Bekymringsmelding til barnevernet

[AnonymBruker]

Jeg har vært så heldig å ha besøk av sønnen til min søster de siste dagene. Og saken er den at min søster ikke vil snakke med meg fordi jeg mener at hun ikke behandler sin sønn slik hun bør.

Han er 4 år og lever et veldig ustabilt liv sammen med sin mor. Mor har en kjæreste som hun til tider bor sammen med. Barnet har sagt klart fra at han ikke vil være der. Vi i familien rundt tror heller ikke at han har det bra der. Det er forferdelig rotete og møkkete, han har ingen plass til lekene sine og mottar veldig mye drittkjeft for ting. Mange har prøvd å få dem til å forstå at hun ikke kan ta med sønnen sin dit, men hun vil ikke høre... Hun kutter da bare kontakten. Men jeg vil ikke si at det er selve kjæresten til mor som er problemet. For i de periodene det er slutt er hun sammen med andre fyrer. Og flytter litt hit og dit med ungen. Og hun finner seg jo altid fyrer som ikke er helt gode. Og de som er ok forvinner igjen ganske fort.Et annen ting er jo at hun lyver for sønnen sin så han vet aldri hvor han skal og hva som skal skje. Dette har også gjort han veldig usikker.

Vi er klar over at vi ikke kan nekte et voksent menneske å være sammen med noen, så vi har sagt at vis de skal være sammen får de være i hennes leilighet slik at barnet får være i hjemmet sitt og sammen med sine ting. Dette blir heller ikke akseptert.

Vi ser at barnet er veldig engstlig, han har overnattet hos oss et par netter nå og han går rundt med en konstant frykt for å få kjeft. Han tisset på seg om nettene og det var så vondt for da jeg skulle sette på han pysjen 2.kvelden så sa han at han hadde tisset i den natta før. Den lille ungen stod foran meg og skalv mens han fortalte det. Og jeg svarte at det visste jeg så jeg hadde vasket den. Og da spurte han meg om jeg ikke var sint. Og selvfølgelig var jeg ikke det.Men for han var vist det ikke en selvfølge. Han har ved flere anledninger bedt om å få flytte til oss, men det tror vi er mest fordi han ikke vil være hos mors kjæreste. Og det er klart at det virker attraktivt for en 4 åring her er det masse barn og leker så jeg tar det med en klype salt.

Vi har lenge snakket om at vi bør gjøre noe, men vi hadde håpet han hadde det bra hos faren sin. Men etter i dag tror jeg han har det verre der enn hos noen annen.

Planen var at vi skulle dra på fisketur å så kjøre han hjem. Han reagerte på at vi tok med sakene han og likte ikke det. Men vi forklarte at han skulle til pappa etterpå, og det virket greit. Men mens vi kjøre til fiskeplassen fikk han angstanfall og pustebesvær. (og ja jeg er sikker på at det var angst). Vi trodde han hadde dårlig erfaring med fisketurer, så vi snudde. Da vi kom hjem sovnet han. Når vi skulle kjøre han til faren begynnte han å gråte, han ville ikke hjem. Da han fikk se faren sin komme begynnte han å skjelve. Han satt bare å dirret før han begynnte å gråte. Jeg tok han på fanget og trøstet han men måtte jo levere han fra meg når faren kom fram til bilen. Det blikket han sendte meg kommer jeg aldri til å glemme.

Og vi kommer vel ikke utenom en bekymringsmelding, og det skulle vært gjort for lenge siden men vi visste ikke at han var så redd sin far. Og nå vet jeg ikke om det er mor eller far som er det verste ondet her. Men nå sitter jeg igjen med bunnløs fortvilelse og bare gråter. Så vis noen som ikke har alle følelsene og de redde barneøynene friskt i minne kunne bare lese dette å fortelle meg om jeg overreagerer eller om dette er en reell barnevernsak så ville jeg sette pris på det.

Anonym poster: b8b6218e950e14396c5eb1f7fd0745c7

[Silfen]

Bare å ringe. Barn skal være trygge. De tar meldinger bl.a fra familiemedlemmer mer alvorlig, så om du skriver opp alt du har lagt merke til så er det stor sannsynlighet for at de undersøker saken.

[Sophia]

Jeg tror du gjør det rette. Du er bekymret og ser at alt ikke er som det skal.

Det er bedre med en bekymringsmelding for mye enn en for lite!

[Sirah]

Ring heller en gang for mye enn en gang for lite... Man kan vel ringe som annonym?

[Gjest ann]

Ring barneværnet!

[Gjest Gjest]

Det er alltid slik at når en vurderer å melde fra til barnevernet og har hatt den tanken tidligere, så er det en magefølelse en skal stole på. Skriv ned de observasjonene du har hatt, og forsøk og vær mest mulig objektiv. Det vil si at du refererer til det gutten har sagt og reaksjonene hans, uten at du er partisk i forhold til noen av foreldrene. Barnevernet har jo da ansvaret for å sjekke ut saken.

Det som også er viktig å tenke på, er at hvis barnevernet undersøker og ikke finner noe så graverende at de kan gå videre/ gi hjelp, er at de avslutter saken. Hvis du ser de samme reaksjonene hos gutten igjen er det derfor nødvendig med en ny melding til barnevernet før de undersøker videre/ på nytt. Du må derfor melde fra flere ganger om du ikke ser en endring etter noen mnd.

[Aeternitas]

Uff, stakkars gutt.. Og deg som er midt oppi det. Og ringe til barnevernet om barnet til sitt eget søster er sikkert utrolig vanskelig, men jeg syns det virker som det rette i din situasjon. Kan du høre med søsteren din om du kanskje kan passe han oftere? Hvis det er noe du vil/kan.. Så får han ihvertfall et godt forhold til en voksen person, og det trenger han.

til deg

Endret 2. juli 2012 av Aeternitas

[Gjest Stjerner og planeter]

det er betre å ringe ein gang for mykje enn å ikkje ringe..

har du fått kjensla av at noko ikkje er slik det skal vera så er det som regel det ( eg jobbar med barn og har ringt fleire gonger)

det er du som må vera stemmen til denne vesle guten!

du kan vera anonym.

[Gjest Gjest]

Jeg er enig i at en såpass stor bekymring bør meldes inn til barnevernet, men jeg er uenig i at det bør gjøres anonymt.

Jeg synes heller at trådstarter bør snakke med søsteren i forkant, fortelle om sine opplevelser, og at hun synes dette er noe barnevernet bør sjekke ut.

Hun kan også si til sin søster at hun gjerne kan være fostermor for sin nevø, slik at han vil bo hos familien, men at det kan bety at de ikke kan ha kontakt før mor har kommet i orden igjen, slik at gutten kan flytte tilbake.

Dette av flere grunner.

Å være mer bekymret for "familiefreden" enn for barnets fysiske og psykiske helse, vitner ikke om en reell bekymring for barnet, men vitner som større bekymring for egen bedagelighet.

Alle, til og med dårlige foreldre, har rett til å vite hvem som anklager dem, dersom det ikke er fare for livet til melderen og dens familie.

Hva skal trådstarter gjøre når søster klager over at "noen" har ringt barnevernet?

Skal hun si "huff så leit! Dette er så urettferdig, du er jo en god mor, og jeg skal hjelpe deg å bli renvasket", eller "ja, jeg syntes det var leit å se at gutten var så redd for sine foreldre at han fikk angstanfall, så jeg mente dette var noe barnevernet måtte sjekke ut!"?

[Anciol]

Ja her er jeg faktisk enig, kontakt BV, så du kan få slappe av med bekyringene!

Endret 3. juli 2012 av Anciol

[Gjest Ulvina]

Den som melder kan ikke være anonym, la nå det være sagt. Nye regler sier at melder skal identifiseres.

Det er alltid vanskelig å vurdere om man skal ringe, det kan "ødelegge familieforhold".. men hvis søsteren din uansett ikke snakker med deg er det absolutt ingen hindring der engang. Ring og fortell hva du ser.

Vær forberedt på å eventuelt vitne om det skulle gå så langt som til en rettssak. Det er en vanskelig situasjon du er i, men hvis du ikke kan gjøre noe selv eller be andre gjøre noe - utenfor systemet - synes jeg absolutt du bør melde fra.

[andy capp]

Den som melder kan ikke være anonym, la nå det være sagt. Nye regler sier at melder skal identifiseres.

Det er alltid vanskelig å vurdere om man skal ringe, det kan "ødelegge familieforhold".. men hvis søsteren din uansett ikke snakker med deg er det absolutt ingen hindring der engang. Ring og fortell hva du ser.

Vær forberedt på å eventuelt vitne om det skulle gå så langt som til en rettssak. Det er en vanskelig situasjon du er i, men hvis du ikke kan gjøre noe selv eller be andre gjøre noe - utenfor systemet - synes jeg absolutt du bør melde fra.

Så om det kommer inn en anonym melding til barnevernet skal de ikke gjøre noe med den?

Tror nok det er ganske vanlig å være anonym ved melding til barnevernet, det kan i enkelte tilfeller være den eneste som står foreldrene nært og kan hjelpe de, og om det kommer frem at det er vedkommende som har meldt, så står foreldrene helt alene.

[AnonymBruker]

Man kan melde anonymt til barnevernet, men helst vil de ha meldingen ikke-anonymt. Dette for å kunne ta kontakt hvis de har spm og for å kunne luke ut de som lyver (noen lyver om mishandling bare for å ta hevn på foreldrene pga krangler). Men melder man fra feks en barnehage eller skole fordi man jobber der så kan man ikke være anonym. De som ikke er anonyme kan be om å få være anonyme ovenfor foreldrene til barnet, barnevernet må ikke avsløre hvem som sendte meldingen, men etterhvert hvis det blir fylkesnemdsak så trur jeg at man ikke lenger kan være anonym.

Jeg syns at det er fint at dere tar tak i dette, mange familier ignorerer at barn har det dårlig fordi de tør ikke bry seg, de trur at da ødelegger de hele familien og de tenker ikke på det stakkars barnet. Selvsagt kan det hende at din søster aldri mer vil snakke med deg, men bedre det enn at barnet sliter og får ødelagt livet sitt pga psykiske problemer som kanskje kan unngås.

Lykke til!

Anonym poster: ef84e66c20c985854b0b3577eb75cfe7

[Gjest Stjerner og planeter]

du kan vera anonym i kontakt med bv

slutt å kveruler om det!

[AnonymBruker]

Ta kontakt med BV du.

Det du forteller er ikke normalt for en 4 åring. De manipulerer ikke på den måten.

En 4 åring kan være uvillig til å fra hjem om han har det moro og er i lek, men det du forteller om er så mye mer enn det.

Generelt er vi supernaive, og tror ikke at andre kan være slemme mot barn, siden det er så fjernt fra hva vi selv ville gjort. Men dessverre er et mange slemme/dumme/likegyldige mennesker der ute.

http://badbreeders.net/

Anonym poster: f1d2d8a8db75623a807942e80be7a619

[Gjest annemor30]

Lytt til magefølelesen din og gjør det du må gjøre i forhold til det. Det er verre for deg om 5 år og oppdage at du burde ha kontaktet bv den gangen,enn å ta den avgjørelsen nå og kontakte de. Finner ikke bv noe så har du gjort det du plikter,nemlig og sørge for at barn er trygge der de bor;)

[AnonymBruker]

Takk gud for at denne gutten har deg som tar han på alvor!

Skaff hjelp til han med en gang!

Anonym poster: 91baf20da3ee3aade5ae90735f17f693

[Gjest Turid]

For en trist situasjon for gutten, deg og familien. Syns kanskje du skal drøfte med øvrige familiemedlemmer hva du har observert, få rede på hva de har observert - og sammen kan dere bli enige om hvorvidt det er riktig å kontakte barnevernet. Men aller først syns jeg dere skal ha "oppvaskmøte" med moren til gutten. Gjør henne oppmerksom på hva dere har observert, at gutten hennes slett ikke har det bra, og spør hvilke meldinger hun har fått fra barnehagen (om han går der). La henne vite at dette ikke kan fortsette. Kanskje hun vet hvorfor han er redd faren sin? Kan jo være at moren hater faren - og har satt en frykt i gutten med ting hun har sagt... Er det evnt mulig at dere kan tilby at gutten kan bo hos deg eller andre i familien for en periode, uten å blande inn barnevernet? Jeg har ingenting imot barnevernet, men mener jo at det kanskje har en bedre virkning på mor om dere tilbyr hjelp, enn å "true" med barnevernet. BV vil jo bare hjelpe, de også, men ikke alle føler det slik.

[Trollmor_*]

Får helt vondt her jeg sitter, dette må du absolutt gå til barnevernet med. Kunne du ha hatt mulighet til og ha han hos deg? Så nei, du overdriver ikke!!! Barn skal ha det tryggt og godt!!!! Lykke til, god klem til dere

[AnonymBruker]

Hadde ringt inn en bekymringsmelding til Barnevernet!

Moren min gjorde nettopp det for en unge hun kjenner, og hun fikk beskjed om at hun IKKE kunne være anonym. I tillegg ble alt hun sa, skrevet ned. Og moren til denne gutten fikk lese alt hun hadde sagt. Ble ikke så hyggelig i nabolaget etter det, men mamma mener at det er viktigere at barnet får hjelp enn at de kommer overrens med moren til guttungen.

Barna skal alltid gå først!

Anonym poster: a21da3a35f3fcb9771226971f3c2ad9f