Utvekslingsstudent

[lotruley]

Hei:)

Jeg har utrolig lyst til å ta utveklsingsår i USA, helst enten California,Florida eller Las Vegas. Om jeg havner et sted nedi Minnesota eller noesånt, vil jeg helt ærlig ikke. Jeg hadde ikke dratt dit om jeg fikk turen gratis en gang. Men det jeg lurer på er; jeg har 3,4 og 5 i alle fag bortsett fra matte, der jeg ligger på en sterk 2ér. Jeg sliter veldig med matte, men ingen andre fag. Betyr dette at jeg ikke kan dra, siden de fleste vil at de skal ha 3, eller mere, i alle fag? Eller gjør det ingen ting? Jeg har så utrolig lyst, og jeg føler at USA er hjemmet mitt, selvom jeg aldri har vært der.. Jeg bare elsker det. Men den 2´ern, ødelegger den alt? Takk for svar

[Zinnia]

Hei:)

Jeg har utrolig lyst til å ta utveklsingsår i USA, helst enten California,Florida eller Las Vegas. Om jeg havner et sted nedi Minnesota eller noesånt, vil jeg helt ærlig ikke. Jeg hadde ikke dratt dit om jeg fikk turen gratis en gang. Men det jeg lurer på er; jeg har 3,4 og 5 i alle fag bortsett fra matte, der jeg ligger på en sterk 2ér. Jeg sliter veldig med matte, men ingen andre fag. Betyr dette at jeg ikke kan dra, siden de fleste vil at de skal ha 3, eller mere, i alle fag? Eller gjør det ingen ting? Jeg har så utrolig lyst, og jeg føler at USA er hjemmet mitt, selvom jeg aldri har vært der.. Jeg bare elsker det. Men den 2´ern, ødelegger den alt? Takk for svar

Utveksling kan absolutt anbefales, kom nettopp hjem fra USA selv og elsket det, så forstår deg veldig godt! Med tanke på at du nevner tallkarakterer går jeg ut i fra du snakker om videregående? I så fall ville jeg lest om de aktuelle organisasjonene på nett, googlet og søkt opp blogger f. eks. og tatt en telefon og spurt direkte om de spørsmålene du lurer på. Tror nemlig du ihvertfall kan velge område, om enn ikke en spesifikk stat hos noen av dem.

Jeg vet ikke hva som kreves av karakterer for videregående, men om du har tid igjen kan du jo bruke en utvekslingstur som motivasjon for å forbedre karakteren din? Eller så har du også mest sannsynlig sjangse senere også dersom du fortsetter på høyere utdanning og sørger for ok karakterer der. Uansett, dette klarer du om du vil, enten før eller senere, men det er mye som må planlegges, så om jeg var deg ville jeg gått igang med en gang og funnet ut mest mulig, samt begynt å spare!

[lotruley]

Utveksling kan absolutt anbefales, kom nettopp hjem fra USA selv og elsket det, så forstår deg veldig godt! Med tanke på at du nevner tallkarakterer går jeg ut i fra du snakker om videregående? I så fall ville jeg lest om de aktuelle organisasjonene på nett, googlet og søkt opp blogger f. eks. og tatt en telefon og spurt direkte om de spørsmålene du lurer på. Tror nemlig du ihvertfall kan velge område, om enn ikke en spesifikk stat hos noen av dem.

Jeg vet ikke hva som kreves av karakterer for videregående, men om du har tid igjen kan du jo bruke en utvekslingstur som motivasjon for å forbedre karakteren din? Eller så har du også mest sannsynlig sjangse senere også dersom du fortsetter på høyere utdanning og sørger for ok karakterer der. Uansett, dette klarer du om du vil, enten før eller senere, men det er mye som må planlegges, så om jeg var deg ville jeg gått igang med en gang og funnet ut mest mulig, samt begynt å spare!

Tusen takk for svar!

Jeg vet at man ihvertfall kan ta statsvalg, men det koster 4 eller 5 tusen ekstra. Pengene er egentlig ikke så farlig, for pappa betaler det, og han har sagt jeg får lov! Man får jo også stipend!

jeg begynner på 1 Vidregående, og da tenkte jeg at det stipende jeg får der, ska jeg spare til turen, så jeg har noen tusen der også!

Hvor var du hen? og hvilken organisasjon hadde du?(:

[Musaleem]

Jeg var på utveksling da jeg tok mitt andre år på videregående, og jeg hadde det ikke så veldig bra, og vil si at det utelukkende gikk på at EF (som jeg reiste med), er en svært useriøs organisasjon som ikke følger opp studentende sine, og som er desperate etter å finne vertsfamiier, så de tar det de får tak i. Anbefaler derfor ikke EF - og hvis du googler litt rundt dette kan du lese flere skrekkhistorier fra EF i mediene.

Når det gjelder statsvalg: Las Vegas er en by i Nevada - og du må jo gjerne ønske deg dit, men det er nok ikke drømmestaten, sånn rent bortsett fra at det skjer ting i Las Vegas, er det vel en relativt dødsforlatt ørkenstat ellers (med noen unntak). Selv om du kommer til en "populær" stat, er det veldig sannsynlig at du kommer til et lite tettsted, og langt fra noen storby. Veldig mange utvekslingsstudenter tror at de kommer til å oppleve livet i Miami eller Los Angeles - men slik fungerer det dessverre ikke for de fleste. De aller fleste kommer til små byer eller tettsteder (eller rett og slett landet - landet). Jeg bodde MANGE steder (og i flere stater) i løpet av mitt opphold - og det var kun en gang jeg bodde i en "by" - dvs. si at det var 60,000 innbyggere. Ellers bodde jeg steder med kanskje 1000 mennesker. Ikke ha urealistiske forventninger til bosted, for da vil du bli skuffet. Det skal også sies at jeg ble kjent med mange andre utvekslingsstudenter under oppholdet mitt - og det var ingen av oss som bodde i noen store og flotte byer - du ender som regel opp i tettsteder. Jeg hadde heller foretrukket å bo hos en flott famiie, i en relativt stor by i Minnesota, enn på landsbygden i California. Man reiser på et utvekslingsår for å oppleve USA - og USA er noe litt annet enn hva du ser på TV. Du kan jo selvsagt ønske deg en stat - men det er neppe San Francisco du ender opp i. Hvis du ikke er villig til å reise for å oppleve USA som det er - og dermed akseptere at du kan komme der du kommer, er det kanskje ikke helt rett for deg.

De er ikke så strenge på karakterene - egentlig. Så lenge du ellers viser at du har greie karakterer, og tar skolen seriøst. Så nei - toeren din kommer nok ikke til å ødelegge for deg.

Når det er sagt, er nok USA veldig annerledes enn du tror, og jeg fikk nok litt sjokk selv. Jeg var ganske innstilt på at jeg ikke kom til noen kul storby, men jeg fikk ganske sjokk da jeg kom det første stedet, og innså at jeg aldri hadde vært et mer øde sted i mitt liv. Du må nesten tåle at det kan bli realititen din, og hvis du ikke er åpen for det, er du kanskje ikke helt klar for den opplevelsen. Da er det kanskje bedre å vente til etter videregående, når du selv kan velge å studere akkurat hvor du vil.

[lotruley]

Jeg var på utveksling da jeg tok mitt andre år på videregående, og jeg hadde det ikke så veldig bra, og vil si at det utelukkende gikk på at EF (som jeg reiste med), er en svært useriøs organisasjon som ikke følger opp studentende sine, og som er desperate etter å finne vertsfamiier, så de tar det de får tak i. Anbefaler derfor ikke EF - og hvis du googler litt rundt dette kan du lese flere skrekkhistorier fra EF i mediene.

Når det gjelder statsvalg: Las Vegas er en by i Nevada - og du må jo gjerne ønske deg dit, men det er nok ikke drømmestaten, sånn rent bortsett fra at det skjer ting i Las Vegas, er det vel en relativt dødsforlatt ørkenstat ellers (med noen unntak). Selv om du kommer til en "populær" stat, er det veldig sannsynlig at du kommer til et lite tettsted, og langt fra noen storby. Veldig mange utvekslingsstudenter tror at de kommer til å oppleve livet i Miami eller Los Angeles - men slik fungerer det dessverre ikke for de fleste. De aller fleste kommer til små byer eller tettsteder (eller rett og slett landet - landet). Jeg bodde MANGE steder (og i flere stater) i løpet av mitt opphold - og det var kun en gang jeg bodde i en "by" - dvs. si at det var 60,000 innbyggere. Ellers bodde jeg steder med kanskje 1000 mennesker. Ikke ha urealistiske forventninger til bosted, for da vil du bli skuffet. Det skal også sies at jeg ble kjent med mange andre utvekslingsstudenter under oppholdet mitt - og det var ingen av oss som bodde i noen store og flotte byer - du ender som regel opp i tettsteder. Jeg hadde heller foretrukket å bo hos en flott famiie, i en relativt stor by i Minnesota, enn på landsbygden i California. Man reiser på et utvekslingsår for å oppleve USA - og USA er noe litt annet enn hva du ser på TV. Du kan jo selvsagt ønske deg en stat - men det er neppe San Francisco du ender opp i. Hvis du ikke er villig til å reise for å oppleve USA som det er - og dermed akseptere at du kan komme der du kommer, er det kanskje ikke helt rett for deg.

De er ikke så strenge på karakterene - egentlig. Så lenge du ellers viser at du har greie karakterer, og tar skolen seriøst. Så nei - toeren din kommer nok ikke til å ødelegge for deg.

Når det er sagt, er nok USA veldig annerledes enn du tror, og jeg fikk nok litt sjokk selv. Jeg var ganske innstilt på at jeg ikke kom til noen kul storby, men jeg fikk ganske sjokk da jeg kom det første stedet, og innså at jeg aldri hadde vært et mer øde sted i mitt liv. Du må nesten tåle at det kan bli realititen din, og hvis du ikke er åpen for det, er du kanskje ikke helt klar for den opplevelsen. Da er det kanskje bedre å vente til etter videregående, når du selv kan velge å studere akkurat hvor du vil.

Tusen takk for svar!

Jeg er klar over at jeg ikke kommer til å komme til Miami Beach eller Hollywood, har lest veldig mange blogger, og har sett at de fleste har kommet til steder langt oppi skogen. Syntes jo det er koselig, for klimaet, det er det jeg elsker. Minnesota er jo veldig likt Norge, og jeg vil til USA i et sted som er ikke likt Norge, for så å se åssen det er der. Jeg gidder jo ikke betale hundre tusen for å komme til et sted som er helt likt Norge! Jeg vil oppleve noe, annerledes klima, menneskene, maten og tradisjonene! Har tenkt litt på Australia også, men det er jo nesten 50 tusen dyrere enn til USA, så jeg tror jeg får holde meg til USA.

Ei i familien min tok statsvalg til Las Vegas, og hun kom midt i byen. Hun bodda 5 min unna "The strip" eller hva den heter. Hun bodde så og si midt i byen. Jeg skjønner jo at hun hadde veldig flaks, men kanskje jeg også har den flaksen?

Har også tenkt at jeg har lyst til å komme til et typiskt Cowboy sted. Hadde vært utrolig gøy det og!! Der alle oppfører seg som "cowboyer" og sier "Y´all" hahah!

Men jeg tenker at i Florida er det jo veldig varmt nesten hvor enn du er, men er det ikke utrolig mange tornadoer og stormer der? For i California er det jo snø og likt klima som Norge lengre mot Nord.

Har du noen tips til hvilke stater jeg burde velge?

[AnonymBruker]

Hei:)

Jeg har utrolig lyst til å ta utveklsingsår i USA, helst enten California,Florida eller Las Vegas. Om jeg havner et sted nedi Minnesota eller noesånt, vil jeg helt ærlig ikke. Jeg hadde ikke dratt dit om jeg fikk turen gratis en gang. Men det jeg lurer på er; jeg har 3,4 og 5 i alle fag bortsett fra matte, der jeg ligger på en sterk 2ér. Jeg sliter veldig med matte, men ingen andre fag. Betyr dette at jeg ikke kan dra, siden de fleste vil at de skal ha 3, eller mere, i alle fag? Eller gjør det ingen ting? Jeg har så utrolig lyst, og jeg føler at USA er hjemmet mitt, selvom jeg aldri har vært der.. Jeg bare elsker det. Men den 2´ern, ødelegger den alt? Takk for svar

Jeg var i California 2. VGS. Det var ok. Jeg angrer ikke på at jeg dro men det var heeelt annerledes enn hva jeg forventet. Vertsfamilien din har ALT å si for trivsel. Jeg var ganske fornøyd med min, men der var ett hastefunn ja, også med EF som er nevnt tidligere.

Jeg hadde ikke valgt stat, og fikk California med hell. (Kanskje? Skulle gjerne sett andre steder også.)

Det som er med California (og mange andre steder sikkert, nå snakker jeg kun om min erfaring) er at det er veldig stort. Du kommer ingen vei uten bil og det er ikke alltid like gøy å mase på vertsfamilien om skyss. Det gjorde at jeg følte at jeg mister friheten min, følte meg "fanget" hjemme på en måte. Offentlig transport er lite brukt av "vanlige" folk der, og vennene mine bodde gjerne minst 20 min borte med bil. Ikke tro at det bare er fun and games, tenk over at du faktisk skal bo sammen med en annen familie, på godt og vondt, i 9 mnd. Noen har strenge regler om curfews, Internett-bruk, hva som er lov/ikke lov når det gjelder fester, kontakt med gutter osv. Det er ikke sånn som på TV.

Når det gjelder karakterer så måtte jeg med EF ha minst en 3'er i alle fag. Det er spesielt viktig med god karakter i engelsk, det avgjør blant annet om du trenger å ta språk -tester og kan også være avgjørende når det gjelder om du får gå i klasse med de som er like gammel som deg, altså "seniors" og være med på feks gradutation som var veldig gøy.

Anonym poster: d17710ad99aafb800e080e4b2eb92906

[AnonymBruker]

Ei i familien min tok statsvalg til Las Vegas, og hun kom midt i byen.

Du, Las Vegas er ikke en stat. Kanskje du skulle vite litt om landet hvis du har tenkt deg dit?

Anonym poster: a1a2b81b45074a61504e9d8f3c89fff0

[AnonymBruker]

cecilieeiusa.blogg.no

Denne skrev datteren av en kollega av meg sist vinter. Hun var hos en veldig religiøs familie, opp hver morgen og i kirken før skolen startet kl. 07. Dette er også en del av livet til mange amerikanere, og noe du må ta med deg hvis du velger å reise.....

Anonym poster: 07a5ff8853f8cfec9299a1597edfea48

[Musaleem]

Jeg henger ikke helt med på Minnesota-oppfatningen din, for den virker noe fjern. Hva er det du mener med at du like så godt kunne ha vært hjemme, som å reise til Minnesota? Reiser du til USA for å oppleve kulturen og lære et nytt land å kjenne, eller reiser du aller mest for å få palmer og sol? For Minnesota er en like amerikansk stat som Florida er - med eller uten palmene. Det er greit nok at det i sin tid var en rekke nordmenn (eller generelt folk fra Skandinavia) som slo seg ned i Minnesota, men det er nok ingen overhengende fare for at de amerikanske skolebussene er borte, Taco Bell ikke eksiterer, alle snakker norsk, og at den amerikanske kulturen er ikke-eksisterende. Norskkunnskapen er vel på nivå med "hei og ha det", og knapt nok det, og ikke spises det kjøttboller til middag. Det er liksom ikke i går at masseimmigrasjonen fra Skandinavia pågikk. Men du må nok belage deg på litt norskklingende etternavn og noen norske røtter, og gjerne folk som er stolt av det - men det kan du like gjerne møte i alle stater. Minnsota er USA, ikke Norge. I min verden er det ikke slik at jeg like så gjerne kunne ha vært i Bergen når jeg befinner meg i Boston, bare fordi jeg mangler de eksotiske plantene og fordi naturen/klimaet har likheter til de norske.

Det er selvsagt lov med preferanser, og hvis du ønsker sol og varme, er vel Florida er relativt trygt valg - det er vel ikke for ingenting at de kaller seg Sunshine state. Personlig foretrekker jeg østkysten, men da får du jo ikke palmene med på kjøpet. I California kan du få palmer og varme, men jeg har vært mange steder i California, og naturen kan være nokså norsk, gitt. Las Vegas er igjen en by, i staten Nevada - og Nevada har egentlig ikke så mye å tilby bortsett fra Las Vegas og et lite unntak eller to. Det er lov å håpe at man er heldig - det gjør vel de fleste, men det er jo ikke noe å belage seg på, for da blir man raskt skuffet.

Hovedpoeng: velg den staten du ønsker, hvis det er veldig viktig for deg å komme til en bestemt stat.

Jeg anbefaler deg å google og lese erfaringer,og gjerne medieomtaler før du bestemmer deg for organisasjon. Og viktigst av alt: ikke vurder EF.

[saltvann]

Du får reise så lenge du betaler, karakterene spiller ingen rolle. En jeg kjenner hadde 2 og 3 i engelsk og fikk dra.

Alt kommer ann på vertsfamilien. Noen er strenge og du føler deg fanget, mens hos andre kan du få det helt fantastisk.

[AnonymBruker]

Minnesota er laangt fra hva du innbiller deg!

Anonym poster: 3c83b70eba36ca74b6d1aa445de8c41c

[AnonymBruker]

Det er et år til du ev. reiser så den mattekarakteren kan du gjøre noe med.

Ellers er jeg enige med de andre her ang. statsvalg, men ikke ang. EF. Når du kommer over til USA så er det en vertsorganisasjon som tar seg av deg og alt avhenger av hvordan denne organisasjonen er. Jeg hadde et fantastisk år med EF.

Anonym poster: 8a0f72b68ec4d3d20ff49a54e7a4ce36

[Samosa]

Du drar til USA for å oppleve den amerikanske kulturen, språket, miljøet osv. Tror du virkelig at bare Sunny Beach og Malibu er amerikansk? At Maryland, Minnesota eller Idaho IKKE er amerikanske fordi det ikke er sol 24/7?

Lykke til med å få noe ut av opplevelsen din, for jeg er ganske sikker på at du kommer til å bli veldig skuffet hvis det er sånn du tenker.

[Musaleem]

Jeg benekter ikke at man kan få et fantastisk år med EF, men jeg mener at det da er under den forutsetning at man ikke opplever problemer, som innebærer at man må koble inn områderepresentanter og Boston-kontoret. Jeg har ingen god erfaring med EF som en organisasjon som er til stede for studenten - og som støtter studenten dersom problemer oppstår. Jeg har i etterkant av mitt opphold vært i kontakt med flere som har skrekkhistorier fra sitt utvekslingsår - det står også mye om dette i mediene, og de har alle en fellesnevner: en organisasjon som har sviktet der de bedyrer at de står som støtte til alle døgnets tider. Jeg opplevde også å snuble over en gruppe på Facebook som var opprett av tidligere EF-ansatte som ikke var fornøyd med arbeidsforholdene i organisasjonen, og hvordan organisasjonen behandler studentene sine. Der fant jeg selvfølgelig representanten min fra Boston, synd hun ikke hadde samme innstilling da jeg var tvunget til å ha et forhold til henne. I etterkant av oppholdet mitt fikk jeg også erstatning fra EF, forresten - så det er ikke bare tomme ord at de sviktet der de kunne svikte - men det var jo veldig synd at de ikke kunne forholde seg til det da oppholdet pågikk.

[Essi89]

Hei!

Nå skal jeg være helt ærlig med deg: Du høres ikke ut som at du ønsker å dra til USA på utveksling for de riktige grunnene. I tillegg så virker det som at du vet lite om hva et liv i USA egentlig kan innebære. Det handler ikke om sol, palmer og strender, og til syvende og sist kommer ikke beliggenhet til å ha NOE å si for deg. Det som betyr noe er om du er heldig med familien, og at du greier å integrere deg godt på skolen.

Noen organisasjoner lar deg velge stat; ja. Dette koster penger, og i mine øyne er det totalt unødvendig. Vil du oppleve hvordan USA virkelig er? Hvordan amerikanere egentlig lever? Hva det vil si å "være" en Amerikaner? Da er det dessverre ikke strandlivet i Florida som er representativt.

Det finnes ingen stat i USA som er "helt lik Norge". Jeg hadde også lyst til å reise til typiske turistmål som florida, NY, LA osv. Tilfeldighetene plasserte meg derimot i staten Kansas, midt i bibelbeltet. Omgivelsene? Tørt... Lite vegetasjon... Flatt... Laaaange avstander. Norsk som jeg er ble dette veldig fremmed, men likevel hadde jeg ett av mine beste år i USA. Hvorfor?

Etter å ha skiftet vertsfamilie en gang fant jeg min egen familie. Jeg startet på ny skole (igjen) i September, og det var stor manko på vertsfamilier. Jeg kom til skolen en hel mnd. etter alle de andre studentene, og jeg ble "den nye av de nye" - hun som ikke engang hadde vært der fra begynnelsen. Min midlertidlige vertsmor, som var ansatt i organisasjonen jeg reiste med, ga meg beskjed om at fra nå av var jeg nødt til å jobbe hardt selv også for å finne meg en familie. Hun tipset om at den beste måten å gjøre dette på var å få gode venner, og å la disse få vite om situasjonen min.

Så, en dag, ble det litt for mye for meg. Jeg var familieløs, helt ny og visste ikke hvor jeg skulle gjøre av meg. Begynte å gråte mellom timene da jeg snakket med en venninne, og en lærer kom bort til meg. Jeg forklarte henne problemet mitt, og hun tok meg imot med åpne armer. Helt ut av det blå hadde jeg fått meg en familie. Og jeg sier familie fordi jeg den dag i dag fortsatt blir sett på som en datter og søster.

Jeg fikk to tøffe mnd. i begynnelsen av oppholdet, men jeg er så takknemmelig for at alt det som skjedde faktisk skjedde. Jeg møtte fantastiske mennesker, fikk gode venner, og levde plutselig "the American dream".

Yes, for den amerikanske drømmen inkluderer sjelden solslikking, basseng og palmer. Den innebærer å gå på skole i et skolesystem som er ganske snevert, det å være helt alene på et nytt sted, og det å skulle passe inn i en helt ny familie. Dette krever mye av en 17åring, det skjønte jeg først i ettertid. Jeg er svært glad for at jeg hadde en så åpen holdning til mitt utvekslingsopphold som jeg hadde. Dette sikret at forventningene mine ikke var skyhøye, og bidro til at jeg kunne takle litt motgang selv om jeg hadde familien min milevis unna. I tillegg mener jeg selv at jeg valgte riktig organisasjon.

For dette med organisasjon er utrolig viktig. Jeg har hørt så mange skrekkeksempler fra venner som har reist med EF, og er derfor nødt til å si meg enig i det som ble sagt lenger oppe. EF er gjerne billigere enn de andre organisasjonene, og i tillegg så gir de vel litt flere valgmuligheter... Men i de tilfellene jeg har hørt at folk ikke har hatt det bra med familien sin og har hatt behov for hjelp fra organisasjonen, så har de sviktet.

Jeg havnet selv i en situasjon der oppholdet med min første familie var ulevelig. Hvis jeg ikke hadde hatt en organisasjon som støttet meg og tok affære da, så hadde jeg helt sikkert reist hjem igjen etter en mnd. i USA. Jeg ble hentet ut av familien på DAGEN, og fikk bo hos midlertidig vertsfamilie i en mnd. før jeg fant min faste familie. Jeg ble tatt hånd om på en fantastisk måte, og følte meg hele tiden trygg med organisasjonen i ryggen. Dette er jeg ekstremt glad for at jeg betalte noen ekstra kroner for, og det samme sier foreldrene mine.

Jeg reiste med AFS og har i ettertid jobbet som frivillig i AFS og kan anbefale denne organisasjonen på det sterkeste. Hvis du ellers har noe du lurer på så kan du gjerne skrive til meg privat i tillegg.

Kort oppsummert: Beliggenhet, klima og statvalg generelt har så utrolig lite å si for hvordan du kommer til å trives! Javisst, jeg ble dødslei av det samme kjedelige terrenget hver dag, men det spilte da vitterlig ingen rolle når alt kom til alt. Nettverket, familien, vennene og organisasjonen er det viktigste du har når du reiser på utveksling. Uten at dette fungerer, kommer hverdagen til å bli ganske mørk samme hvor mye sola leker seg bak palmene...

[Fashionistaen]

Jeg anbefaler deg å velge noen ideelle organisasjoner (dvs. organisasjoner der ingen ledd tjener noe på å ha dere der), fremfor de kommersielle. Grunnen til dette er at med de kommersielle organisasjonene, så er det større sannsynlighet for at du havner hos en vertsfamilie som er ute etter pengene dine, fordi de faktisk får betalt. Mens hos en ideell, så får de jo ingenting av organisasjonen i form av penger, derfor er det større sjanse for at de faktisk er interessert i DEG og ikke bare pengene de får av organisasjonen, da det faktisk ikke er noe. Dette er dog ingen garanti for at vertsfamilien din er en god vertsfamilie og passer til akkurat deg, men som sagt så øker sjansen betraktelig for at de gjør det her fordi de er interessert i deg.

Jeg har inntrykk av at dette også gjelder alle ledd i organisasjonen, da selv ikke sjefene osv. i de ideelle får penger, og alle jobber på frivillig basis. Ef, STS osv. høres veldig flotte ut, og for mange er sikkert året de får med disse organisasjonene topp, men som sagt så har jeg selv erfaring med EF etter en språkreise, og jeg har inntrykk av at de bare er ute etter pengene mine, ikke noe mer. Etter det jeg har hørt har ikke folk noen særlig andre oppfatninger om utvekslingsåret.

Det du også må ta med i vurderingen er om du er villig til å jobbe frivillig etter på (hvis du evt. velger en ideell organisasjon), dette er selvfølgelig ikke noe du blir tvunget til eller er nøtt til å gjøre, men det er viktig å huske på at dette er organisasjoner som lever på at andre jobber frivillig for dem.

Noen ideelle foreninger:

http://www.yfu.no/

http://www.afs.no/

http://www.rotary.no (dette er dog en klubb som krever at en av foreldrene er medlem, men er den mest økonomiske iom at du får lommepenger av organisasjonen. Det er også mulighet for å bo på flere forskjellige steder om du ønsker det)

http://www.uwc.no (dette er en side for de som ønsker seg en ib-grad (international baccelurate), noe som er supert for videre studier i utlandet, da dette er en av de best kjente karaktersystemene og gradene fra vgs. i hele verden, men her kreves det superhard jobbing, det er et nåløye for å komme inn pluss du burde være motivert)

Kommersielle:

http://www.ef.no/

http://www.explorius.no/

http://www.sts-education.com/norway/

Bare et lite tips angående matten, nå vet jeg ikke hvor mye du har jobbet med matte, en jeg kan si deg det, at det ikke akkurat blir noe lettere på vgs., så du må være forberedt på å ta noen harde tak fremover, selv om jeg nok tror at matte-karakteren din er god nok til at du får dra. For all del, håper jeg også at du har valgt P-matte (den letteste) på vgs. da jeg er rimelig sikker på at du må ta opp matten for det andre året for egen hånd, viss du har valgt T-matte.

Jeg synes også at du burde tenke deg om hvorfor du har lyst til å dra på utveksling, for meg høres det nemlig ut som om du har mest lyst til å dra på ferie til et spesifikt sted, og da vil jeg heller anbefale en språkreise, som er langt mer økonomisk

Uansett er det bare å spørre om det er noe mer du lurer på, enten her eller på PM.

(Nå har jeg riktignok ikke vært på utveksling selv, men har tenkt tanken, og har derfor undersøkt mye, pluss at jeg har mange bekjente som drar på utveksling dette året )

Endret 10. juli 2012 av Fashionistaen

[lotruley]

Tusen takk for svar! : ) Skal snakke med rådgiveren på Mandag!

[AnonymBruker]

Det er et år til du ev. reiser så den mattekarakteren kan du gjøre noe med.

Ellers er jeg enige med de andre her ang. statsvalg, men ikke ang. EF. Når du kommer over til USA så er det en vertsorganisasjon som tar seg av deg og alt avhenger av hvordan denne organisasjonen er. Jeg hadde et fantastisk år med EF.

Anonym poster: 8a0f72b68ec4d3d20ff49a54e7a4ce36

Nå har EF slutten å samarbeide med organisasjoner i USA, så det er EF hele veien. Dette er visst noe nytt som kom nå i 2012!

Jeg reiste med EF og har ingen negative ting å si om dem

Anonym poster: 28ea84f6b1c49c39f1816ced13f6b9f1

[Naos]

Det er samme hva motivasjonen og grunnene for å ønske et utvekslingsår er, tenker jeg. Uansett har man veldig godt av å komme bort fra lokalmiljøet og kanskje også Norge og føle på at det finnes andre uskrevne og skrevne regler andre steder. Og ting kommer uansett til å forandre seg underveis, så kanskje faller "de rette" innstillingene på plass etterhvert, hva nå det måtte være.

Jeg var utvekslingsstudent i Minnesota, i en forholdsvis stor by. Det er et av de flotteste og mest opplevelsesrike årene i livet mitt. Det var ikke som Norge, men samtidig fantes det mange Sons of Norway grupper, jeg var med vertsfaren min på norskkurs og vi hadde ulike norske samlinger med andre med norske aner. Jeg snakket også med enkelte utflyttede nordmenn med innmari gebrokken norsk! Alle ville jo snakke med meg. Selv om min vertsfamilie følte seg ganske norske var de ganske langt unna i livet de levde, og det var helt greit. I Minnesota var de veldig opptatt av anene sine, om de er norske, polske, svenske eller tyske. Jeg kjente ingen andre norske utvekslingsstudenter, vi var fra alle mulige land.

Litt merkelig når en jente i klassen med norsk mor sang en av de norske barnesangene for meg på flytende norsk samtidig som hun ikke kunne prate et ord av språket. Hun visste knapt hva hun sang en gang.

Det var et par ting som gjorde en stor forskjell for min del, som vi ble fortalt:

- It´s not right, it´s not wrong, it´s just different. Ikke plag folk med hele tiden å fortelle hvordan det er i Norge eller gå i fella å tro at alt er bedre eller verre i Norge. Si til deg selv at det bare er annerledes. Dette mantraet brukte jeg MYE.

- Le først når du gjør noe dumt. Da begynner de andre å le også.

- Om du lengter hjem så fortell deg selv at du skal føle på det til kvelden og legg tristheten fra deg. Men husk å ta den opp til kvelden og la deg selv lengte litt hjem. Jeg hadde fått med en CD med norsk musikk fra mamma som jeg fnøs litt av men i de få periodene jeg lengtet hjem svelget jeg klumpen i halsen og sa at vi tar det i kveld og så gikk jeg til sengs med walkman (ja, dette var ikke i går!) og gråt meg i søvn. Dagen etter var jeg ferdig med det.

Jeg byttet vertsfamilie underveis og det var vanskelige tider også, men med fantastiske venner og lærere og flotte vertsfamilier også (til en bagatell gjorde livet vanskelig for oss) ble dette en opplevelse for livet!

Jeg syns du skal dra uansett hva motivasjonen måtte være, med et åpent sinn. Amerikanerne jeg møtte var fantastisk joviale og inkluderende og jeg hadde og har så utrolig mange gode amerikanske venner.

[Miah]

Da jeg var på utveksling i USA, valgte jeg staten helt selv. Jeg valgte helt selv å dra til midten av USA. Ikke det peneste området for å si det sånn, men det er utrolig hva man synes er pent etter å ha bodd der en stund. Jeg reiste ikke via en organisasjon så er nok litt forskjellig. Måtte gå i kirke på søndager. Hadde kapell på skolen mandag, onsdag, fredag. Hadde campustid, innetid, leggetid. Ikke offentlig transport, måtte mase på venner. Skolen var religiøs og utrolig streng. Fotballtrening hver eneste dag i to timer, og kamper og trening i helgene. Mye arbeid på skolen, men lett å få gode karakterer. Dobbeltmoralske mennesker. Folk som kun var høflig fordi... det var det som var høflig. Usunn mat, penger brukt på mye tull. Rundttur i USA. Hjemlengsel, kjedelige dager, kjekke dager. Danser. Null alkohol. Venner som røykte alt slags merkelig.

Likevel var det det beste året i livet mitt. Det handler ikke så mye om hvor man havner, men MENNESKENE som er der du havner! Ikke forvent at folk er som deg, tror på det samme, vet en døyt om Norge (eller Europa for den del).

Endret 8. september 2012 av Miah