Livets datter Skrevet 10. februar 2004 #1 Skrevet 10. februar 2004 Er de fortsatt oppegående og klare? Min bestemor er fortsatt klar i toppen, men har blitt fryktelig selv-sentrert de siste årene. Hun er ikke så lett å prate med lenger, da alle samtaler vrir seg inn på henne. Det går mest i sykdommer og symptomer, og selvsagt... alle nabo-damene i blokka. Det blir til at man ikke gidder å informere henne om hva som skjer i livene våre, for hun lytter ikke lenger. Synd, men... Da min søster fortalte at hun var gravid (hun har ett barn fra før), sa hun: "Vet dere ikke hva prevensjon er, eller?" Og så begynnte hun å prate om oldebarna til en av nabo-damene... Jeg vet ikke helt om jeg skal sette inn denne eller denne :-?
Tusenfryd Skrevet 10. februar 2004 #2 Skrevet 10. februar 2004 Dessverre lever ingen av besteforeldrene mine lenger. Jeg savner dem.
Zombie Skrevet 10. februar 2004 #3 Skrevet 10. februar 2004 Har bare en igjen. Til tider ganske prega av aldersdemens, men medisiner hjelper på.
Gjest GreenSky Skrevet 10. februar 2004 #4 Skrevet 10. februar 2004 Jeg har mormor! Hun er en super dame, og langt fra selvsentrert. Hun viser alltid omtanke for andre, og setter seg selv i andre rekke. Av og til kan det bli litt for mye av det gode. F.eks falt hun og slo armen sin for et par uker siden. Hun slo seg, og fikk problemer med å løfte ting, og kle på seg. Det fortalte hun meg først nå. Jeg kunne jo ha hjulpet henne med å handle, husarbied, osv, men hun sa ikke fra, fordi hun ikke ville være til "bry". :-?
Quinden Skrevet 10. februar 2004 #5 Skrevet 10. februar 2004 Har mistet begge mine jeg også, det er alltid noe som mangler
Iselilja Skrevet 10. februar 2004 #6 Skrevet 10. februar 2004 Alle besteforeldrene mine lever og er i 60-årene og i god form:)
Suzy Skrevet 10. februar 2004 #7 Skrevet 10. februar 2004 Bestemoren min døde i 1996, farfar i fjor sommer og bestefar på 90 døde rett før jul - så nå er det bare farmor igjen... Har ikke noe veldig nært forhold til henne. Hun er ikke særlig intressert i meg selv om jeg har vært hennes eneste barnebarn i nesten 20 år...
VesleBråka Skrevet 10. februar 2004 #8 Skrevet 10. februar 2004 Har begge på en side, men han er temmelig gone i toppetasjen. Hun er noenganger litt forvirret, andre dager klar og fin. I det siste har hun blitt mye bedre, tror de har justert på medisinene hennes. Inntil hun også tok et sånt "vil ikke være til bry"-stunt, og ramlet stygt. Selv om de bor på aldershjem hvor hjelp er bare et ring unna Så den siste uka har hun vært på sykehus, og er svært syk. De får ikke særlig kontakt med henne, og hun sier da ikke om hun har det vondt Uff, jeg håper virkelig hun blir bedre fort! Hun er en søt gammel dame, selv om jeg ikke kan ha ordentlige samtaler med henne lenger. Hun er veldig glemsom. Men fint å være sammen med henne fordet.
Ugla Skrevet 10. februar 2004 #9 Skrevet 10. februar 2004 Er de fortsatt oppegående og klare? Nei. Over 20 år siden den siste av besteforeldrene mine døde. Og snart 2 mnd siden den siste av foreldrene mine døde (hadde begravelse en av de siste dagene før jul).
Gjest Katarine Skrevet 10. februar 2004 #10 Skrevet 10. februar 2004 Nei, jeg har ingen besteforeldre. Farfar døde i 1983 og farmor i 1988. Jeg husker dem ikke.
Tigerlilje Skrevet 10. februar 2004 #11 Skrevet 10. februar 2004 Min mormor er oppegående, men ikke så sprek som før.. Ganske naturlig ettersom hun er 80 år. Har hatt litt problemer med henne i det siste fordi jeg synes hun har blitt så frekk og sier så mange sårende ting. Er jo glad i henne, men det hun sier sårer meg. Julaften holdt på å gå i vasken på grunn av en flåsete kommentar fra hennes side. Nå er jeg gravid, så det kan hende jeg tar meg ekstra nær av ting, men er ikke bare meg som reagerer, og det begynte før graviditeten. Kjente meg igjen med det Livets Datter skrev om at alt handler om henne, mest om sykdom osv. Nå har hun også begynt å glemme ting, og man får høre den samme historien 4-5 ganger. Det nytter ikke å si ifra heller, hun bare fortsetter... Ble visst veldig klagete dette her, men litt deilig å få det ut på en måte. Vanskelig å snakke om dette med resten av familien...
MarianneE Skrevet 10. februar 2004 #12 Skrevet 10. februar 2004 Farmor og farfar døde i bilulykke i 1989, og morfar døde av kreft i 1999. Har bare mormor igjen, men hun bor 70 mil unna. Tror ikke hun liker meg noe særlig heller. Jeg er "the lowest of the low" av hennes barnebarn siden jeg er overvektig og ikke har jobb. Dette sørger hun for og minne meg på så ofte som mulig. Men, min manns farmor er verdens søteste og henne har jeg adoptert!
Gjest Poirot Skrevet 10. februar 2004 #13 Skrevet 10. februar 2004 Oppegående mormor. Senil farmor. Glad i begge.
Mossa Skrevet 10. februar 2004 #14 Skrevet 10. februar 2004 Alle mine er døde. Men jeg har bare gode minner, for vi barnebarn ble veldig godt tatt vare på :D (og ikke minst skjemt bort!!)
Isiselin Skrevet 10. februar 2004 #15 Skrevet 10. februar 2004 Farfar døde i 1985. Husker ham såvidt. Han var en godterigjemmer og røkte pipe og hadde et sånt morsomt askebeger som snurrer når en trykker på knappen... Mormor døde i 1991 samme uke som kong Olav. Hun var en snill, snill mormor og jeg synes det er synd at hun døde før jeg ble såpass stor at jeg fikk lære å kjenne henne som menneske og ikke bare mormor. Morfar døde 1. nyttårsdag i fjor og han var en fantastisk mann. Jeg kan aldri huske at han har sagt et vondt ord om noe eller noen. Han var aktiv og glad, ekstremt smart og han sang alltid. Han sang i pensjonistkor og elsket alle sine barnebarn og sitt oldebarn over alt i verden. Savner morfar veldig. Tilbake har jeg farmor som jeg har et noe ambivalent forhold til. Hun har alltid gitt meg en følelse av at jeg ikke er god nok eller i allefall ikke like mye verdt som de andre barnebarna hennes. Denne holdningen hadde hun helt til jeg var 16 og møtte min tilkommende mann. Hun elsker ham og derfor elsker hun meg. Hun er så glad når vi kommer og hun roser meg opp i skyene, men passer alltid på å fortelle meg hvor heldig jeg er som har min kjære og i dette ligger det også en tone av skjult misnøye. Jeg liker henne bedre enn jeg gjorde og får stadig et bedre forhold til henne og tross alt så er jeg veldig glad i henne.
Gjest Myumi Skrevet 10. februar 2004 #16 Skrevet 10. februar 2004 Jeg er "the lowest of the low" av hennes barnebarn siden jeg er overvektig og ikke har jobb. Dette sørger hun for og minne meg på så ofte som mulig. Er det mulig :o
Nana Skrevet 10. februar 2004 #17 Skrevet 10. februar 2004 Min morfar døde for 17 år siden men jeg tenker på han nesten hver dag fremdeles. Hadde et kjempegodt forhold til han og har mange gode minner. Min mormor lever fortsatt og er klar i toppen og en kjempedame. Klarer ikke tenke på den dagen hun ikke er her mer
Nøste Skrevet 10. februar 2004 #18 Skrevet 10. februar 2004 Jeg har ikke opplevd mine besteforeldre de døde før jeg ble født har bare hørt om deg å sett bilder av deg .
Diva Skrevet 10. februar 2004 #19 Skrevet 10. februar 2004 Alle fire lever ennå og er i beste velgående Heldigvis! De fleste i familien ble foreldre ganske unge, så jeg har unge foreldre og tanter / onkler og relativt unge besteforeldre. Mormor Hyggelig, familiekjær og alternativ medisin interessert dame. Frisk og rask og ser absolutt ikke ut som hun er i slutten av 60-årene. Dyktig til å lage mat. Pensjonert. Morfar Morsom, snill og musikkinteressert mann. Har hatt et hjerteinfarkt, og de er derfor svært nøye med kostholdet og overlater intet til tilfeldighetene mht helse og mat. Men de vet jo å kose seg likevel Pensjonert, men begge to er stadig på farta Farmor Robust dame fra nord som jeg misliker å diskutere med. Går liksom ikke an det,- selv om vi av og til mener det samme Ellers hyggelig og humoristisk. Er fremdeles i jobb. Dyktig til å lage mat. Farfar En del eldre enn de forrige tre. Har hatt et alvorlig hjerteinfarkt, og røyker ennå :o Det synes jeg er dumt. Ellers en sprek mann som heller ikke ser ut som om han er 75 (!) Tidligere turner og hjemmefrontmann. Pensjonert. De to sistnevnte er skilt for en del år tilbake og de bor et stykke fra hverandre nå. De har begge funnet en ny livsledsager. Er veldig takknemlig for at jeg har alle mine i live. De har mye interessant å fortelle og jeg lærer faktisk endel av å høre på de som har levd en stund.
Gjest Anonymous Skrevet 10. februar 2004 #20 Skrevet 10. februar 2004 Trist å lese komentarer fra enkelte om deres besteforeldre. Blir så negativt. Det er glemmsomhet, opptatt av sykdommer og naboer, frekk i munnen . Ja, slik er det å bli gammel, noen kan faktisk bli veldig vanskelig også. Noen av uttalelsene vitner om lite kunnskp, forståelse og respekt for noen. Kansje dere er slik også? at det er synlig for omverdenen? Ikke rart dere ikke har noe godt forhold da.
Anbefalte innlegg
Opprett en konto eller logg inn for å kommentere
Du må være et medlem for å kunne skrive en kommentar
Opprett konto
Det er enkelt å melde seg inn for å starte en ny konto!
Opprett en kontoLogg inn
Har du allerede en konto? Logg inn her.
Logg inn nå