40 -årig mammadalt

[AnonymBruker]

Jeg blir kurtisert til av en 40 - åring som bor hjemme hos mammaen sin. Han har bodd sammen med henne de siste 4 årene (like lenge som han har vært singel). Han har et barn på 5 år som han har samvær med annenhver helg og 1 dag i uka.

Vi har ikke datet (dette er en jeg kjenner fra skoletiden) bare chattet og truffet hverandre tilfeldig på butikken. Når jeg spør om han ikke har tenkt å flytte for seg selv svarer han at det er så vanskelig å få leiet noe, han har ikke råd til å kjøpe bolig. Han er i arbeid, men i et typisk lavtlønnsyrke.

Han sitter mye på facebook og har ofte statuser som - noen som vil komme på besøk? Noen som blir med på tur? Det er jo forsåvidt positivt at han prøver å komme i kontakt med folk, men blir litt masete etter min smak. Moren "liker" og kommenterer de fleste statusene hans.

Nå har han nettopp brukket armen, ganske stygt visstnok for han måtte opereres. På statusene klager han over hvor fælt han har det, og ikke kan ha samvær med barnet sitt og ikke kan han det ene og det andre. Nå skal mamma reise på ferie i 1 uke og da skal en tante komme og bo sammen med ham fordi han ikke kan greie seg alene mens mamma er borte.

Er det meg som er for brutal i tankegangen når jeg mener han er en stor mammadalt ? Man kan vel ha samvær med barnet sitt om armen er skadet? Man kan vel klare seg alene selv om armen er skadet? Selv har jeg vært gjennom både sykdom og operasjoner som alenemor, uten å overgi omsorgen til far. Litt mer hjelp enn vanligvis har jeg jo måttet ha, men totalt hjelpeløs? Niks!

Anonym poster: e3e68c9b2c67fe7d3ec61c7eadabe28a

[Gjest Eurodice]

Jeg blir kurtisert til av en 40 - åring som bor hjemme hos mammaen sin. Han har bodd sammen med henne de siste 4 årene (like lenge som han har vært singel). Han har et barn på 5 år som han har samvær med annenhver helg og 1 dag i uka.

Vi har ikke datet (dette er en jeg kjenner fra skoletiden) bare chattet og truffet hverandre tilfeldig på butikken. Når jeg spør om han ikke har tenkt å flytte for seg selv svarer han at det er så vanskelig å få leiet noe, han har ikke råd til å kjøpe bolig. Han er i arbeid, men i et typisk lavtlønnsyrke.

Han sitter mye på facebook og har ofte statuser som - noen som vil komme på besøk? Noen som blir med på tur? Det er jo forsåvidt positivt at han prøver å komme i kontakt med folk, men blir litt masete etter min smak. Moren "liker" og kommenterer de fleste statusene hans.

Nå har han nettopp brukket armen, ganske stygt visstnok for han måtte opereres. På statusene klager han over hvor fælt han har det, og ikke kan ha samvær med barnet sitt og ikke kan han det ene og det andre. Nå skal mamma reise på ferie i 1 uke og da skal en tante komme og bo sammen med ham fordi han ikke kan greie seg alene mens mamma er borte.

Er det meg som er for brutal i tankegangen når jeg mener han er en stor mammadalt ? Man kan vel ha samvær med barnet sitt om armen er skadet? Man kan vel klare seg alene selv om armen er skadet? Selv har jeg vært gjennom både sykdom og operasjoner som alenemor, uten å overgi omsorgen til far. Litt mer hjelp enn vanligvis har jeg jo måttet ha, men totalt hjelpeløs? Niks!

Anonym poster: e3e68c9b2c67fe7d3ec61c7eadabe28a

Denne mannen er en ynkrygg og sutrepave. Styr unna, er mitt råd. Jeg har vært i samme situasjon som deg, sykdom, benbrudd, avrevne sener i en hånd, gått med gips på armen og benet, og med krykker i mange uker. Alt går på et eller annet vis .

[AnonymBruker]

Han er definitivt en mammadalt.

Hadde ansvaret for 2 små i juletider da jeg brakk armen. Var bare å trå til. Ikke hadde jeg oppvaskmaskin heller.

Den her mannen hadde jeg ikke tatt i med en ildtang en gang.

Anonym poster: 560be28990e4159896d499ca91544c77

[AnonymBruker]

Arabella og Anonym:

Ja, ikke sant? Alt går på et vis, man må bare gjøre det beste ut av det Har egentlig styrt unna før han brakk armen, syntes allerede da han virket sytete og avhengig av mammaen sin, nå når dette skjedde fikk jeg vel egentlig bekreftet hvor hjelpeløs han er.

Men var litt redd jeg var for streng mot ham, jeg er så vant til å klare meg selv og ta meg av barnet mitt i mange ulike situasjoner. Nei, tanken på en mann som sitter og griner foran kjøleskapet fordi han er forkjølet og jeg er på jobb frister ikke nevneverdig :gjeiper:

Anonym poster: e3e68c9b2c67fe7d3ec61c7eadabe28a

[AnonymBruker]

Folk får jo avreagere som de vil, men jeg blir stressa av at noen klager over alt mulig og ikke ser løsninger. Har sikkert mine svake punkter der, men prøver så godt jeg kan å være konstruktiv, ikke syte, og å se framover dersom jeg er i en situasjon som ikke er ideell.

Anonym poster: a8e1281382db5c8ab2b43a1593711918

[AnonymBruker]

Joda, skjønner godt at det er fortvilende å brekke armen, men her er det full problemfokusering. Folk foreslår det ene og det andre for at han skal kunne ha samvær med 5 -åringen, men nei, det går ikke fordi ditt og datt..

I tillegg er det sånn jeg oppfatter ham før han skadet seg også. En 40 - åring som bor hjemme hos mamma (og ikke serut til å ønske å endre på det) er turn - off for min del. Vil ikke satse på et forhold hvor jeg må være mammaen hans også :gjeiper:

Anonym poster: e3e68c9b2c67fe7d3ec61c7eadabe28a

[Cata]

Er det meg som er for brutal i tankegangen når jeg mener han er en stor mammadalt ? Man kan vel ha samvær med barnet sitt om armen er skadet? Man kan vel klare seg alene selv om armen er skadet? Selv har jeg vært gjennom både sykdom og operasjoner som alenemor, uten å overgi omsorgen til far. Litt mer hjelp enn vanligvis har jeg jo måttet ha, men totalt hjelpeløs? Niks!

Anonym poster: e3e68c9b2c67fe7d3ec61c7eadabe28a

Denne mannen er en ynkrygg og sutrepave. Styr unna, er mitt råd. Jeg har vært i samme situasjon som deg, sykdom, benbrudd, avrevne sener i en hånd, gått med gips på armen og benet, og med krykker i mange uker. Alt går på et eller annet vis .

Du er ikke for brutal. Hør på Arabella . Klart, en del hverdagslige gjøremål blir veldig ugreie med en skadet arm, men man klarer seg jo når man må. Har da både vasket gulv og vasket opp med en arm i gips. Det eneste som jeg måtte ha hjelp til var faktisk å bytte sengetøy (men hadde sikkert fått det til på et vis også om jeg hadde vært nødt.)

Ser heller ikke hvorfor en skadet arm hindrer ham i samvær med barnet. En femåring kan da gjøre temmelig mange ting selv når han eller hun får veiledning, og det kan sikkert være stas å hjelpe til når far er skadet. Hadde det vært en baby hadde situasjonen naturligvis vært noe annerledes.

[Sulosi]

Sånne menn som TS beskriver,...kjenner hver eneste celle i kroppen skriker "løp"!

[athon]

Jeg blir kurtisert til av en 40 - åring som bor hjemme hos mammaen sin. Han har bodd sammen med henne de siste 4 årene (like lenge som han har vært singel). Han har et barn på 5 år som han har samvær med annenhver helg og 1 dag i uka.

Vi har ikke datet (dette er en jeg kjenner fra skoletiden) bare chattet og truffet hverandre tilfeldig på butikken. Når jeg spør om han ikke har tenkt å flytte for seg selv svarer han at det er så vanskelig å få leiet noe, han har ikke råd til å kjøpe bolig. Han er i arbeid, men i et typisk lavtlønnsyrke.

Han sitter mye på facebook og har ofte statuser som - noen som vil komme på besøk? Noen som blir med på tur? Det er jo forsåvidt positivt at han prøver å komme i kontakt med folk, men blir litt masete etter min smak. Moren "liker" og kommenterer de fleste statusene hans.

Nå har han nettopp brukket armen, ganske stygt visstnok for han måtte opereres. På statusene klager han over hvor fælt han har det, og ikke kan ha samvær med barnet sitt og ikke kan han det ene og det andre. Nå skal mamma reise på ferie i 1 uke og da skal en tante komme og bo sammen med ham fordi han ikke kan greie seg alene mens mamma er borte.

Er det meg som er for brutal i tankegangen når jeg mener han er en stor mammadalt ? Man kan vel ha samvær med barnet sitt om armen er skadet? Man kan vel klare seg alene selv om armen er skadet? Selv har jeg vært gjennom både sykdom og operasjoner som alenemor, uten å overgi omsorgen til far. Litt mer hjelp enn vanligvis har jeg jo måttet ha, men totalt hjelpeløs? Niks!

Anonym poster: e3e68c9b2c67fe7d3ec61c7eadabe28a

Hadde jeg hatt fast inntekt hadde jeg kommer meg langt pokker vekk og fått mitt eget liv!

[AnonymBruker]

Haha, jeg vet om en mann som ikke kunne ha samvær med barnet sitt fordi samboeren hans hadde brekt beinet. Jadda....

Anonym poster: 75cf2a537660a21cf6b4fabbaed4a519

[Sinner]

Jeg blir kurtisert til av en 40 - åring som bor hjemme hos mammaen sin. Han har bodd sammen med henne de siste 4 årene (like lenge som han har vært singel). Han har et barn på 5 år som han har samvær med annenhver helg og 1 dag i uka.

Vi har ikke datet (dette er en jeg kjenner fra skoletiden) bare chattet og truffet hverandre tilfeldig på butikken. Når jeg spør om han ikke har tenkt å flytte for seg selv svarer han at det er så vanskelig å få leiet noe, han har ikke råd til å kjøpe bolig. Han er i arbeid, men i et typisk lavtlønnsyrke.

Han sitter mye på facebook og har ofte statuser som - noen som vil komme på besøk? Noen som blir med på tur? Det er jo forsåvidt positivt at han prøver å komme i kontakt med folk, men blir litt masete etter min smak. Moren "liker" og kommenterer de fleste statusene hans.

Nå har han nettopp brukket armen, ganske stygt visstnok for han måtte opereres. På statusene klager han over hvor fælt han har det, og ikke kan ha samvær med barnet sitt og ikke kan han det ene og det andre. Nå skal mamma reise på ferie i 1 uke og da skal en tante komme og bo sammen med ham fordi han ikke kan greie seg alene mens mamma er borte.

Er det meg som er for brutal i tankegangen når jeg mener han er en stor mammadalt ? Man kan vel ha samvær med barnet sitt om armen er skadet? Man kan vel klare seg alene selv om armen er skadet? Selv har jeg vært gjennom både sykdom og operasjoner som alenemor, uten å overgi omsorgen til far. Litt mer hjelp enn vanligvis har jeg jo måttet ha, men totalt hjelpeløs? Niks!

Anonym poster: e3e68c9b2c67fe7d3ec61c7eadabe28a

En ting er å bo en periode hos moren sin men at en tante må komme og hjelpe han for at han ikke klarer seg alene en uke?

Vær forberedt på å få deg en stor unge i en voksen kropp hvis du fortsetter dette forholdet.

[AnonymBruker]

Ts her

Haha, du tuller!!! Ikke ha samvær fordi at samboer har brekt beinet??

Upraktisk med en gipset arm, ja, men godt å høre at jeg ikke er for brutal

Ser også den at det er ok å bo hos mor en periode etter samlivsbrudd, men 4 år? Når man er i jobb?

Sinner: Heldigvis har jeg ikke inngått noe forhold til ham, og det er jeg veldig glad for! :gjeiper:

Anonym poster: e3e68c9b2c67fe7d3ec61c7eadabe28a

[Pria]

Å kjære- styr LANGT unna.