tror jeg så er nesten bedre å ha et snitt å forholde seg til.Men du kan ivertfall prøve! Ellers vet jeg at de har dyrepleier utdanning i england men tror ikke du får støtte av lånekassen der da.

Myosotis: hadde vært kjempehyggelig om du har navnet på dyreparken! Dyrepasser virker også som et interessant yrke, vet at de har denne utdannelsen finnes i dk. Eneste minuset jeg kommer på der er at jeg egentlig er i mot å ha dyrene i bur. Altså jeg hadde likt jobben som å gi dem best mulige forhold,men hadde gjerne endt opp i et dilemma siden jeg synes dyrene egentlig burde vært i det fri. Men er gjerne litt naiv tankegang,fordi jeg personlig ikke liker å se dem i fangenskap så er nok de fleste dyreparker kommet for å bli, så det er gjerne da best å gi dem best mulige leveforhold. Hva tenker dere andre om dette?

[elise00]

Jeg tenker det samme som deg, at så lenge dyrehagene er kommet for å bli så er det ikke noe galt i å prøve å gi dyrene den beste mulige behandlingen. Jeg er for dyrehager i noen sammenhenger, sånn som de som prøver å redde utryddningstruede dyr gjennom avlsprogrammer.

Og hvis du utdanner deg innen fiskehelse så er vel oppdrettsnæringen den mest sannsynlige arbeidsgiveren og da får man også etiske dilemmaer med tanke på de problemene næringen lager for miljøet.

[lille_fiol]

Jeg tenker det samme som deg, at så lenge dyrehagene er kommet for å bli så er det ikke noe galt i å prøve å gi dyrene den beste mulige behandlingen. Jeg er for dyrehager i noen sammenhenger, sånn som de som prøver å redde utryddningstruede dyr gjennom avlsprogrammer.

Og hvis du utdanner deg innen fiskehelse så er vel oppdrettsnæringen den mest sannsynlige arbeidsgiveren og da får man også etiske dilemmaer med tanke på de problemene næringen lager for miljøet.

[/quo

ja jeg er enig, vil nok komme borti noe jeg ikke er helt 100% for uansett. Da jeg studerte husdyrvelferd i trøndelag merka jeg f.eks hvor stort problem jeghadde med at de slo kyrne med sånne "raker" på ryggen på en av gårdene vi besøkte. Var tydeligvis nesten bare jeg som mislikte dette. Men hvis jeg skal utelukke alle utdanninger pga noen ting jeg ikke liker så blir det ikke mye utdanning på meg:p

[elise00]

Uff, det skjønner jeg du reagerte på. Jeg var også innom tanken på å studere husdyrvelferd for å kunne gjøre en forskjell..men slo det fra meg.

Man får bare ta den utdannelsen man har lyst til og heller gjøre det man kan for at dyrene skal ha det best mulig Skal man forandre ting i stor grad må man vel bli politiker..

[lille_fiol]

Uff, det skjønner jeg du reagerte på. Jeg var også innom tanken på å studere husdyrvelferd for å kunne gjøre en forskjell..men slo det fra meg.

Man får bare ta den utdannelsen man har lyst til og heller gjøre det man kan for at dyrene skal ha det best mulig Skal man forandre ting i stor grad må man vel bli politiker..

Ja tror nok politiker er den rette veien å gå da. Eller å bli skikkelig hippie å demonstrere rundt om i verden:p endte med å slå fra meg den utdannelsen pga jeg fikk inntrykk av hvor mye motgang bøndene ville vise rådgivere som prøver å gjøre det best mulig for dyra ( så bare for meg at jeg ville krangle med alle bøndene!) og hvem vil vel høre på en byjente... hvorfor ha grisene i binger når man kan ha dem ute tenker jeg! er vondt å se hvordan disse produksjonsdyrene gjerne aldri får sett dagens lys annet enn på veien bort til slakterbilen. Og å høre grisene hyle når de gasset dem på slakteriet var heller ikke noen særlig opplevelse, men er glad for jeg vet "hvor maten kommer fra" ivertfall.

[Strixvaria]

Jeg har gått første året på bachelorprogrammet i Sosiologi ved UiO dette året, og bytter studie denne høsten..

Fagene er for all del veldig interessante, sosiologifolka er superflinke og alt det der, men med mindre du vil bli forsker eller lærer (og da bør du forsåvidt heller satse på lektorutdanningen) er det ikke mye å hente fra å ha en hel grad i sosiologi. Det går jo an f.eks. å ha sosiologifag som 40-gruppe eller noe i et annet studium, men jeg vil ikke anbefale å ta en grad i sosiologi "bare for å ta noe" (hvis du skjønner hva jeg mener), for du står på relativt bar bakke etterpå. Vi var vel 120 som ble tatt opp høsten 2011, og til høsten er det kanskje igjen 20 stk. Det er som sagt et interessant studie, med spennende forelesninger og utfordrende problemstillinger, og jeg tror at det å ta et år med sosiologifag kan gi deg et nytt perspektiv på ting og kanskje gi deg motivasjon til å studere, være det seg at du kanskje velger å gå videre med sosiologien, eller til å se litt "bredere", og finne ut at det er noe annet du vil studere (man møter jo masse folk som har tatt både det ene og det andre faget). Det blir mye refleksjon over spørsmål av typen "hvorfor er vi som vi er, hva styrer oss" o.l., viktigheten av det sosiale miljøet, studier av de gamle klassikerne og dagens store tenkere på feltet osv. Så dersom du f.eks. tar et år hvor du velger bare ulike sosiologifag i stedet for metode og exphil/exfac (med mindre du vet at du må ha de fagene i en annen grad), eller eventuelt tar noe sosiologi og samtidig prøver deg på noen innføringsfag fra andre fagdisipliner (du kan jo søke på de emnene du vil), om du finner noe du tror er interessant, så tror jeg at et slikt år kan gi deg god uttelling. Det er også lett å bli kjent med folk på studiet, og det sosiale og faglige miljøet er veldig godt.

Angående det å bli veterinær, så er vel det i mange tilfeller en sånn ungpikedrøm. Altså tenker man gjerne at man får jobbe med alle de fine dyrene, kose pusene osv. (som for øvrig ville vært en perfekt jobb for undertegnede ), men det å være veterinær handler også om f.eks. å måtte avlive dyr, foreskrive medisiner, foreta store og små operasjoner osv. Det er jo også noe av grunnen til at snittet på dette studiet er så høyt, i tillegg til det relativt massive søkertallet fordelt på antallet plasser.

Jeg sitter ikke på noen fasit, jeg har jo tross alt byttet studie selv nå, men håper at hvertfall noe av det jeg skriver her kan være nyttig på en eller annen måte. Husk at det er ingen skam å snu!

[elise00]

Haha, hippie ja Dumt at man skal føle at man ikke blir tatt på alvor fordi man kommer fra byen :/ Må ha vært helt forferdelig å høre og se det du forteller om :frown: Klarer du å spise kjøtt etter det?

[AnonymBruker]

Å være dyrlege er nok mye teknisk også, de syns det er interessant med innsiden av dyrene også. Men hvis man ikke er interessert i operasjoner, hvordan kroppen fungerer, prosessene som gjør at den fungerer, og hvis man ikke klarer å avlive dyr, så er det nok en hard jobb. Husker dyrlegen jeg hadde på hesten min snudde seg mot meg med et trøtt blikk og sa "ikke bli veterinær. Det er et jævla rotterace". Så hvis du er mest interessert i dyrevelferd, at dyrene skal ha det bra, og ikke så mye i realfag og biologi, fysiologi, anatomi osv, så er det nok yrker som passer bedre enn veterinær uansett Og å presse deg gjennom realfag når du ikke er interessert, bare for å få flere realfag på veterinærstudiet, det blir veldig hardt.

Jeg er kjempeglad i dyr, men har innsett at det er veldig få jobber med dyr, og ikke særlig bra lønn heller (ikke at lønn er så viktig, men man må jo leve), så jeg har prøvd å finne andre interessefelter å satse på. Det er ikke lett å finne ut hva man vil, jeg er vel ikke helt ferdig med å finne ut det enda, og jeg er i slutten av 20-åra. Men jeg er egentlig litt glad jeg ikke jobber med dyr, fordi man kan bli lei det man jobber med, og jeg vil aldri komme til det punktet der jeg er lei dyr.

Kanskje du har noen andre interesser som kan føre deg til en interessant jobb, selv om den ikke er med dyr?

Anonym poster: 4d6fb054e34dda0b2a9e66f17f0f8e47

[lille_fiol]

Haha, hippie ja Dumt at man skal føle at man ikke blir tatt på alvor fordi man kommer fra byen :/ Må ha vært helt forferdelig å høre og se det du forteller om :frown: Klarer du å spise kjøtt etter det?

ja det merkelige er at jeg klarer det. Men jeg spiser egentlig aldri svinekjøtt, synes ikke det er noe godt. Man skal ikke være særlig hårsår for å dra på de der slakteriene nei, tror nok det kunne fått en del til å bli vegetarianere.

[lille_fiol]

Jeg har gått første året på bachelorprogrammet i Sosiologi ved UiO dette året, og bytter studie denne høsten..

Fagene er for all del veldig interessante, sosiologifolka er superflinke og alt det der, men med mindre du vil bli forsker eller lærer (og da bør du forsåvidt heller satse på lektorutdanningen) er det ikke mye å hente fra å ha en hel grad i sosiologi. Det går jo an f.eks. å ha sosiologifag som 40-gruppe eller noe i et annet studium, men jeg vil ikke anbefale å ta en grad i sosiologi "bare for å ta noe" (hvis du skjønner hva jeg mener), for du står på relativt bar bakke etterpå. Vi var vel 120 som ble tatt opp høsten 2011, og til høsten er det kanskje igjen 20 stk. Det er som sagt et interessant studie, med spennende forelesninger og utfordrende problemstillinger, og jeg tror at det å ta et år med sosiologifag kan gi deg et nytt perspektiv på ting og kanskje gi deg motivasjon til å studere, være det seg at du kanskje velger å gå videre med sosiologien, eller til å se litt "bredere", og finne ut at det er noe annet du vil studere (man møter jo masse folk som har tatt både det ene og det andre faget). Det blir mye refleksjon over spørsmål av typen "hvorfor er vi som vi er, hva styrer oss" o.l., viktigheten av det sosiale miljøet, studier av de gamle klassikerne og dagens store tenkere på feltet osv. Så dersom du f.eks. tar et år hvor du velger bare ulike sosiologifag i stedet for metode og exphil/exfac (med mindre du vet at du må ha de fagene i en annen grad), eller eventuelt tar noe sosiologi og samtidig prøver deg på noen innføringsfag fra andre fagdisipliner (du kan jo søke på de emnene du vil), om du finner noe du tror er interessant, så tror jeg at et slikt år kan gi deg god uttelling. Det er også lett å bli kjent med folk på studiet, og det sosiale og faglige miljøet er veldig godt.

Angående det å bli veterinær, så er vel det i mange tilfeller en sånn ungpikedrøm. Altså tenker man gjerne at man får jobbe med alle de fine dyrene, kose pusene osv. (som for øvrig ville vært en perfekt jobb for undertegnede ), men det å være veterinær handler også om f.eks. å måtte avlive dyr, foreskrive medisiner, foreta store og små operasjoner osv. Det er jo også noe av grunnen til at snittet på dette studiet er så høyt, i tillegg til det relativt massive søkertallet fordelt på antallet plasser.

Jeg sitter ikke på noen fasit, jeg har jo tross alt byttet studie selv nå, men håper at hvertfall noe av det jeg skriver her kan være nyttig på en eller annen måte. Husk at det er ingen skam å snu!

hvet at det sikkert høres ut som et dumt spm, men kan man kun velge å ta enkelte fag? Søkefristen har jo gått ut,men kunne gått tenkt meg å kun tatt fag,som f.eks var relevante for biologien. Prøvde å ringe til uib angående dette men de er på ferie.

[Strixvaria]

Du kan melde deg opp som enkeltemnestudent, for eksempel, dersom du ikke vil gå program. Du er jo ikke garantert plass på de ulike fagene, og noen fag er jo kun forbeholdt kandidater med opptak på det og det spesielle programmet, men det er masse å velge mellom ellers. Da bør du sjekke ut de ulike fagene du kunne tenke deg å ta via nettsidene til universitetet, og se hvor mange plasser det er osv. (mange plasser = stor sjanse for å kunne ta emnet). Man søker jo vanligvis på fag til hvert semester, og dersom du f.eks. kommer inn på sosiologi, og egentlig skal ha 1 innføringsfag + exphil og exfac høsten 2012, så skal det være sånn at du kan søke deg inn på to andre fag i stedet for ex.fagene, og således ta f.eks. innføringen i sos + innføringsfag i biologi/kjemi eller noe annet.

Jeg er ikke helt sikker på hvordan man melder seg opp til enkeltemner ved UiB, da jeg selv går på UiO, og her har vi egne nettsider for dette.

Jeg fant imidlertid noe kontaktinformasjon til matnat-fakultetet på UiB, og foreslår at du ringer dem på mandag, da de er best egnet til å svare på spørsmålene dine. Alle på sentralbordet har ikke ferie (det ville i så fall vært rimelig spesielt), men hvis du mot alle odds ikke skulle komme gjennom kan du sende en mail til dem.

E-post: [email protected]

Telefon: 55 58 30 30

Lykke til!

[lille_fiol]

Du kan melde deg opp som enkeltemnestudent, for eksempel, dersom du ikke vil gå program. Du er jo ikke garantert plass på de ulike fagene, og noen fag er jo kun forbeholdt kandidater med opptak på det og det spesielle programmet, men det er masse å velge mellom ellers. Da bør du sjekke ut de ulike fagene du kunne tenke deg å ta via nettsidene til universitetet, og se hvor mange plasser det er osv. (mange plasser = stor sjanse for å kunne ta emnet). Man søker jo vanligvis på fag til hvert semester, og dersom du f.eks. kommer inn på sosiologi, og egentlig skal ha 1 innføringsfag + exphil og exfac høsten 2012, så skal det være sånn at du kan søke deg inn på to andre fag i stedet for ex.fagene, og således ta f.eks. innføringen i sos + innføringsfag i biologi/kjemi eller noe annet.

Jeg er ikke helt sikker på hvordan man melder seg opp til enkeltemner ved UiB, da jeg selv går på UiO, og her har vi egne nettsider for dette.

Jeg fant imidlertid noe kontaktinformasjon til matnat-fakultetet på UiB, og foreslår at du ringer dem på mandag, da de er best egnet til å svare på spørsmålene dine. Alle på sentralbordet har ikke ferie (det ville i så fall vært rimelig spesielt), men hvis du mot alle odds ikke skulle komme gjennom kan du sende en mail til dem.

E-post: [email protected]

Telefon: 55 58 30 30

Lykke til!

Tuuuusen takk for hjelpen! skal ringe dem på mandag å høre!

Har hørt at det første året i biologi er veldig krevende med mye realfag så hvis jeg kunne få unnagjort noen av de fagene i år hadde jo det passet perfekt! Men er det sånn når man tar enkeltfag at man da ikke hører til noen bestemte klasser å ikke trenger å være med på fadderuka? Eller tar jeg da fag sammen med andre elever som f.eks går andre studier?

synes alltid at de der fadderukene er litt skumle og slitsomme og det føles bare så anstrengt å måtte prøve å finne venner osv hvis jeg ikke kommer til å fortsette på f.eks sosiologi studiet:p

Bare jeg som synes denne uka var slitsom? kan godt være siden den eneste fadderuka jeg har vært på var da jeg studerte oppi gokk i en liten by, og det var vanskelig å få kontakt med folk.men min største frykt er jo at ingen vil være med meg og jeg blir forever alone føler at jeg er litt utrent på dette området,har jo ikke gått i noen skikkelig klasse siden 2010.

[Strixvaria]

Bare hyggelig!

Jeg studerer ikke realfag selv, så jeg aner ikke, men dette kan du jo spørre studieveilederen om når du ringer i morgen. På Universitet er det ikke "klasser" i samme forstand som man har på vgs. Jeg har f.eks. hatt fag hvor gruppa har vært på ca. 2 000 stk, men det finnes også fag med 30-50 plasser osv. Siden man selv velger å følge forelesninger (med mindre det er obligatorisk), og det ikke er noe "lekser" (annet enn anbefalt pensum, hvis man vil kalle dét lekser), er universitetsstudiene veldig individuelle. Det nærmeste man kommer et klasserom er seminarundervisning, men jeg har hvertfall aldri hatt en klassefølelse; folk tar jo veldig ulike fag, noen tar kanskje sosiologi som del av 40-gruppe, noen tar det som enkeltemne, andre er på programmet, noen tar det i tillegg til å følge et annet program osv.

Det er stort sett kun de med opptak på programmer som har fadderuke, så dette tror jeg ikke engang du får tilbud om. Selv synes jeg fadderuka er ålreit ift. å bli kjent med folk, men dette tror jeg er mer nyttig dersom du skal inn på et snevert studie, hvor det er lurt å få seg en kollokviegjeng og lignende. Fadderuka på sosiologi ved UiO var hvertfall veldig ålreit, jeg var ikke med på alt, men man velger jo det også. Litt slitsomt hvis jeg skulle vært med på alt, så jeg droppa en del av festene (er ikke så glad i å drikke meg dritings) + en del andre ting. Man er jo med på det man selv har lyst og tid til! Jeg tror du kan møte mye ålreite folk på fadderuka, så jeg anbefaler deg å møte opp hvis du begynner på et bachelorprogram. Så kanskje du får deg noen å sitte med på forelesningene, noen å ha kollokviegrupper med osv., uten at du trenger å være med på samtlige aktiviteter hele uka - det gjorde hvertfall jeg, og det funka fint! Alle er jo litt loners i fadderuka, og det legges opp til at folk skal bli kjent og at det skal være hyggelig for alle, så du bør hvertfall være med den første dagen, tror jeg. Så kan du heller ta det derfra. Som sagt er det ingen klasser her heller, men de på programmet tar jo som oftest samme fag, så det er nok lurt å være med på noe av det som arrangeres.

Det går nok bra skal du se!