Hvordan er det mulig å bli så helsikkes feit?

[AnonymBruker]

Jeg føler meg ikke truffet da jeg trener og spiser sunt, har insett at trening er den eneste veien ned igjen nå som jeg er psykisk frisk igjen etter en hel del depresjoner og annet!

Anonym poster: 362c6c76e1fc56fc624a484937fa5fe5

[Frua]

Hvorfor kan ikke selvskadere bare slutte å kutte seg?

Hvorfor kan ikke anorektikere bare begynne å spise?

Hvorfor kan ikke folk med rusproblemer bare slutte å ruse seg?

Hvordan er det mulig å bli feit når løsningen bare er å slutte å spise så mye?

Det finnes ikke ett enkelt svar på hvorfor feite folk ikke bare kan slanke seg.

Det finnes imidlertid en god løsning for deg ts og det er å vise mennesker respekt for den de er. Selv om de er feite og du ikke forstår hvorfor.

[Gjest Maruwan]

Det jeg ikke skjønner er den barnlige gleden noen ser ut til og få av å heve seg over andre. Jeg tar sannsynligvis feil noen ganger, men jeg tenker automatisk mindreverdighetskomplekser med en gang jeg leser innlegg som dette. Man har liksom ikke utrettet så mye i livet og kjemper ikke akkurat på toppen av hierarkiet om status, men man kan i det minste alltids heve seg over de som er feite. Det er viktig å beholde de helt nederst på bunnen der sånn at man alltid vil være bedre enn noen så lenge man klarer å holde vekta.

Det er nærmest en ny folkesykdom, og virker som det å kunne moralisere over andre er halve motivasjonen til å trene og spise sunt for noen. Det skal ikke så mye til, 30 min intervalltrening, noen reps med vekter og aldri drikk cola så får du rett til og gi alle andre dårlig samvittighet. Ta deg en joggetur og pass på og løp forbi overvektige som spiser is, da skiller kroppen ut stoffet "skadefryd" som gjør deg lykkelig.

Og blir du ordentlig trent så kan du begynne og pirke på de som trener fra før også, for de gjør det ikke riktig eller like bra som deg. Jo mer du trener, jo flere kilo sympati blir du kvitt og jo mer ufyselighet bygger du

Så ta på joggebuksene, alle landets tapere som ikke kan realisere seg selv på andre måter.

Spot on, som vanlig.

[AnonymBruker]

Kjempebra, gratulerer! Men du trenger ikke å kjenne deg truffet ettersom du ikke spiste fordi alt var deilig, men fordi det lå noe psykisk slitsomt bak det. Og ettersom du faktisk har tatt tak i deg selv for å gå ned.

Anonym poster: 2c493f8305592f896a1abaf817e1576e

Er det virkelig VIRKELIG noen som innbiller seg at mange blir overvektige BARE fordi alt SMAKER DEILIG?

Anonym poster: 5d3c6a5f3cf47e180c6bee4d3cb736b8

[Gjest Søgni]

Hvordan er det mulig å bli så helsikkes ignorant?

Når jeg leser om folk som viser talentløse holdninger til mennesker rundt seg og utviser en ovenfra-og-ned-holdning som ikke ligner grisen, så lurer jeg på hvordan i helvete ble du så ignorant, du som føler deg truffet av innlegget mitt?

Det er ikke helsemessig forsvarlig på en flekk å bli så provosert over andre mennesker! Tenker dere ikke over det der dere sitter og lirer av dere idioti i store mengder, at det kanskje er på tide å bremse så dere slipper hjerteinfarkt, høyt blodtrykk og andre livsstilssykdommer?

Og dere som forsvarer dere med bekymring for andres helse og samfunnet rundt dere, merker dere ikke at det sprenger i hodet og at folk stirrer når dere åpner munnen?

Dette er selvsagt ikke et spark til de som ikke klarer bedre på grunn av begrenset kapasitet, men til dere som tilsynelatende er oppegående og synes det er deres jobb å dømme og analysere andre på en særs lite oppegående måte.

[Timseh]

Spiser når jeg er lei meg. Hadde en tøff barndom og mat ble min trøst. Veide i fjor nesten 110 kg, men nå er jeg på 60-tallet Har trent som aldri før og er lykkelig

[goldenchanel]

Så flink du er HenLu! hvordan klarte du å slutte å spise når du var lei deg? sliter med det samme.

[Gjest BabyBlue]

Jeg tror det er folk som er for glad i mat, allerede veier en del, og som på et punkt bare gir opp, gir faen, og spiser seg feite. Tror også psykisk helse har mye å si, da mat ofte kan være en erstatning for mange andre gleder i livet. Tror nok det er en "jeg tar det i morgen" mentalitet som gjør at så mange veier for mye? Selvsagt ingen fasit, men man må enten kjede seg noe veldig eller slite med noe som man klarer å passere 100 tallet på baderomsvekta.

Synes det er synd i de som veier så mye, og gratulerer de som har klart å karre seg nedover til en normal vekt. Det må jo være beintøft

[Gjest Maruwan]

Skjønner ikke helt hvorfor det er din bussiness egentlig, TS.

Personlig vil jeg heller leve i et samfunn fullt av tjukkaser enn i et samfunn fult av folk som på død og liv må legge seg opp i ting de ikke har noe med fordi "det er mine skattepenger som skal betale for *putt inn det som passer*".

Å legge seg opp i ting en ikke har noe med er i mine øyne en langt større uting enn fedme, det kan ikke sammenlignes en gang. Feite folk skader jo bare seg selv, mens folk som deg er en pest og en plage for alle rundt seg også.

Ser jeg fikk veldig bra gehør for den posten der. 14 plusser så langt. Men når jeg sier akkurat det samme i sånne "naboen røyker" - tråder, så får jeg null gehør. Rart med det...

[AnonymBruker]

Det er sykt lett å bruke mat som trøst og sykt vanskelig å slutte med trøstespising.

Anonym poster: 35a2f851fad3d7197b088a78b5bffad8

[Silfen]

Baby blue; hvorfor syns du synd på feite folk? Temmelig frekt, spør du meg!

Endret 6. juli 2012 av Bond

[Gjest BabyBlue]

Jeg har ikke plusset deg, Maruwan, men lurt på om du har vært helt frisk i går.

Baby blue; hvorfor syns du synd på feite folk? Temmelig frekt, spør du meg!

Jeg synes ikke synd i sånne typisk feite folk som faktisk kan fungere normalt, men folk som er så overvektige at de sliter med hverdagslige gjøremål. Man må jo ha medlidenhet med folk som veier så mye at de utvikler både artrose og diabetes type 2. Det kan ikke være videre godt å leve med det? Det er jo til en større grad deres egen feil, men allikevel...

[Timseh]

Så flink du er HenLu! hvordan klarte du å slutte å spise når du var lei deg? sliter med det samme.

Sysler med andre ting. Drar som oftest på trening når jeg er lei meg

[Silfen]

Jeg synes ikke synd i sånne typisk feite folk som faktisk kan fungere normalt, men folk som er så overvektige at de sliter med hverdagslige gjøremål. Man må jo ha medlidenhet med folk som veier så mye at de utvikler både artrose og diabetes type 2. Det kan ikke være videre godt å leve med det? Det er jo til en større grad deres egen feil, men allikevel...

Og igjen; hvorfor må du syns synd på feite folk? Synd på? Som om feite folk generelt sett er noen stakkarslige individer som trenger din sympati? Please!

[Gjest ms_kwang]

Jeg kan svare deg.

Jeg veier pr. nå 108 kilo.

For 10 år siden vil jeg si at jeg var normalvektig, rundt 65 kilo fordelt på 165 cm. På den tiden fikk jeg fortalt av familie og venner at jeg var feit. Jeg trente, spiste relativt sunt og var i aktivitet. Men, etter en del personlige saker, ble maten en slags trøst. Samtidig ble jeg hele tiden fortalt at jeg var feit. Dermed så jeg ingen grunn til å fortsette med både treningen og mine sunne matvaner. Aktivitetsnivået sank, kiloen kom snikende på. Det første året kom et par kilo ekstra, så noen kilo året etter osv. Jeg la ikke på meg 50-55 kilo på en gang, det var en prosess. En prosess som kom av ytre faktorer som en form for mobbing fra familie med et usunt bilde på hva overvektig er. Når man som barn ikke blir oppmuntret til aktiviteter, eller nesten får kjeft når man er i aktivitet, så er det utrolig vanskelig å klare å motivere seg til aktivitet når det blir problemer ut av det (Har vokst opp i en spesiell familie).

Nå er jeg kommet ditt at jeg skal ned i vekt. Det er knallhard jobbing. Jeg trener 5-6 ganger i uka, spiser sunt og har sålangt kvittet meg med 12 kilo. Jeg ser på min vektnedgang som en langvarig prosess, og har satt av to år på å komme ned i rundt 65 kilo. Egentlig betyr ikke antall kilo noe, målet er å få en sunn, frisk og sterk kropp.

Selvsagt tenker jeg på helsen og faren for sykdommer ved å være såpass overvektig. Og det er blant annet derfor jeg nå har startet prosessen med å komme meg ned i vekt.

Måten du skriver på ga meg egentlig ikke noe særlig lyst til å svare, men pytt pytt.

Anonym poster: e24d1b32df03008fb29fba170d6b3529

Stå på!!:D

Du klarer det!!:DD

[AnonymBruker]

Nå er ikke jeg oppi 100 kg da. Men veier 80 kg og har ingen helse problemer pga vekten min. Da jeg var 16 veide jeg 10 kg mindre og da hadde jeg helt normal kropp. Så de 10 kg jeg har ekstra nå er på pupper og lår for det meste. Uansett... Jeg gikk opp de kiloene fordi jeg fikk spiseforstyrrelser. Først fordi jeg trodde jeg var feit da jeg var 16 pga idiotiske ungdommer og foreldre som mener at unge folk skal se anorektiske ut og i hvertfall ikke ha pupper og lår. Så jeg trodde noe var galt med meg, forsto ikke hvordan jeg på noen som helst måte kunne bli tynnere. Så jeg ga faen. Og lot det stå til. Nå er jeg jo ikke syk pga vekt i det hele tatt, men andre mener nok at jeg ikke er sånn som jeg "skal" være! Men tross mine 80 kg som min veltrente fotball spillende kjæreste ikke forstår hvor ligger (utenom puppene) så har jeg merkelig nok aldri hatt problemer med å tiltrekke meg kjekke menn.

Anonym poster: e577cca3f5aea1ee8d74029272fc9d71

[AnonymBruker]

Nå er ikke jeg oppi 100 kg da. Men veier 80 kg og har ingen helse problemer pga vekten min. Da jeg var 16 veide jeg 10 kg mindre og da hadde jeg helt normal kropp. Så de 10 kg jeg har ekstra nå er på pupper og lår for det meste. Uansett... Jeg gikk opp de kiloene fordi jeg fikk spiseforstyrrelser. Først fordi jeg trodde jeg var feit da jeg var 16 pga idiotiske ungdommer og foreldre som mener at unge folk skal se anorektiske ut og i hvertfall ikke ha pupper og lår. Så jeg trodde noe var galt med meg, forsto ikke hvordan jeg på noen som helst måte kunne bli tynnere. Så jeg ga faen. Og lot det stå til. Nå er jeg jo ikke syk pga vekt i det hele tatt, men andre mener nok at jeg ikke er sånn som jeg "skal" være! Men tross mine 80 kg som min veltrente fotball spillende kjæreste ikke forstår hvor ligger (utenom puppene) så har jeg merkelig nok aldri hatt problemer med å tiltrekke meg kjekke menn.

Anonym poster: e577cca3f5aea1ee8d74029272fc9d71

Det er ganske stor forskjell på 80 og 100+... Jeg veier 85 kg, ingen ville funnet på å kalle meg feit. Jeg er 180 høy og trener veldig mye. Selv om vekten har bikket 85. Men det er bare muskler, jeg bruker fremdeles klær i størrelse 38. Ergo - 80 kg er ihvertfall ikke ensbetydende med feit. Haha.

Anonym poster: 7b6afb9024d8a95a1749fd8f0b1226f1

[Cerasus]

Kjempebra, gratulerer! Men du trenger ikke å kjenne deg truffet ettersom du ikke spiste fordi alt var deilig, men fordi det lå noe psykisk slitsomt bak det. Og ettersom du faktisk har tatt tak i deg selv for å gå ned.

Anonym poster: 2c493f8305592f896a1abaf817e1576e

Men er det ikke realistisk å tro at en stor andel av overvektige mennesker har lignende grunner? Det er umulig å vite hvorfor en person er "stor" hvis du ikke kjenner han/henne... Jeg tror egentlig ikke ren latskap og matforkjærlighet forklarer alle kiloene.

Endret 5. juli 2012 av Cerasus

[Gjest Trio]

Jeg må innrømme at jeg av og til ser ned på folk med mange kilo for mye, røykere eller narkomane. Inntil jeg kommer på hvor uhorvelig vanskelig det er å slutte å spise sukker, bite negler og fikle med ting på bordet. Ja, jeg er avhengig, men av andre ting så jeg innser at jeg er like "svak" (menneskelig) som alle andre jeg av og til tar meg i å tenke stygt om. Jeg antar de som spiser mer sukker og andre usunne ting enn meg sannsynligvise har gode grunner for det. De som trener sykelig mye og snakker om mat dagen lang har antakeligvis samme underliggende problemer som de som er veldig overvektige og det er i det lange løp like skadelig for kroppen, men det fører ikke til like mye fordømmelse fra dem rundt.

[super-s]

Selvtortur - der sa du det selv. For mange kan høyt kaloriinntak være en form for selvskading. Jeg orker ikke engang å diskutere temaet selvskading, de som har vært der selv, vet det, de som ikke forstår, vil ikke forstå før den dagen de er der selv.. Men av mange ulike grunner kan maten fungere som selvskading.

Mat kan også være en slags trøst. Der og da, akkurat når man stapper i seg maten, forsvinner følelsene. Når følelsene kommer tilbake, stapper man i seg enda mer mat for å få dem til å forsvinne igjen. Dette kan nok også være vanskelig for folk å forstå om man ikke har vært der selv.

Overspising er en spiseforstyrrelse på lik linje med anoreksi og bulimi, den er bare mindre kjent, og folk ser på overspisere som mennesker med dårlig selvkontroll. Det med dårlig selvkontroll kan til en viss grad stemme, da man gjerne mister kontrollen over maten, men det handler mye om vonde følelser også!

Årsaken til fedme kan være så mye, men det jeg skriver her er nok svært vanlig.