Flere som føler seg ensom?

[AnonymBruker]

Jeg har alltid vær positiv og gitt mye av meg selv. Jeg er en aktiv lytter. Jeg føler meg ofte alene, og vil ikke plage andre med mine problemer.

Jeg føler jeg ofte plager andre om jeg ringer og spør om vi kan finne på noe. Alle vennene mine har kjærester og er ofte opptatt. Jeg føler meg ofte utelatt av mine venner. De ringer bare i helgene når de trenger sjåfør fra byen, gutter tar kontakt kl. 02 00 på byen. Ingen tar kontakt med meg når det faktisk gjelder.

Jeg gidder ikke å plage andre. Jeg vil jo bare være med de, men vær gang jeg ringer tar de ikke telefonen, eller så skal de bort eller noe. Føler jeg blir sittene hjem alene.

Jeg har alltid søkt opp miljøer som er småkriminelle. Dette skjer fordi familien min har alltid vært i slik omgangskrets. Dette har smittet meg med valg av venner.Jeg føler de er dårlig venner, og vil så gjerne bytte vennekrets.

Jeg er drit lei av venner som drikker alkohol som vann. De går bakruse fram mot onsdag, og tar ikke kontakt før helgen. De forlater meg alene i byen i helgene, og stikker alltid på nachspiel. De forlanger alltid at jeg stiller opp på vær fest. Jeg må alltid stille opp for de, men ingen stiller opp for meg.

På et eller annet hvis så kommer jeg alltid i kontakt med mennesker som sliter psykisk. Dette får jeg ikke vite før jeg har blitt orntlig kjent med de. Det er egentlig svert komisk noen ganger hvor disse menneskene tiltrekker meg.

Jeg vil på mange måter si jeg er oppegående, da jeg studerer fulltid og trener ofte, men har kanskje havnet i feil miljø. Jeg tar kontakt med mine venniner ofte.. Men de svarer ikke på tlf, får ofte meldinger om at de trenger å være alene. At de sliter osv. blablabla. Jeg blir ofte sittende å høre på deres problemer, men ingen hører på mine.

Jeg ringte ei vennine i går for å snakke med henne, hun virket sur og bakrus. Det eneste hun sa var :" Men gidder ikke å prate med deg nå, jeg er opptatt med å spille" Da jeg fortalte henne om noe jeg faktisk ville prate om. Synes dette er tragi-komisk. Hvordan kan man tiltrekke seg mennesker som sliter så mye psyksik, at de ikke en gang har tid til å prate med deg...

Har venner som drikker alt for mye, samt driver med narkotiske stoffer. Jeg har prøvd å skifte vennegjeng, men det er ikke så enkelt. Jeg vil så gjerne komme meg videre i live. Men vet ikke hvordan. Jeg vil så gjerne leve et normalt liv, men føler jeg sitter fast i dårlige vaner.

Jeg hadde kjæreste i 4 år, men han slo nyrlig opp med meg. Han fant seg en ny dame, de lever lykkelig sammen i dag. Jeg godtar hans valg om dette. Men når jeg tenker meg om er jeg egentlig svært lei meg. Jeg har prøvd å finne lykken i ettertid, men alle gutter er bare på jakt etter en ting. Jeg har blitt utnyttet flere ganger, de leker med følelsene mine, så drar de. Jeg vet ikke hva jeg skal gjøre lengre, jeg føler alt rundt meg er kaos.

Ingen tar meg særiøst. Alle leker med meg. Både venner og menn. Aner egentlig ikke hvorfor..

Jeg føler men ensom og forlatt. Men synes ikke synd på meg forde. Alle rundt meg tar meg for gitt. Jeg har endelig godtatt tilværelsen alene, bedre å være ensom en å være med dårlige venner.

Noen som har opplevd det samme? Eller som vet noe om slikt? Er jeg en magnet for mennesker som sliter pga bakrunnen fra familien min..

Setter pris på alle svar. Takk =)

Anonym poster: 1accac49e368a65e736534e3ecb41660

[Gjest test123]

Hvordan er mulighetene for å skaffe venner gjennom studier og jobb? studiet ditt har kanskje en egen organsissajon du kan bli medlem av, delta i studentpolitikk(trenger ikke være politikkinteressert), osv

[Steinar40]

Du trenger å se etter venninner i andre miljøer, ja. Slike som ikke lever for fylla i helgene. Det finnes alltid noen hvis du begynner å lete selv.

Og når det gjelder mannfolk så bør du holde deg unna ONS. Da slipper du å føle deg utnyttet.

Hvis du er litt sånn omsorgsfull persontype så kan du fort tiltrekke deg, og bli tiltrukket av, folk med psykiske problemer. Og dermed bør du være forsiktig med hvordan du viser dette overfor andre.

[AnonymBruker]

Les om medavhengighet. Mulig din familiebakgrunn har gjort deg sårbar og at du har falt i rollen som den omsorgsfulle.

Anonym poster: 783be5bd0136fa9c33805fb2c9c4588b

[AnonymBruker]

Finn på aktiviteter du liker og få nye venner slik. Ellers går det faktisk an å få venner gjennom forumer.

Anonym poster: 9de0f970a40fa963a95d9ae0ed28d4e1

[AnonymBruker]

Bortsett fra det med kriminell omgangskrets kjenner jeg igjen mye av det du sier. Og dessverre havner man i en slags ond sirkel. Det er dessverre kjapt gjort å overse ens venner om man holder på med noe annet. Og innimellom treffer man dager hvor alle er opptatt og man begynner å tro at det er en selv det er noe galt med. Så trekker man seg unna, får dårlige tanker om at andre missliker en og plutselig graver man sin egen grav.

Folk er egoistiske - det er noe man må huske på. At noen ikke ønsker å ha kontakt med deg idag betyr ikke at de ikke vil det imorgen. DET er også viktig å huske på. Deretter er det viktig å ha god husk - noen venner er virkelig flinke til å lytte og bry seg, andre er rett og slett elendige på slikt. Man må ta folk for det de er og ikke bli skuffet fordi de oppfører seg slik de alltid har gjort. Jeg har venner jeg liker å ha kontakt med pga de er morsomme, trivelige og flotte å finne på noe sammen med. Men det kan godt være at jeg aldri tar kontakt med akkurat de når jeg trenger noen å snakke med om vanskelige problemer.

Du ønsker å utvide omgangskretsen - det er en fin tanke. Det kan ofte resultere i nye flotte bekjentskaper, men ikke bli skuffet om slikt tar litt tid og man ofte treffer på endel "overfladiske" mennesker i begynnelsen. Min bror som var sosialt avskåret og slet mye med depresjoner fikk et helt annet liv etter at han plutselig turte slenge seg med på dansekurs. Der var det masse sosiale og trivelige folk som var vant til å dra med seg folk og som ofte hadde happenings og arrangement. Sikkert lettest i en stor by siden det her er masse studenter og unge folk som deltar i den slags aktiviteter.

Jeg har blitt kjent med masse folk også gjennom politikk og hobbyer. Det er mange veier kan du si. Jeg er litt der selv siden jeg nå har jobbet 2 år i et firma hvor jeg ikke har noe til felles med mine kolleger så man blir litt avskåret fra å bli kjent med andre.

Anonym poster: efe9fb8af3b92d47c2fb8803720734fb

[Gjest Svampebob1]

Mye smart som blir sagt her nå.

Siden du er ei som gir så mye av deg selv, så er du nok en keeper for mange, men tenk litt på hva du har igjen for å gi av deg selv også. Kanskje det er som AB med post 6 sier her at enkelte av de du har rundt deg er faktisk morsomme å være med enkelte dager, mens andre dager er de bare egoistiske og teite ;-).

Ta vare på deg selv og gi til de som fortjener å få av deg. Gi til de som du har igjen for å gi til. Vær litt egoistisk og sett litt grenser du også, så skal du se at det bedrer seg :-).

Ang. det å utvide omgangskretsen din, så er det fullt mulig. Prøv noe nytt. Meld deg inn i en klubb innen et eller annet som gir deg noe og hvor det også er et hyggelig miljø :-).

[Gjest Mog]

TS:Forstår situasjonen. Anbefaler å skifte vennekrets. Derfor i samsvar med dine interesser og hobbyer så anbefaler jeg nettsiden Aktivitetsvenner hvor man kan komme i kontakt med folk som har samme interesse som deg selv.

[athon]

TS: Jeg var litt som deg en periode. Jeg glemte at jeg hadde kjempegode venner. Tenk nøye etter. Er det folk som har stilt opp for deg før, eller gitt deg kjærlighet? Da burde du ta kontakten med disse igjen. Om det ikke er tilfellet burde du melde deg inn i klubber (som sagt tidligere) der hvor det bedrives aktiviteter du liker gjøre.

Du kan få venner via nettet, men for all del ikke føl og tro at det er like bra å kun ha kontakt med de over nettet; den fella har jeg gått i før. Møt de såfall i virkeligheten.

[eeeden]

Du trenger å se etter venninner i andre miljøer, ja. Slike som ikke lever for fylla i helgene. Det finnes alltid noen hvis du begynner å lete selv.

Og når det gjelder mannfolk så bør du holde deg unna ONS. Da slipper du å føle deg utnyttet.

Hvis du er litt sånn omsorgsfull persontype så kan du fort tiltrekke deg, og bli tiltrukket av, folk med psykiske problemer. Og dermed bør du være forsiktig med hvordan du viser dette overfor andre.

Er dette av presonlig erfaring?

[Steinar40]

Er dette av presonlig erfaring?

Min personlige erfaring er at man ikke bør være alt for omsorgsfull fordi da er det lett at man gir mer enn man får. Noe som ikke er så smart i lengden.

Det er nemlig ikke alle som skjønner at de ikke bare kan få.