Hva skal jeg gjøre?

[boyki]

Hei, jeg er egentlig en veldig smart person i utgangspunktet, men vidregående-skole var en svært vanskelig periode i livet mitt, hvor jeg sleit masse med angst, og hadde soppas mye andre problemer att jeg knapt var på skolen, og ikke fikk ytet i nærheten av hva jeg kunne ha gjort, jeg strøk i norsk, og fikk ca 3.2 i snitt, dette plager meg fryktelig i dag, siden jeg føler att disse 3 årene fra vidregående hindrer meg fra å oppnå målene jeg har i livet.

Saken er den att jeg har utrolig lyst til å prøve å bli sertfisert-Psykolog, Har alltid vært utrolig flink til å trøste, og forstå mennesker som ikke har det så lett, mye fordi jeg har hatt ett meget vanskelig liv selv, og er svært empatisk-opptatt av andre menneskers velvære, og hvordan jeg kan hjelpe de til å få en bedre hverdag.

Men problemet er att jeg må ha minst 5 i snitt, dette inkludert ekstra poeng, så det fagmessige snittet kan kanskje være så lavt som 4.5-4.7, dette vet kanskje dere mere om enn meg?

har egentlig bare 1 hovedspørsmål, og noen små-spørsmål som jeg ville blitt utrolig glad vis noen kunne svart meg på!

1 Jeg er villig til å ta opp utrolig mange fag, og lese utrolig mye vis det er det som skal til for att jeg kan komme inn på de studiene jeg ønsker, men hva er den mest fornuftige måten å gjøre dette på? privatist, privatskole, eller andre metoder?

2 jeg har ikke studiekompetanse som følge av att jeg strøk i norsk, får jeg likevel alderspoeng fra og med jeg fylte 20 år? er 21 nå.

3 jeg har sett att en del psykologi studier kun krever grunnleggende studiekompetanse, men att du trenger å få stort sett bare toppkarakterer, for å komme inn på neste del av psykologistudiene? som kan gjøre deg til sertifisert psykolog?

4 hvor burde jeg henvende meg for videre veiledning, både for hvordan å øke snittet mitt, og for å høre om det kanskje fins noen andre løsninger?

Ønsker på forhånd å takke alle som tar seg tid til å svare:)

[AnonymBruker]

Ja, du får alderspoeng. Du kan glemme å komme inn på psykologistudiet i Norge med dine karakterer. Prøv Polen eller noe. Mange medisinstudenter som ender opp der pga. manglende karakterer.

Anonym poster: 106df1c5163f32af0eb9f06846e8efa6

[boyki]

Ja, du får alderspoeng. Du kan glemme å komme inn på psykologistudiet i Norge med dine karakterer. Prøv Polen eller noe. Mange medisinstudenter som ender opp der pga. manglende karakterer.

Anonym poster: 106df1c5163f32af0eb9f06846e8efa6

Takk for ett meget ærlig svar, med mine nåværende karakterer ja. Men det kan vel la seg gjøre med mye lesing og jobbing?

Endret 4. juli 2012 av boyki

[Gjest Frk.Franzen]

Ut ifra det jeg har hørt er det nesten ingen som kommer inn videre etter første året. Man må visst ha kun A-er. Kanskje barn og ungdomsarbeider/vernepleier/sykepleier hadde passet bedre? Vernepleier/sykepleier trenger man ikke så høyt snitt for å komme inn på, og barn og ungdomsarbeider er på vgs nivå.

[Gjest Frk.Franzen]

Takk for ett meget ærlig svar, med mine nåværende karakterer ja. Men det kan vel la seg gjøre med mye lesing og jobbing?

Det blir isåfall utrolig dyrt. Husker ikke hva det koster når jeg skulle ta opp norsk for å få fire isteden for tre, men var vel mellom 900-1200 kr eller noe.

[Ananas.]

1 Jeg er villig til å ta opp utrolig mange fag, og lese utrolig mye vis det er det som skal til for att jeg kan komme inn på de studiene jeg ønsker, men hva er den mest fornuftige måten å gjøre dette på? privatist, privatskole, eller andre metoder?

Trenger du hjelp til å lære, eller lærer du best på egenhånd? Hvis du lærer mest av å sitte og lese og notere for deg selv, kan det være unødvendig å gå på privatskole, men hvis du lærer bedre med litt hjelp, undervisning og veiledning så er privatskole absolutt verdt pengene.

2 jeg har ikke studiekompetanse som følge av att jeg strøk i norsk, får jeg likevel alderspoeng fra og med jeg fylte 20 år? er 21 nå.

Alderspoeng er likt for alle uansett. De regnes fra året du fyller 20, ikke fra avstanden til dato for oppnådd studiekompetanse. Men du trenger jo selvfølgelig studiekompetansen for å få uttelling for alderen din:)

3 jeg har sett att en del psykologi studier kun krever grunnleggende studiekompetanse, men att du trenger å få stort sett bare toppkarakterer, for å komme inn på neste del av psykologistudiene? som kan gjøre deg til sertifisert psykolog?

Her har jeg ikke fasit, men jeg tror det er slik det fungerer. Har iallefall hørt det mange, mange ganger.

4 hvor burde jeg henvende meg for videre veiledning, både for hvordan å øke snittet mitt, og for å høre om det kanskje fins noen andre løsninger?

Ta kontakt med en karriereveileder. De kan hjelpe deg med studievalg og veien dit, inkludert forbedring av karakterer osv. Om du er usikker på hvilken variant du skal velge for å ta opp fagene så er dette stedet å spørre. Dyktige mennesker som vet hva de prater om. De vet ikke nødvendigvis hva som er best for deg, men de kjenner systemene og kan gi deg informasjonen du trenger. Ville rett og slett laget en avtale der som første steg mot å ta deg en utdannelse. Hvis du ikke vet om en karriereveileder i ditt distrikt og ikke finner noe på nettet, så ta kontakt med nav, kanskje de vet om en. Her i fylket er det gratis, og blant annet nav og fylkeskommunen er med på å drifte tilbudet, så dette kan det lønne seg å undersøke. Lykke til!

[AnonymBruker]

Selvfølgelig går det med gode nok karakterer. Om du klarer å få de gode karakterene kan jo ikke vi vite

Etter jeg leste hovedinnlegget ditt vil jeg gjerne også anbefale deg å lese deg litt opp på hva psykologstudiet faktisk innebærer, det handler IKKE om å trøste folk. Mange blir forferdelig skuffet over at det er så lite om abnormal psykologi, f.eks. Med ditt utgangspunkt (har slitt selv, lyst til å hjelpe andre og være empatisk fordi du vet hvordan det er å ha det vanskelig) tror jeg det er viktig å tenke nøye igjennom om du faktisk vet hva psykologstudiet og psykologrollen egentlig handler om.

Anonym poster: f6132a4ea6df548d2b921c7736b26cd4

[boyki]

Ut ifra det jeg har hørt er det nesten ingen som kommer inn videre etter første året. Man må visst ha kun A-er. Kanskje barn og ungdomsarbeider/vernepleier/sykepleier hadde passet bedre? Vernepleier/sykepleier trenger man ikke så høyt snitt for å komme inn på, og barn og ungdomsarbeider er på vgs nivå.

Takk for hyggelig svar, men må man ha 5 i snitt fra VGS for å komme inn på studiet du nevner hvor man må ha i hovedsak A-er for å gå videre? eller er dette studiet mere åpent, slik att folk som av ulike grunner presterte dårlig på VGS også kan komme inn og legge livsjelen sin ned i å få toppkarakterer for så å gå videre i utdanningen, til tross dårlige VGS karakterer?

Kjenner flere som av ulike grunner fikk elendig snitt på vgs, enda værre enn meg, men som har kommet inn på privatskoler, som atlantisk medisinhøgskole i oslo og fått tilnærmet topp karakterer siden de har lagt sjelen sin i det.

Vernepleier, sykepleier og ungdomsarbeider er også ting jeg kunne tenke meg, men ønsker alikevel å undersøke om det er noe håp for att jeg kan bli psykolog, før jeg går løs på noe annet.

takk for svar:)

[boyki]

Ønsker å takke samtlige,for meget bra svar. Hadde aldri trodd svarene på kvinneguiden ville være så utrolig mye bedre enn på alle andre forumer jeg har rådført meg.

Til du som spurte om jeg vet hva psykologistudiene innebærer, har jeg lest en del, og vet att det er langt mere enn å trøste mennesker, og jeg vet att pensumet tar for seg veldig mye forskjellig, mye på lik linje som medisin studier.

Om profesjons-studiet, som er det eneste studiet som gjør deg til sertifisert-psykolog viser seg å bli for krevende å komme inn på, er jeg også åpen for andre utdanninger, innen psykologi.

[AnonymBruker]

Psykologi profesjon på UiO med start høst har et førstegangsvitnemålssnitt på 56,1 poeng. Med start vår er snittet 55,3 (tall fra i fjor). Modellen i Bergen er bygget opp slik at det er 460 plasser første året, og så er det vel under 30 plasser (litt usikker på eksakte tall) etter det, så konkurransen er beinhard.

Hvis du virkelig har lyst til å ta opp fag (og med disse kvotene blir det mye å ta opp), må du selv tenke på hvordan du jobber best. Hvis du er en type som klarer å lese på egen hånd, og som lærer uten at noen må undervise deg, er privatistmodellen god, men hvis du er en type som liker ordinær undervisning og som har behov for oppfølging av en fagperson så bør du kanskje se på muligheter for å gå på privatskole eller få privat undervisning (mange studenter gjør dette billig, f.eks.).

Du får alderspoeng på bakgrunn av alderen din, men du har uansett ikke studiekompetanse før alle fag er bestått. Det lureste er nok å ta kontakt med en rådgiver, enten på din gamle skole (som kanskje kjenner deg litt, og dermed kan gi deg noen pointers), eller å avtale et møte med en rådgiver på en privatskole, for å se hva de har å tilby.

Jeg må også slenge meg på AB over her; jeg tror du blir veldig skuffet over hva det faktisk innebærer å være psykolog, hvis du tror at det handler om å trøste mennesker, for det gjør det faktisk ikke overhodet. Psykologistudiet er beinhardt, de fleste bosetter seg nærmest på lesesalen disse årene, og de leser blant annet om kjemiske prosesser i de ulike delene av hjernen (nevrobiologi), kval. og kvant. metode, utviklingspsykologi osv. Det er rett og slett mye mer enn det å "være psykolog" man lærer på et slikt studie. Du kan jo låne noen pensumbøker på biblioteket (evt. ta turen til Akademika og sjekke de ut), så skjønner du hva jeg mener. Dette sier jeg ikke for å være tidenes festbrems, men det er faktisk overraskende hvor mange som tror at det å være psykolog er litt det samme som å være en god venn/venninne, hvor man trøster litt, er veldig forståelsesfull, deler ut tonnevis med Kleenex og klapper pasienten på ryggen. Det er det ikke.

Jeg klarer heller ikke helt å dy meg angående dette med Atlantis. Dette er en skole som ikke har noe minstekrav for søkerne sine (snittkrav), dvs. at alle som søker og oppfyller kriteriene om at de har studiekompetanse/realkompetanse (uavhengig av snittet de gikk ut av vgs med) kommer inn. Så at venninnen din kom inn her er strengt tatt ikke noe hun bør skryte av, snarere tvert imot..

Anonym poster: 5c8ad010adf42476aec4c49791e02e26

[Gjest Frk.Franzen]

Takk for hyggelig svar, men må man ha 5 i snitt fra VGS for å komme inn på studiet du nevner hvor man må ha i hovedsak A-er for å gå videre? eller er dette studiet mere åpent, slik att folk som av ulike grunner presterte dårlig på VGS også kan komme inn og legge livsjelen sin ned i å få toppkarakterer for så å gå videre i utdanningen, til tross dårlige VGS karakterer?

Kjenner flere som av ulike grunner fikk elendig snitt på vgs, enda værre enn meg, men som har kommet inn på privatskoler, som atlantisk medisinhøgskole i oslo og fått tilnærmet topp karakterer siden de har lagt sjelen sin i det.

Vernepleier, sykepleier og ungdomsarbeider er også ting jeg kunne tenke meg, men ønsker alikevel å undersøke om det er noe håp for att jeg kan bli psykolog, før jeg går løs på noe annet.

takk for svar:)

Er litt usikker på hvilket snitt du må ha, men det er sikkert rundt fem ja. Du kan sjekke selv på samordnaopptak.no slik at du får en viss oversikt over hva du må ha for å komme inn.

[AnonymBruker]

Det er ikke så fryktelig vanskelig å komme inn på grunnstudium i psykolog, rundt 4,5 vil jeg tippe (ut i fra hva jeg har sett andre år). Men det er VELDIG vanskelig å komme inn på profesjonsstudiet etter dette, du må ha bare A-er, og likevel er du ikke garantert en plass.

Det finnes andre utdanninger du kan ta, som gjør at du kan jobbe med psykoterapi. Blant annet psykiatrisk sykepleier (3 år sykepleie+1 år videreutdanning) og klinisk sosionom. Kanskje kan dette være alternativ for deg dersom du hovedsaklig ønsker å jobbe med psykoterapi?

Anonym poster: dcfbc63f2a816456fe5f8cfc660427da

[AnonymBruker]

Jeg tok grunnfak psykologi og første dag på studiet forløp seg om dette.

500 spente studenter på første forelesning:

Foreleser: "Velkommen til alle 500, kun 3 av dere kommer inn på profesjonsstudiet"

Jeg:

Forøvrig..gørr kjedelig studie, med masse, masse, masse teori.

I tillegg så har studiet en tendens til å tiltrekke seg studenter som av ulike grunner har en vanskelig bakgrunn og personlige problemer. Tror mange søker å finne løsning på egne problemer på det studiet...

Det er ikke uten grunn at man sier: "Ingen trenger en psykolog mer enn en psykolog"

Da jeg studerte fikk ikke psykologistudenter studentboliger i øverste etasjer pga høyere risiko for selvmord blant psykologistudenter enn andre studenter...(nå begynner dette å bli mange år siden, men dog).

I tillegg, veeeldig vanskelig å få jobb og ræva lønn...

Nå skal jeg ikke være partypooper her, men tror det er mange som har et litt "glamorøst" inntrykk av yrket.

Litt slik som at mange tror at å være jurist/advokat er som "Lov og Rett i LA".

Anonym poster: b4c20bb525173e58a0f913372078eca1

[boyki]

Det er ikke så fryktelig vanskelig å komme inn på grunnstudium i psykolog, rundt 4,5 vil jeg tippe (ut i fra hva jeg har sett andre år). Men det er VELDIG vanskelig å komme inn på profesjonsstudiet etter dette, du må ha bare A-er, og likevel er du ikke garantert en plass.

Det finnes andre utdanninger du kan ta, som gjør at du kan jobbe med psykoterapi. Blant annet psykiatrisk sykepleier (3 år sykepleie+1 år videreutdanning) og klinisk sosionom. Kanskje kan dette være alternativ for deg dersom du hovedsaklig ønsker å jobbe med psykoterapi?

Ja, ser ikke ut som Grunnstudium i Psykologi krever så mye å komme inn på, Men leder dette grunnstudiet til noen jobber, eller starten på andre utdanninger annet enn Profesjonsstudiet?

Psykiatrisk-sykepleier, eller klinisk Sosionom er noe jeg skal undersøke!

Jeg tok grunnfak psykologi og første dag på studiet forløp seg om dette.

500 spente studenter på første forelesning:

Foreleser: "Velkommen til alle 500, kun 3 av dere kommer inn på profesjonsstudiet"

Jeg:

Forøvrig..gørr kjedelig studie, med masse, masse, masse teori.

I tillegg så har studiet en tendens til å tiltrekke seg studenter som av ulike grunner har en vanskelig bakgrunn og personlige problemer. Tror mange søker å finne løsning på egne problemer på det studiet...

Det er ikke uten grunn at man sier: "Ingen trenger en psykolog mer enn en psykolog"

Da jeg studerte fikk ikke psykologistudenter studentboliger i øverste etasjer pga høyere risiko for selvmord blant psykologistudenter enn andre studenter...(nå begynner dette å bli mange år siden, men dog).

I tillegg, veeeldig vanskelig å få jobb og ræva lønn...

Nå skal jeg ikke være partypooper her, men tror det er mange som har et litt "glamorøst" inntrykk av yrket.

Litt slik som at mange tror at å være jurist/advokat er som "Lov og Rett i LA".

er bare 3 av 500 elever satt litt på spissen, eller er det harde fakta? vil i så fall tro att det betyr att selv med bare A-er er du ikke garantert å gå videre.

Er nok desverre noe sannhet i det du sier om vanskelig bakgrund, og andre personlige problemer, det stemmer i alle fall ganske så godt i mitt tilfelle.

Etter å ha sjekket litt hva forskjellige Psykologer tjener, er jeg ikke nevnverdig imponert over lønnen dems nei. Ser for det meste ut til att de tjener 400.000-650.000, men det virket som om Psykologer er ganske etterspurt, så jeg stiller meg litt skeptisk til det att det er vanskelig å få jobb, om du er Sertifisert-Psykolog.

Og dette med en 6-7 års knall hard utdanning, så vi får se hvor veien går

Takker for svar!

Endret 6. juli 2012 av boyki

[Brøleape]

En gjeng med festbremsere her inne ja.

Boyki, ikke gi opp. Hvis det er psykolog du vil bli, kan du klare det. Du må kanskje jobbe beinhardt og ofre en del på veien, men alt er mulig hvis man bare står på

Har du vurdert å ta årsstudiet i psykologi? Både Tromsø og Bergen har årsstudium som opptakskrav til profesjonsstudiet. Jeg studerer selv psykologi i Tromsø, og stortrives. I Oslo og Trondheim er det derimot karakterene fra vgs som avgjør om du kommer inn på profesjonsstudiet. Se poenggrensene her: http://www.samordnaopptak.no/studier?ord=psykologi&laerestedkode=&utdomrkode=SAMFUNN&stikkordnr=83&type=studier.

Bare spør hvis det er noe annet du lurer på!

[Miah]

Nå spør jeg nok litt dumt her, men havner hun i førstegangskvoten uansett om hun tar opp igjen fag, siden hun opprinnelig ikke har bestått videregående? I så fall er det jo veldig bra for henne - førstegangskvoten er mye lavere. Om man fikser/endrer på vitnemålet sitt havner man i ordinærkvoten, men kanskje det ikke er et problem her?

[Brøleape]

Nå spør jeg nok litt dumt her, men havner hun i førstegangskvoten uansett om hun tar opp igjen fag, siden hun opprinnelig ikke har bestått videregående? I så fall er det jo veldig bra for henne - førstegangskvoten er mye lavere. Om man fikser/endrer på vitnemålet sitt havner man i ordinærkvoten, men kanskje det ikke er et problem her?

Sjekk denne linken: http://www.ung.no/oss/utdanning/opptak/47881.html

[Brøleape]

Du kan også ta en bachelor i psykologi her i Norge og så søke deg inn på masterstudiet i Danmark. Deretter tar man to praksisår for å få utdannelsen godkjent som en profesjonutdannelse. Hvis du vil vite mer om dette kan dette forumet gi deg flere svar: http://psykologidanmark.net/Forum/index.php?PHPSESSID=lot0oqeng73dqr7atjf6vcl311&

[Miah]

Sjekk denne linken: http://www.ung.no/os...ptak/47881.html

Ahh, førstegangskvoten er også kun for de under 21? I så fall blir det feil å opplyse TS om den kvoten - da går hun jo inn under ordinærkvoten.

[Brøleape]

Tror TS er en han? Men ja, han kommer nok inn under ordinærkvoten.