Når mennesker som har mishandlet deg kommer med gave til deg

[AnonymBruker]

Det kjennes vanskelig. For jeg kjenner liksom på at jeg til stadighet må takke. og da er det akkurat som en taus tilgivelse.(Med blanke ark) Men jeg lider fremdeles, idag, under måten de idag vil styre meg på,knytte meg til dem i form av gaver. Hvordan takke men allikevel ikke slippe dem for nære innpå seg..? Kapitulerer jeg er det som de spiser meg opp levende. Noen som har råd å gi...?

Anonym poster: 0bd820a920fea5d49d63080f2773a46b

[AnonymBruker]

jeg sier bare jge vil ikke ha noen gave fra deg! tar ikke i mot.

Anonym poster: 4ac0f8f725370ffd633f9d04fa360843

[AnonymBruker]

Du lider fordi du prøver å tilgi og være "venn" med den som har gjort deg galt. Det er fint å tilgi,men alt til sin tid. hvis du er ærlig mot dine følelser,og slipper ut sinne og kaster gave i tryne på personen så hadde du ikke følt deg sånn.

Husk at du er voksen,du bestemmer selv når du skal tilgi og om du i det hele tatt vil

Anonym poster: a47561319b622aa10c56becd3619c10c

[AnonymBruker]

Du lider fordi du prøver å tilgi og være "venn" med den som har gjort deg galt. Det er fint å tilgi,men alt til sin tid. hvis du er ærlig mot dine følelser,og slipper ut sinne og kaster gave i tryne på personen så hadde du ikke følt deg sånn.

Husk at du er voksen,du bestemmer selv når du skal tilgi og om du i det hele tatt vil

Anonym poster: a47561319b622aa10c56becd3619c10c

jeg har vært der at jeg returnerte gaven og ga dem inn kraftig verbalt for det de gjorde mot meg. Men nå er det gått litt tid og de er personer det er vanskelig å unngå totalt, så veldig ambivalent forhold til dem. Så med ett en svær blomst på døren. Når takker jeg og med hvilke ord? Kjenner litt på dette, at de prøver å vinne terreng hos meg igjen men samtidig vil jeg ikke la dem komme for tett innpå meg igjen eller la det bli like surt igjen for den saks skyld. La være å takke blir jo da også feil... Hva ville dere gjort...?

Anonym poster: 0bd820a920fea5d49d63080f2773a46b

[AnonymBruker]

jeg har vært der at jeg returnerte gaven og ga dem inn kraftig verbalt for det de gjorde mot meg. Men nå er det gått litt tid og de er personer det er vanskelig å unngå totalt, så veldig ambivalent forhold til dem. Så med ett en svær blomst på døren. Når takker jeg og med hvilke ord? Kjenner litt på dette, at de prøver å vinne terreng hos meg igjen men samtidig vil jeg ikke la dem komme for tett innpå meg igjen eller la det bli like surt igjen for den saks skyld. La være å takke blir jo da også feil... Hva ville dere gjort...?

Anonym poster: 0bd820a920fea5d49d63080f2773a46b

Stått opp for meg selv og bedt de dra til helvete. Uansett.

Anonym poster: a47561319b622aa10c56becd3619c10c

[AnonymBruker]

Det kjennes vanskelig. For jeg kjenner liksom på at jeg til stadighet må takke. og da er det akkurat som en taus tilgivelse.(Med blanke ark) Men jeg lider fremdeles, idag, under måten de idag vil styre meg på,knytte meg til dem i form av gaver. Hvordan takke men allikevel ikke slippe dem for nære innpå seg..? Kapitulerer jeg er det som de spiser meg opp levende. Noen som har råd å gi...?

Anonym poster: 0bd820a920fea5d49d63080f2773a46b

Du er svak. Lar deg ydmyke. Hvorfor?

Anonym poster: 60fa5daf0c2d8946a9bc6aae2f7b3882

[AnonymBruker]

Du er svak. Lar deg ydmyke. Hvorfor?

Anonym poster: 60fa5daf0c2d8946a9bc6aae2f7b3882

De er mine foreldre og har både mishandlet meg og vært snill med meg. Derfor lot jeg lenge også menn behandle meg slik. Men jeg vil fremdeles holde avstand. Men tenker at en avmålt takk viser jeg meg oppegående og gjør det levelig å bo på fiskeværet. Bor på hver vår ende av øya. Vanskelig å selge, så umulig nesten å flytte pga bedriftshensyn.

Anonym poster: 0bd820a920fea5d49d63080f2773a46b

[Gjest Caroline55]

Du trenger jo ikke takke. Det er jo åpenbart at du synes dette blir ubehagelig og feil siden du har laget et innlegg om det på internett.

Hvis de har valgt å legge en blomst foran døra di, kan du jo bare ta den i mot uten å si noe.

Det var deres valg å gi deg en blomst - dere har jo ikke skrevet under på en avtale om at du da må takke.

Enten har du den i vann til den visner, eller så kaster du den.

Når de ser at du velger å ikke takke, så kan de velge på ny igjen neste år om de vil fortsette å gi deg gaver uten å forvente noen takk, eller om de lar være.

[Gjest Ts]

Om det hadde vært bare vært hvert år.. Nei det går knapt en uke uten at de kommer med gaver, for liksom å få bekreftelse. Setter meg i en vanskelig posisjon når det skjer så ofte for da velger de premissene.

[AnonymBruker]

Hva med å si at du helst vil at de skal slutte å gi deg gaver. Si samtidig at du skal forholde deg til de på en ok måte, men ikke vil motta gaver av de.

Anonym poster: 42c370f3efc8e6a4379310d54f5c319d

[AnonymBruker]

Hva med å si at du helst vil at de skal slutte å gi deg gaver. Si samtidig at du skal forholde deg til de på en ok måte, men ikke vil motta gaver av de.

Anonym poster: 42c370f3efc8e6a4379310d54f5c319d

Med ok måte, mente jeg den måten du er nødt til å forholde deg til dem på.

Anonym poster: 42c370f3efc8e6a4379310d54f5c319d

[QueenOfTheSidewalk]

Ikke ta den imot. Da letter det samvittigheten til personen.

[AnonymBruker]

Oi - Jeg har det litt sånn selv.

Jeg har en mor som gir meg materielle gaver for å veie opp for det som mangler av omsorg - hun er liksom ikke i stand til å ha en givende samtale med noen da hun bare snakker om seg selv og tenker på seg selv når hun er sosial, slik at det på en måte ikke bygger opp vennskap og forhold hun har med andre. Ovenfor meg så gir hun meg ting for å fikse selvfølelsen sin

..feks en gang når jeg var liten så jaget hun meg med en brødkniv, fordi jeg lagde en ripe i bordet. Jeg løp på rommet mitt med henne etter, og så låste jeg.

Etter en stund så kom hun å sa at hun hadde godteri og skulle lokke meg ut.

Litt sykt når jeg tenker på det i grunn!

Nå venter jeg barn og har skikkelig sterke følelser og tanker rundt min egen barndom, og hun sier at de har dårlig råd. Det er ikke noe problem, jeg kjøper tingene til babyen. Men det føles ekkelt når hun sier at de har så dårlig råd, og plutselig setter over penger på konto om vi har hatt en uenighet om noe, selv om vi egentlig kan kjøpe ting selv..Det føles som hun vil gi meg dårlig samvittighet for å ha vært uenig med henne. "slemme jenta som sier imot moren sin og appåtil får så mange penger når de har dårlig råd"

Anonym poster: 05abcde4f63bbd66138a0051736d5b64

[Gjest Sevastra]

Min familie er helt lik som du beskriver, det eneste som hjalp for meg var å kutte kontakten med dem helt. Nå slipper jeg å tenke og gruble på alt som har med dem å gjøre, siden de ikke er en del av mitt liv.

[Gjest Blondie65]

Hva med å returnere gaver som blir lagt på trappen din? Hva med å si nei til gaver som blir overrakt? Gaver kan ikke erstatte den nødvendige samtalen - det må en innrømmelse fra deres side før det blir greit med kontakt igjen.

Og hva kan egentlig være verre enn at du blir nødt til å forholde deg til stadig nye gaver? Hva kan de finne på fra sin side av øyen? Du har allerede et anstrengt forhold fordi de ikke respekterer deg. Hva blir verre hvis du sier nei til gavene og returnerer de som blir lagt igjen?

[AnonymBruker]

Vel Blondie, er de skikkelig drittsekker så tar de da å spiller på samvittigheten til TS..Det hadde min mor gjort ihvertfall.

Anonym poster: 05abcde4f63bbd66138a0051736d5b64

[Marsipan]

De er mine foreldre og har både mishandlet meg og vært snill med meg. Derfor lot jeg lenge også menn behandle meg slik. Men jeg vil fremdeles holde avstand. Men tenker at en avmålt takk viser jeg meg oppegående og gjør det levelig å bo på fiskeværet. Bor på hver vår ende av øya. Vanskelig å selge, så umulig nesten å flytte pga bedriftshensyn.

Anonym poster: 0bd820a920fea5d49d63080f2773a46b

Dette er bare nok en form for hersketeknikk dine foreldre bruker mot deg. Som en annen nevnte over her, det eneste som oppnåes er at de får lettet egen samvittighet. Du får det ikke noe bedre av dette!

Du har ingen forpliktelser ovenfor dem, og du har ikke noe ansvar for å få dem til å føle seg bedre.

Jeg syns du skal fortelle dem at du ikke ønsker deres gaver, og at materielle ting aldri kan gjøre opp for hva de har utsatt deg for. I og med at dere bor på et lite sted, kan du si at du ønsker at dere har en normalt høflig tone de gangene dere er nødt til å omgås hverandre, men at du ønsker minimalt med kontakt utover den høyst nødvendige.

Blod er ikke alltid tykkere enn vann! Venner er den familien du velger selv!

[AnonymBruker]

Det jeg har lært til nå her i livet er at jeg ikke vil ta i mot noe fra noen som eventuelt mishandler meg. Har nesten vært ute i samme situasjon selv, bare at han kom ikke så langt som man kan tro at han ønsket..

Anonym poster: 3812971978c0e44e376ebb4b2187bad7

[Gjest BM2]

Jeg kastet sne ting rett i søppelet. Det tok en stund, men de gav seg etter hvert. Husk at de som er onde i sine handlinger mot deg aldri fortjener din tilgivelse, samvittighet eller oppmerksomhet!

[AnonymBruker]

Jeg kastet sne ting rett i søppelet. Det tok en stund, men de gav seg etter hvert. Husk at de som er onde i sine handlinger mot deg aldri fortjener din tilgivelse, samvittighet eller oppmerksomhet!

Noen ganger tilgir man jo for å få fred selv da Men selv om man faktisk tilgir så betyr det ikke at man trenger å bruke av tiden sin eller tanker og som du sier samvittighet på disse menneskene.

Anonym poster: 05abcde4f63bbd66138a0051736d5b64