Det var en gang....

[Catie']

Vi lager en historie. En bruker skriver litt (en setning eller to, et avsnitt eller to - hva enn h*n vil) og neste fortsetter

Her er min unike begynnelse:

Det var en gang....

[Lucid]

En bitteliten gutt, ved navn Marcelius. Bittelille Marcelius var svært glad i å sitte for seg selv og se på alle de rare menneskene i den store verdenen, men en gang..

[Catie']

kom en kjempediger mann bort til ham og satte seg på benken ved siden av ham.

[Rumle]

Bittelille Marcelius synes det var noe kjent med denne kjempedigre mannen, men han kunne ikke komme på hvor han hadde sett ham før ...

[Gjest utoginn]

Den store mannen undret på hva han het og hva han satt her og tenkte på. Marcelius svarte som sant var at han satt og så på folk som gikk forbi og at de ga ham ideer til eventyret han drev og tegnet på. Marcelius sendte spørsmålet tilbake, og da kunne den kjempestore mannen fortelle at....

[Nimorna]

han var på utkikk etter små gutter han kunne koke suppe på.

[Lucid]

Marcelius ble først vettskremt, men etterhvert begynte han heller å lure på hva denne suppen kunne smake. Lille Marcelius tittet forsiktig opp på den store mannen og spurte..

[Catie']

"Får jeg være med å lete?"

Den store mannen så ned på gutten og leppene krøp utover i et smil så de gjenværende gule tennene ble synlige.

"Det kan du vel", svarte den store mannen, og foreslo at lille Marcelius ble med ham hjem til lunsj.

[Lucid]

De gikk lenge i total stillhet. Tankene til Marcelius kretset fortsatt rundt suppe, og den store mannen funderte på hvor langt de kunne gå før lille Marcelius ble sliten i de små bena sine. Etter en veldig lang stund merket den store mannen at Marcelius hang med hodet, så han spurte;

[Gjest Gjest20]

lol.

Endret 29. desember 2014 av Gjest20

[Gjest Maruwan]

- Skal vi ta en pause?

Marcellius nikket åndsfraværende mens han skuet ut over det ekstravagante mangfoldet. Mannen var litt skremmende, men det var samtidig noe ukjent og mystisk ved ham.

"Kom og hvil deg på fanget mitt", sa den store mannen mens han knappet opp buksesmekken sin.

[Gjest Solsmil]

"jeg skal bare på do først, men i mellomtiden kan du jo vente her. Så kan vi hvile litt etterpå", sa mannen. Marcelius nikket og så på at mannen gikk mot en liten bygning som var skiltet som toaletter like ved.