Føler du av og til at du burde ventet med å få barn?

[AnonymBruker]

Hei! Jeg lurer på om du av og til føler du burde ventet med å få barn, evt. angret på at du fikk barn. At det var ting du ikke rakk og oppleve osv, eller at det rett og slett ikke "var noe" for deg å få barn?

Anonym poster: 5dd5949f9fe2563ccc475a0310b0ad2a

[Gjest Marmot]

Jeg føler av og til at jeg burde ventet ja, ikke nødvendigvis fordi jeg ikke rakk å oppleve ting, men fordi jeg fikk barn med feil mann. Og ja, det har hendt jeg har angret, men det har sjelden vart spesielt lenge.

[AnonymBruker]

Ja, dessverre. Skulle ønske jeg kunne reise verden rundt når jeg var ung..

Anonym poster: 5dd5949f9fe2563ccc475a0310b0ad2a

[GammelKaktus]

Ikke ennå, men lillegutt er bare åtte måneder så det er vel ennå tid

Jeg tror at jeg var klar for barn, jeg har iallfall ikke angret et sekund til nå

[AnonymBruker]

Små-angrer litt innimellom. Var 26 år, og hadde forsåvidt gjort mye gøy før det, men har allikevel et savn etter å reise til syden uten barn og sånne ting.

Anonym poster: bb20b14d5e2df4f84a6c809cd65492c0

[Binta Ba]

Njah, angrer ikke, men kunne fint ventet.

Men, så var ikke barnet planlagt heller;) Hadde det gått etter planen vår, ville vi ikke fått barn før rundt 2014. Så da venter vi med neste til 2015..om det nå ikke blir enda et prevansjons-barn;)

[Leanne]

har vel aldri angret, men var litt rart da eldste begynte på skolen og det var foreldre der som nesten var like gamle som mine foreldre....

Følte meg litt liten da

Jeg var 19 da jeg fikk første, så var 25 da hun begynte på skolen. Var noen foreldre der som var 45-50 år (mine foreldre var da 54).

[AnonymBruker]

Ja og nei. Denne situasjonen beskriver hva jeg mener:

Når man blir vekt klokken 6 på morgenen en helg, av en spretten liten morgenfugl, så angrer man litt når man prøver å riste av seg søvnen som ble så kort etter en lang kveld/natt med barnløse venner på besøk

Men når denne samme morgenfuglen smiler "God morgen mamman min" til deg og gir deg en gledesrus som ikke kan sammenlignes med alkoholrus, så er man absolutt langt unna å angre.

Jeg KUNNE ventet, men da måtte jeg ha tatt abort. Og DET ville jeg angret. At man kan få barn selv om man går på p-piller man husker å ta, er et virkelighetssjokk jeg ikke anbefaler- men så kom det heldigvis mer godt enn vondt ut av det denne gangen for min del:)

Er 19 år, barnet mitt er 2 år i år

Anonym poster: 1068ceb8ae419ba9bb86378688d364dc

[Celtic Heart]

Som en annen over skriver, kjente jeg mest på å være ung mor da eldste begynte på skolen.

De fleste foreldrene i denne klassen er rundt alderen til moren min.

I de sosiale settingene her skulle jeg innimellom ønske jeg hadde ventet.

Jeg var 20 da jeg fikk min første.

[AnonymBruker]

Nei, aldri angret, men så var jeg 32 år gammel. Mannen var 37, det var førstemann også for ham. Vi var gift før det og det var rett og slett tid å få barn.

Anonym poster: b7ae7cf393376c7d54edc61f8bcb2ff3

[Gjest BM2]

Angrer ikke, men har veldig dårlig samvittighet for å ha satt ungene til verden. Ingen fortjener å måtte leve her.

[effy]

Nei jeg anger ikke. Men jeg er glad jeg ventet til jeg var 27 før jeg ble mamma.

[Gjest Gjest]

Angrer ikke et sekund

Jeg 23 og mannen min var 24 med førstemann. ( prøvde 10 mnd før jeg ble gravid med første)

Hadde egentlig planer om at andremann skulle komme 2 år etter førstemann, men det gikk nesten 3 år før jeg ble gravid. Så det ble til slutt 4 1/2 år mellom dem

(mistet en i spontanabort tidlig i svangerskapet mellom dem)

Er SÅÅÅÅÅ glad vi fikk begge to

Har ikke savnet noe og angrer ikke et sekund.

En må kunne kose seg og nyte de stadiene en -er- i mens en er der. Hver alder har sin sjarm.

Er glad vi var såpass unge da vi fikk barna, siden det kan være krevende også, å ha eldre barn som snart er voksne

Svigerforeldrene mine var 19 og 20 da de fikk mannen min. Mens mine foreldre var så vidt passert 20.

Hærlig med så unge og spreke besteforeldre som orker løpe rundt og kose seg med barnebarna.

Håper vi er like unge og spreke om vi får noen barnebarn etterhvert :gjeiper:

Husker da jeg gikk på barneskolen, var det en som hadde foreldre som var nesten like gamle som mine besteforeldre. DET var merkelig.

[Gjest Gjest]

Jeg var nesten 23 da den eldste ble født. Var først av mine venninner. Akkurat det var nok litt kjedelig, men har egentlig aldri tenkt barnet ble født for tidlig.

[~white lady~]

Jeg har flere ganger følt på at jeg godt kunne vært noen år eldre før jeg fikk barn, jeg var 22. Var først ute av venninnene mine, så de gled litt vekk.

Men i grunn var alt på stell, og jeg er i dag gift med barnefaren.

(Og venninnene mine er like uetablerte ennå, 5 år senere, så da var det i grunn likeså greit )

[AnonymBruker]

Jeg skulle ha ventet ja. Uten tvil! Men nå ble det bare slik likevel, uten at det var planlagt.

Anonym poster: b5f3885dd01563ed18bd09e9a803707b

[SummerJoy]

Har faktisk aldri tenkt at jeg burde ha ventet. Er meget fornøyd med tidspunktet jeg ble mamma, følte det var akkurat passe alder for meg.

[Zoë Castillo]

Jeg var 21 med første, og har nå 3. Skulle ønske jeg hadde ventet til etter utdanning var i boks, og at jeg kunne reist litt. Jeg har et flott liv, men jeg skulle ønske jeg hadde fått det 5 år senere.

[Gjest BM2]

Jeg var 21 med første, og har nå 3. Skulle ønske jeg hadde ventet til etter utdanning var i boks, og at jeg kunne reist litt. Jeg har et flott liv, men jeg skulle ønske jeg hadde fått det 5 år senere.

Når ungene blir sore, noe som skjer MYE raskere en hva du tror, så vil du kunne reise mer en noen som heslt 20-åring. Da er du voksen, har god økonomi og god tid. Verden ligger for dine føtter!

[AnonymBruker]

Når ungene blir sore, noe som skjer MYE raskere en hva du tror, så vil du kunne reise mer en noen som heslt 20-åring. Da er du voksen, har god økonomi og god tid. Verden ligger for dine føtter!

Men da har man ofte en jobb man ikke bare kan reise i fra.

Anonym poster: f0026c55b21f7e3f35d3a4866ded9aae