Sliter

[Gjest Anonym nå]

Jeg vet ikke hvor jeg skal legge dette innlegget, for jeg vet ikke hvordan det vil utvikle seg, men jeg trenger bare å lette hjertet mitt litt og få noen andre synspunkter.

Jeg sliter med meg selv for tiden og har gjort det en stund. Må vel nesten begynne med at min mor døde for snart ett år siden. Vi var veldig nære venninner og mor og datter. Jeg savner henne veldig! Hver dag! Kan ikke alltid tro at hun er borte. Problemet jeg hadde når hun levde var at vi hadde våre diskusjoner og uenigheter. Men jeg var jo alltid like glad i henne! Jeg tenkte alltid da at jeg måtte skjerpe meg og ikke være så sint/gretten og slik mot henne, som jeg kunne være. Pappa sier at det er sånn ungdommer lærer, og "skylder" på at jeg var ung. Jeg klarer ikke helt bli fortrolig med den forklaringen.

Nå i ettertid har jeg så fryktelig dårlig samvittighet for at jeg var slik! (Jeg var 22 når mamma døde)

Jeg har nå en samboer som jeg er veldig glad i og vi skal tilbringe resten av livene sammen. Problemet er at vi tidvis krangler (som så mange andre, kanskje mer nå etter jeg mistet mamma, fordi jeg har vært veldig uttafor) Men jeg kan bli helt hysterisk når vi krangler. Jeg har fått angst for ordet "krangling". Jeg vil så gjerne være et godt menneske og ikke begynne krangler. Likevel må jeg innrømme at det nok er jeg som starter de fleste kranglene.

Når jeg er "meg selv" så tenker jeg at det er normalt at vi krangler av og til å at det ikke er big deal, men hvorfor tenker jeg ikke sånn når vi krangler?

Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre? Vil gjerne vite hva dere tenker når dere leser dette.

[*Lene*]

Jeg tenker at du kanskje har masse føleleser og sorg du ikke har fått utløp for enda? Eller holder inne? Så finner du egne grunner ubevisst for å få utløp for disse? Derav disse kranglene med din kjære!

Håper dere finner ut av dette :-)

[Pedro]

Det er modig og klokt av deg å spørre om råd. Jeg hadde en samboer som var rå til å sette igang en (500) krangler. Som regel er det bagateller.

Snakk med ham, og foreslå følgende: Når der bygger seg opp til uvær; stopp begge to, og tell langsomt sammen til 10. Sjansen er at dere har glemt hva dere kranglet om. Og du; "LIVET ER IKKE FOR AMATØRER"