Gå til innhold

Anbefalte innlegg

Skrevet

Jeg og min samboer har vært sammen i 2 år og har en sønn på 4 måneder sammen.

Min samboer og jeg har hatt det beintøft siden før jul... Det har vært mange episoder.. Han har slått til meg i annsiktet når vi var på ferie i januar, han kom dritings på sykehuset når mine foreldre var der og skulle hilse på meg og sønnen vår, han kjørte tilegg i fylla fra sykehuset igjen og blir tatt av politien for fyllekjøring. 2 uker senere kommer han hjem fra trening ruset på piller, som jeg finner ut av senere på kvelden at han hadde fått av bestekompisen sin. Han var da truende mot meg.. Truet med å slå meg, smalt hardt med hånden sin mot meg og sønnen min når vi satt i sofaen mens han skrek til meg.. Ødela en dyr gave jeg hadde fått av et familiemedlem som gikk bort for få år siden, han visste hvor mye den betydde for meg... Han slenger dritt.. Kaller meg stygge ting.. Skriker og slår rundt seg...

Jeg skal ikke si at man ikke er 2 for å danse tango, men jeg har blitt knekt av dette.. Jeg er redd han og er redd for at sønnen vår er alene med han..

Vi ble enige ista om at han flytter ut og jeg overtar hele lånet på huset, og at han skal finne seg et sted å bo... Han har veldig god tid virker det som, jeg vil bare ha han ut så jeg kan ha det rolig rundt meg og babyen og føle meg trygg rett og slett.. Han truer med at jeg ikke skal lage noe oppstyr når det gjelder bosted for babyen og at alt skal være likt.. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre rett og slett.

Vi skal på familiekontoret i starten av neste uke for mekling. Han har ikke noe å tilby den lille nå... Han har alkoholproblem og er alkoholiker (men han har ikke drukket på 2 måneder etter at han ble tatt av politiet, for da hadde jeg gått fra han) Han har en dårlig betalt jobb og har ikke penger til depositum av leilighet heller.. Han har selvflgelig ikke lappen, han har ikke noen møbler og harf også litt kredittgjeld.

Jeg sitter med et stort hus der babyen trives godt (kjøpte det da jeg fant ut at jeg var gravid da det er ypperlig for barn å bo der) Jeg har familie som bor 10 min med bil unna, han har dessverre ikke noe familie, men en onkel som han har kontakt med. Jeg har en godt betalt jobb som jeg oså har fleksitid og fri arbeidstid på, ypperlig å kombinere familieliv/småbarnsliv med.

Jeg vet at sønnen min har rett på sin far, og det vil jeg aldri nekte han heller, men jeg ønsker at det skal skje under oppsyn de første årene, til han får seg et ordenltig sted å bo og har kommet seg på avrusning eller får hjelp til å stoppe med drikkinga si. Jeg vil ikke være urimelig mot han på noen vis, han er tross alt faren til barnet.

Hvordan burde jeg gå frem på meklingsmøte? Bør jeg ha med meg en advokat dit?

Noen gode råd??

Dette er en kjempekjedelig situasjon for oss alle 3... Og vil bare det beste for oss alle nå, men jeg er livredd... Redd for å sette igang en krig med barnefaren, noe som ikke er ønskelig, men han er så aggresiv og sint nå, så skal ikke mye til for å hisse en tikkende lemmen, må trå foriktig...

Tusen takk for at du leste dette :)

Videoannonse
Annonse
Skrevet

Vet ikke om det har noe å si, men han er 25 år og jeg er 28..

TS

Gjest Marmot
Skrevet

Ta kontakt med et krisesenter. :klemmer:

AnonymBruker
Skrevet

Og han fikk du barn med.....kvinner må våkne opp, slike slaurer er barn selv og BØR ikke få barn.

Du vil slite med han her resten av livet, er han ikke bedre nå som 28 åring så blir han det aldri.

Flytt langt fra han, og først når han er edru, pillefri og fått seg fast jobb så kan kan vurdere samvær. Jeg hadde aldri latt mitt barn vært alene med en person som han her!

Anonym poster: 675bb5d2af231e52457ad2c709bafaa2

Skrevet

Høres ut som en forferdelig situasjon, men krisesenteret og barnevern bør nok kunne hjelpe med hvordan du skal gå frem for å få samvær med tilsyn. Ville nok også vurdert besøksforbud. Når dere skal megle i forbindelse med samlivsbrudd, så vil jeg råde deg til å få på papiret at først når han er rusfri og kan bevise det kan avtalen endres slik at samværet også blir slik han ønsker dersom de voldelige tendensene er rus relatert. Dersom han ikke skjønner det nå vil han forhåpentligvis forstå senere at barnet må komme først.

Skrevet

TS her.

Det var ikke rusrelatert i dag tidlig da han skumpet meg hardt bortover med brystkassen sin og var truende mot meg og ble mer hardhent med babyen...

Jeg bor sammen han enda, til han finner et nytt sted, og jeg starter vel en krig med han hvis jeg da i neste uke kjører hardt på i meklingsmøte med en advokat, og skal i tilegg dra hjem sammen han igjen hvis han bor her i neste uke også. Det er ubehagelig å tenke på hvor sint han kommer til å bli..

Jeg har en oppgave, ög det er å beskytte sønnen min. Men det straffer seg tydligvis..

Har sagt i fra til helsesøster idag, så hun kan hjelpe til der det trengs, og vil veilede meg litt håper jeg. Skummelt å bevege seg ut i dette her, men har ikke akkurat noen valg virker det som..

Skrevet

Du kan IKKE fortsette å bo sammen m han. Det må da være klart for deg og?

Hvis dere er enige om at han skal flytte, ja da setter du hardt mot hardt og får han ut. Hvis ikke må du faktisk ta m babyen og dra selv. Du skriver du har familie i nærheten, da må du be de om hjelp. Ta og en prat m politiet, mulig de har råd, samme med krisesenter.

Når det gjelder mekling så er det ikke vanlig å ha m advokat. Du burde likevel skaffe deg en umiddelbart, som kan og vet regelverk. Her er det superviktig at du selv setter deg inn i lover og regler, og det betyr at du snakker m proffer, ikke bare høtrer på tilfeldige råd på nett.

Og husk: ditt hovedansvar er å ta vare på barnet, det er det aller viktigste du skal gjøre.

Gjest linsina
Skrevet

Kjære TS, håper du får orden på det her så fort som mulig, og at han får den hjelpen han trenger. Lykke til! :klemmer:

Opprett en konto eller logg inn for å kommentere

Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar

Opprett konto

Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!

Opprett en konto

Logg inn

Har du allerede en konto? Logg inn her.

Logg inn nå
×
×
  • Opprett ny...