Pappa ringte ikke på burdagen min..

[AnonymBruker]

Jeg hadde bursdag her for leden. Min mor ringte, alle søsknene mine samt min gamle mormor på snart 90 år. Men ikke pappa. Kun en sms. Jeg er kjempeskuffa, og synes egentlig han burde fått vite det.

Blir det dumt å fortelle ham det? Har jeg rett til å føle meg skuffet?

Anonym poster: b526a88bfa4a7be9b245ba0d2bba8c74

[AnonymBruker]

Han sendte da sms? Holder jo i massevis det.

Hvor gammel er du forøvrig? Er du 12 år skjønner jeg du er veldig skuffa. Er du 20 så er du temmelig barnslig og burde vokse "av deg" disse store bursdagsmarkeringene.

Anonym poster: 20789aefab6b09539ad9b6cf514cb71f

[AnonymBruker]

First world problems

Anonym poster: dabca3ab33b7810936dc8a1d972ff900

[AnonymBruker]

Det er pappa det er snakk om. Ikke en vennine. Synes det er snakk om ren høflighet jeg da. Er forøvrig ikke tolv, men 29

Anonym poster: b526a88bfa4a7be9b245ba0d2bba8c74

[Aldrisur]

Hvis det er vanlig kultur i deres familie at man ringer hverandre når noen har bursdag, forstår jeg godt at du ble litt skuffet. Du kan du vel bare snakke med ham om det, kanskje han hadde en god grunn? Fortell ham at du synes det var litt leit og bli ferdig med det, han er jo faren din.

[AnonymBruker]

ts kan jo med det samme ta kontakt med psykolog, så går det nok over vet du. :-)

Gratulerer med dagen forøvrig.

Anonym poster: 20789aefab6b09539ad9b6cf514cb71f

[Surriball]

Jeg ser ikke problemet? Han glemte deg ikke, han gratulerte deg. En sms er en personlig melding det også....

[stinatina]

hehe.. skjønner jo du ble litt skuffet, men du fikk hvertfall en sms. da kunne jo du ha ringt han.

Han blitt veldig glad om pappa i den hele tatt hadde husket min bursdag

[AnonymBruker]

Jeg kan forstå deg. Det var et år min bestefar glemte å sende meg en mail på bursdagen min. Han er av den veldig nøyaktige typen, som alltid sender rundt bursdagslister, lister over bryllupsdager etc. til hele slekta. I og med at jeg er hans eldste barnebarn, og at jeg har bursdag først i året burde det jo være en smal sak for han å huske dette. Det gjorde han ikke dette året. Det var min første bursdag etter at han hadde fått seg ny dame, så han var nyforelska. Jeg ble nedprioritert. Så jeg sendte en mail til ham og forklarte hvor skuffa jeg var. Hadde jeg vært deg hadde jeg med andre ord sagt i fra.

Anonym poster: 94d4e81ef675ef4f27e28d0dca27734a

[Sophia]

Betydning av bursdag er veldig individuelt, så selv om flere her mener dette bare er en fillesak, kan det være veldig leit for Ts. Hvis bursdag er veldig viktig for ts, så er helt sikkert faren hennes klar over dette. Da kunne han godt ha ringt.

Ts, du får bare si til faren din at du synes det var leit at han ikke ringte. Er vel egentlig ikke så mye mer å gjøre ved. Ville ikke lagd en stor sak ut av dette.

Gratulerer med dagen som var

[Sugar&Spice]

Skjønner deg godt, jeg TS. Men du nevner jo veldig lite om forholdet deres - og da kommer alle de kritiske folka på KG frem. Hadde du sagt at dere har et meget nært forhold osv ville nok pipa fått en annen lyd. Har du ikke så god kontakt med han skal han fremdeles ta kontakt med deg! En sms er ikke så mye. Som far skal man ringe eller møtes, syns nå jeg.

Gratulerer med dagen, hihi.

[AnonymBruker]

Det er pappa det er snakk om. Ikke en vennine. Synes det er snakk om ren høflighet jeg da. Er forøvrig ikke tolv, men 29

Anonym poster: b526a88bfa4a7be9b245ba0d2bba8c74

Nei herregud,stakkars deg. Kan tenkes han var opptatt på annet hold.

Å ringe på dagen har ikke noe med høflighet å gjøre. Vi ringer for å gratulere,ønske deg godt.

Det hender jeg er opptatt og sender en mld. Til BARN ringer jeg alltid. Stakkars deg

Anonym poster: 93ccc32543a237276663e20eaee87671

[Gjest Yellow Taxi]

Personlig setter jeg mye mer pris på en sms enn at folk skal ringe, så denne problemstillingen ble litt fjern for meg. Det er jo bare en dum høflighetsprotokoll uansett.

[Wit1]

Vel, jeg er ikke vant til at alle ringer meg på bursdagen min... En tekstmelding gjør meg like glad egentlig

Ellers er jeg vel stort sett glad hvis familien HUSKER å sende en SMS på bursdagen jeg da....

[kaffemor]

Personlig setter jeg mye mer pris på en sms enn at folk skal ringe, så denne problemstillingen ble litt fjern for meg. Det er jo bare en dum høflighetsprotokoll uansett.

Hvis det er venner og andre i mindre nær familie er jeg enig med deg, men foreldrene mine vil jeg gjerne skal ringe. Det er også en selvfølge i min familie. Men nå er vi veldig opptatt av bursdager da

[Calypso]

"Kun en sms."

Bu-fucking-hu, noen barn blir forlatt av faren sin før de i det hele tatt blir født og du furter pga. dette? Hadde han ikke brydd seg så ville han ikke gitt lyd fra seg i det hele tatt.

Jeg og lillesøster er veldig knyttet til hverandre men hun sender også bare en sms når jeg har bursdag, det betyr ikke at hun har vendt ryggen til meg av den grunn.

(Prøv å tenke positivt, han glemte deg ikke!)

Endret 2. juli 2012 av Calypso

[Labello]

Da jeg ble 18 år, fikk jeg ingen gratulasjon av far. Ikke en melding, ikke noen hilsen på etterskudd, og heller ingen gave. Veldig kjedelig, og jeg ble super såret.

Jeg forstår du er skuffet, men du får være glad du i det hele tatt fikk en melding.

[Miss Independent]

Ja - tenk positvit. Du fikk hvertfall en mld og oppmerksomhet

Om du forteller han det, kan det jo hende han blir såret og får dårlig samvittighet for noe han trodde var greit.

[MissStiles]

Faren min ringer aldri på bursdagen min. Han husker nok ikke når jeg og søsteren min har bursdag. Ikke så farlig. Han sier "gratulerer med dagen" når jeg ser han i familieselskapet. Så da er det greit for meg.

[Gjest Gjest]

Jeg kan forstå deg. Det var et år min bestefar glemte å sende meg en mail på bursdagen min. Han er av den veldig nøyaktige typen, som alltid sender rundt bursdagslister, lister over bryllupsdager etc. til hele slekta. I og med at jeg er hans eldste barnebarn, og at jeg har bursdag først i året burde det jo være en smal sak for han å huske dette. Det gjorde han ikke dette året. Det var min første bursdag etter at han hadde fått seg ny dame, så han var nyforelska. Jeg ble nedprioritert. Så jeg sendte en mail til ham og forklarte hvor skuffa jeg var. Hadde jeg vært deg hadde jeg med andre ord sagt i fra.

Anonym poster: 94d4e81ef675ef4f27e28d0dca27734a

Dette synes jeg ikke var særlig snilt av deg. Med EN gang bestefar hadde annet å gjøre enn å gjete, tilrettelegge og gi til familien, så får han høre at det er feil. Hadde bestemor glemt bursdagen min da hun fikk seg ny kjæreste for noen år tilbake hadde jeg kun ledd av det og vært glad på hennes vegne. Jeg synes du var frekk som ga bestefaren din dårlig samvittighet i en lykkelig periode, om han ellers alltid har tenkt på dere først. Det er lov å glemme seg..