Råd til hvordan jeg kan ta det opp med ny arb.giver?

[Rauha ja rakkaus]

Jeg har lenge gått helt uten jobb (med unntak av korte vikariat). Sett etter jobb, sendt søknader, stukket innom steder med cv osv...

Var vikar og jobbet ca 40% i februar og mars, så ca 20% i april. Deretter hadde ikke stedet behov for vikar mer. Har stått på vikarlista til flere skoler og barnehager i området, men kun jobbet et par dager der siden mai. Har altså vært uten jobb i ca 2 måneder nå.

Har ikke jobbet 100% siden i 2007. Har på det meste etter det vært oppe i 60%.

Skal få opplæring og starte i en jobb på tirsdag. Folk der er blide og energiske hele tiden.

Mens jeg veldig ofte føler meg uopplagt og sliten. Det går bedre når jeg har mer normal hverdag med jobb og andre aktiviteter, men det kan jo ta en stund å komme dit.

Er redd for å begynne med for lange dager og bli fort utslitt. Og vet ikke hvordan jeg skal ta det opp med arbeidsgiver for at ikke h*n skal droppe

meg og ansette en annen istedet, siden jeg kanskje ikke takler å måtte stå på mye helt fra starten.

Jeg vil jobbe så mye som mulig, helst 100% etterhvert, men jeg vet at jeg trenger en roligere start og helst halve dager 4-5 ganger i uka. Trappe opp etterhvert.

Frykter at hvis jeg bråstarter, så blir det bråstopp også iløpet av få uker.

Har fått råd om å ikke si noe til sjefen og satse på at det går fint å kanskje jobbe mye fra starten. Men da er jeg ganske sikker på at jeg blir utslitt og kanskje må si opp etter kort tid.

Jeg trenger jo jobben, og vil helst ha den så lenge som mulig.

Håper noen kan hjelpe meg!

[AnonymBruker]

Har du skrevet kontrakt på 100%?

I så tilfelle har du jo ført arbeidsgiver bak lyset - og kan ikke forvente at de tilrettelegger for deg.

Hva er avtalen du har skrevet under på her?

Anonym poster: 0484e64df9ca0a68e6c49f7113b3b721

[Rauha ja rakkaus]

Har ikke skrevet kontrakt ennå. Jeg skal være tilkallingsvikar i første omgang... Har sagt ja til et par vakter så langt. Vet at det er mulighet for veldig mye jobbing der fremover.

Står fritt til å si nei når jeg blir spurt, men da risikerer jeg at de deretter heller spør noen andre. Tror det beste er å snakke med arbeidsgiver om situasjonen, men vet ikke hvordan jeg skal forklare uten at vedkommendes varsellamper blinker og h*n vil ansette andre istedet.

[AnonymBruker]

Du blir uansett ekstra sliten i ny jobb pga at det er så mye nytt å forholde seg til selv om du kan jobben du er ansatt i. Ny reisevei, nye kollegaer, nye rutiner, nye dataprogrammer osv.

Jeg hadde helt klart ikke sagt et pip til arbeidsgiver. Jeg hadde stått på som forventet og heller latt resten av livet gå på halv tolv. Sørget for nok og riktig mat, nok søvn og avstått fra en del sosialt. Brukt tiden etter jobb med å hente meg inn. I løpet av 1 mnd eller 2 så vil ting gå bedre.

Anonym poster: fd814061b4f9baf223559ceab4be531d

[AnonymBruker]

Jeg synes det er vanskelig å gi råd uten å vite hvorfor du tidligere har jobbet så lite/vært arbeidsledig!

Ut fra det jeg har sett hos folk tidligere, så skal det ikke mange arbeidsledige uker til før man er helt ute av gode rutiner. Du som har jobbet lite i flere år, har sannsynligvis forandret deg veldig i løpet av denne tiden.

Istedet for å jobbe over evne tidlig, så du kanskje blir nødt til å si opp, og så står sjefen der uten noen reserve, da har han blitt ført mer bak lyset enn om du er ærlig fra starten.

Gode sjefer viser forståelse og vil se etter løsninger som kan fungere for begge parter. Du trenger virkelig jobben, og sjefen trenger sannsynligvis virkelig deg!

Anonym poster: 3d883efd40efea5d071d49b820f2b8b3

[AnonymBruker]

Du blir uansett ekstra sliten i ny jobb pga at det er så mye nytt å forholde seg til selv om du kan jobben du er ansatt i.

Når folk som er vant til å jobbe mye har store utfordringer og blir sliten i ny jobb, kan du jo forestille deg hvordan det er for noen som lenge har vært uten jobb?

Hvis det er høyere tempo og mer energisk på jobben enn du kan følge, er det beste å se etter annen jobb uansett. Da er det ikke så ille at du snakker med sjefen og han evt. lar deg gå...

Anonym poster: 3d883efd40efea5d071d49b820f2b8b3

[Chocoholic]

Du blir uansett ekstra sliten i ny jobb pga at det er så mye nytt å forholde seg til selv om du kan jobben du er ansatt i. Ny reisevei, nye kollegaer, nye rutiner, nye dataprogrammer osv.

Jeg hadde helt klart ikke sagt et pip til arbeidsgiver. Jeg hadde stått på som forventet og heller latt resten av livet gå på halv tolv. Sørget for nok og riktig mat, nok søvn og avstått fra en del sosialt. Brukt tiden etter jobb med å hente meg inn. I løpet av 1 mnd eller 2 så vil ting gå bedre.

Anonym poster: fd814061b4f9baf223559ceab4be531d

Jeg er så enig i dette her! Jeg vet ikke hvorfor du blir fort sliten, men det er uansett ikke en god idé at det første du gjør i ny jobb er å si at du ikke kan jobbe når de trenger deg - du er tross alt ringevikar og det er det du er der for og å gi slik beskjed kan faktisk gjøre at de vil spørre noen andre - si heller nei på dager hvor du føler deg sliten. Da burde du heller gitt beskjed på jobbintervjuet. Gjør heller som AB sier og hent deg inn etter jobb. Du har mye igjen av å etablere deg som "en av gjengen" og som en ansatt de kan stole på, og så kan du heller gi beskjed litt senere i løpet. Det kan jo også være at du faktisk ikke jobber så lange skift nå i starten, hvem vet? Eller at du faktisk ikke blir så sliten? Dessuten burde du visst på forhånd at det blir mye jobbing nå i og med at det er juli og sommerferie, og da burde du absolutt gitt beskjed på jobbintervju. Jeg sier ikke dette for å være krass og jeg aner ikke hvorfor du blir sliten, men alle blir slitne i ny jobb og det er noe man bare må lære seg å takle. Når man kommer inn i rutiner er det mye greiere. Husk gode sko (vet ikke hva du jobber med, men hvis du blir sliten går jeg ut i fra at det er en fysisk jobb...) og drikk masse vann underveis på skiftet. Hvis du merker du blir sliten, ta en bit av en sjokolade for å få blodsukkeret opp igjen. Bortsett fra det, spis sunt, sov mye og ta vare på deg selv. Det går stort sett bedre enn man tror

Hilsen ringevikar

[Gjest Kim]

jeg må forholde meg til dette på regelmessig basis og det verste jeg vet er folk som juger eller holder tilbake informasjon under jobbintervjuet.

Man bruker mye tid på å finne ansatte man føler passer og de gangene folk gir et urealistisk bilde av seg selv, så koster det meg masse ekstra i tid og penger. At du føler deg uopplagt og sliten er noe jeg ikke har en forutsetning til å bedømme, men hadde du sagt dette i et intervju, så hadde jeg automatisk tenkt: lat...

At du ikke har jobbet fast siden 2007 får meg til å lure og bare det hadde vert nok til at jeg hadde tenkt meg om flere ganger.

Å jobbe en fulltidsstilling er slitsomt for alle ikke bare deg, hvorfor fortjener du spesialbehandling?

Har du søkt på en deltidsstilling, så er det jo ikke noe krise, men har du søkt på en heltidsstilling og så ikke orker/gidder, så hadde jeg takket deg for interessen og ansatt noen andre på dagen.

Det er ikke meningen å være krass eller dømmende, men sjefen din har sikkert også en arbeidsplass å drive og tiden er sikkert knapp som den er om han ikke skal forholde seg til folk som jukser seg til jobb og viser seg å ikke holde mål.

[AnonymBruker]

Når folk som er vant til å jobbe mye har store utfordringer og blir sliten i ny jobb, kan du jo forestille deg hvordan det er for noen som lenge har vært uten jobb?

Hvis det er høyere tempo og mer energisk på jobben enn du kan følge, er det beste å se etter annen jobb uansett. Da er det ikke så ille at du snakker med sjefen og han evt. lar deg gå...

Anonym poster: 3d883efd40efea5d071d49b820f2b8b3

Jeg vet hvordan det er å ha stått utenfor arbeidslivet lenge for så å komme tilbake. Det ER tøft, men ikke umulig. Fra å ha vært uten jobb i 2 år pga skade så startet jeg opp med 100%, pendling og aleneansvar for barn. Jeg var møkk sliten, men det er noe med å bite tenna i sammen og stå på. Ikke å lage all verdens mulige problemer ut av det i forkant som TS gjør. TS har ikke 100% jobb nå så h'n får en naturlig opptrapping.

Anonym poster: fd814061b4f9baf223559ceab4be531d

[AnonymBruker]

Oi, du kommer til å drite deg ut om du ber om lite jobb. Som nyansatt så er det forventet at den nye skal vise mye arbeidsglede. Du Må for all del ikke si noe. Det er vanlig å bli utslitt av ny jobb, pga mye nytt osv så det må du bare bite i deg.

Anonym poster: 9f8f7327910298462664018cb076fc4c

[AnonymBruker]

Jeg er i ca samme situasjon egentlig, men velger å bare hoppe i det og slappe ekstra av hjemme, vet at jeg overlever selv om jeg blir sliten.

Har jobbet som vikar de siste mnd på en skole men ikke 100% mens nå er jeg sommervikar i 100% i en litt mer slitsom jobb, angrer litt på at jeg sa nei til 100% da jeg ble spurt hvor mye jeg ønsker å jobbe men det går sikkert bra. Vil ikke sette meg selv i et dårlig lys og oppleves som lat siden jeg er ung. Har en diagnose som gir meg litt dårlig energi, men ikke noe arbeidsgiver trenger å vite egentlig. Har hatt det sånn her hele livet men har klart å jobbe 100% tidligere over lang tid, så trenger ikke å bli ufør. Før skolen jobbet jeg litt her og der og før der var jeg arbeidsledig en stund etter 6 år i 100%.

Syns at du ikke skal si noe og satse på at du slipper å jobbe 100% i begynnelsen, siden det bare er tilkallingsvakter. Prøv å vær positiv innstilt og ikke si nei til mange vakter, da forsvinner du sikkert ut av den jobben. Lykke til

Anonym poster: 102197c755a65960414d30cbd93aea63

[Rauha ja rakkaus]

Takk for alle svar.

Jeg vil ikke si så mye om hvorfor ting er som de er med meg...

Men jeg føler både at jeg trenger å kaste meg ut i jobb før det går enda lenger tid uten. Og at jeg trenger en rolig start/burde velge en jobb med roligere tempo. Men så trenger jeg virkelig penger og da, jeg har ikke råd til å se etter noe annet, må egentlig ta det jeg kan få.

Siden jeg ikke nevnte noe spesielt da jeg hadde samtale med hun som vikarierte for han som ansetter folk (var ikke på jobbintervju), skal jeg gjøre mitt beste og håpe at det går fint. Jeg regnet med at jeg skulle snakke med han som vanligvis ansetter folk før oppstart, (så jeg la ikke ut i det vide og brede med vikaren) men sånn ble det ikke. De trengte folk fort, og jeg sa ja til et par vakter. Pluss at det blir mye mer senere, men det får jeg se an i morgen og på andre vakten om kan gå greit eller ikke.

Husk gode sko (vet ikke hva du jobber med, men hvis du blir sliten går jeg ut i fra at det er en fysisk jobb...) og drikk masse vann underveis på skiftet. Hvis du merker du blir sliten, ta en bit av en sjokolade for å få blodsukkeret opp igjen. Bortsett fra det, spis sunt, sov mye og ta vare på deg selv. Det går stort sett bedre enn man tror

Tusen takk for konkrete tips!

Har en diagnose som gir meg litt dårlig energi, men ikke noe arbeidsgiver trenger å vite egentlig.

Anonym poster: 102197c755a65960414d30cbd93aea63

Det er sånn jeg også opprinnelig tenkte. At det er best at arbeidsgiver ikke vet om ting jeg "sliter" med, for det er jo mulig at jeg takler jobben helt fint. Det har jo gått bra i de fleste tidligere jobber. Det er bare det at i veldig lang tid har jeg vært så ute av normal arbeidshverdag at jeg er redd for å ikke takle det. Hadde veldig kalde føtter en stund...

Men har bestemt meg for å prøve, og å gjøre mitt beste.

Har problemer med at jeg svarer for fort hvis jeg blir spurt om å jobbe diverse vakter. Sier "Ja" med en gang, og tenker etterpå at det blir for mye. Nå må jeg huske å spørre om det er ok at jeg svarer i løpet av dagen istedet, evt. si nei hvis jeg merker at det virkelig blir for mye.

En ting som gjør meg ekstra nervøs foran denne jobben er at jeg ikke har særlig erfaring innen yrket. Det var i hovedsak det som fikk meg til å lure på om det beste hadde vært å ikke bare prøve å kjøre på, og satse på at det går greit, men å snakke litt med arb.giver først.

Og ikke før etter jeg sa ja til vaktene, fikk jeg omvisning og så hvor sprudlende de andre ansatte var. Da vi hilse sa de at det skulle bli såå hyggelig, og bombarderte meg med spørsmål og info. Ble litt satt ut. Jeg er omgjengelig, men veldig mye roligere og ikke så "all over the place" som jeg følte at denne gjengen var.

Men jeg får jo opplæring, og det tar litt tid for alle å sette seg inn i rutinene.

[AnonymBruker]

jeg må forholde meg til dette på regelmessig basis og det verste jeg vet er folk som juger eller holder tilbake informasjon under jobbintervjuet.

Man bruker mye tid på å finne ansatte man føler passer og de gangene folk gir et urealistisk bilde av seg selv, så koster det meg masse ekstra i tid og penger. At du føler deg uopplagt og sliten er noe jeg ikke har en forutsetning til å bedømme, men hadde du sagt dette i et intervju, så hadde jeg automatisk tenkt: lat...

Vel, og da skyter du jo deg selv i foten. Det er nettopp den holdningen som gjør at folk velger å IKKE være helt ærlige med tanke på hva de har av arbeidskapasitet. Er du mer løsningsorientert så er også terskelen for ærlighet lavere hos potensielle arbeidstakere. Iblant kan det la seg gjøre at man jobber redusert, iblant ikke. Poenget er uansett at det lønner seg å legge opp til dialog og ikke presse arbeidstakere til å lyve.

Anonym poster: 82240347a76f4d64577e5eae7c9ee075

[pressplay]

Vel, og da skyter du jo deg selv i foten. Det er nettopp den holdningen som gjør at folk velger å IKKE være helt ærlige med tanke på hva de har av arbeidskapasitet. Er du mer løsningsorientert så er også terskelen for ærlighet lavere hos potensielle arbeidstakere. Iblant kan det la seg gjøre at man jobber redusert, iblant ikke. Poenget er uansett at det lønner seg å legge opp til dialog og ikke presse arbeidstakere til å lyve.

Anonym poster: 82240347a76f4d64577e5eae7c9ee075

Samme det hva du mener. Jeg er enig med Kim. Jeg tror og at arbeidsgivere generelt ville tenkt lat og dermed er det ikke en gunstig ting å si til arbeidsgiver.

[AnonymBruker]

Du tenker automatisk "lat", Kim. Og vedkommende hadde gått i nei-bunken før han hadde fått sjanse til å forklare engang? Mange har den holdningen, og det taper sannsynligvis flere enn jobbsøker på!

Det finnes mange flinke mennesker som klarer seg helt fint i en jobb, men som ikke får vist det, fordi hvis de er åpne fra starten blir de ikke vurdert engang.

Jeg vil ikke kalle det å lyve eller holde tilbake info hvis man tror at man kan få til jobben, men man vet at man helst kunne trengt å finne en spesiell løsning den første stunden som arbeidstaker.

Mange sjefer stiller jo spørsmål som er i deres interesse å få svar på heller, og arbeidssøker er kanskje så nervøs på jobbintervju at han tenker ikke på å nevne alt mulig, spesielt ikke det som kanskje gjør at det blir mindre sjanse for å få jobb. Hvis sjefen virker veldig etter boka da.

Du virker veldig forhåndsdømmende, Kim, selv om du skriver at du ikke mener å være krass osv. Det er synd at du er langt ifra den eneste som heller satser på å finne en annen enn en du vet lite om, men du synes virker "lat". Du ville jo vært tjent med å stille noen spørsmål ihvertfall, om ikke søker virker helt håpløs. Han har jo kommet så langt som til intervju i allefall. Da er det jo noe bra med vedkommende...

En tverr og bastant arbeidsgiver ville jeg ikke ønsket å jobbe for uansett, så jeg ville tatt sjansen på å sjekke ut om sjefen har evne til å tenke litt utenom boksen, selv når det er snakk om ringevikar. De fleste som får fast jobb, har jo startet i det små.

Det må jo finnes andre jobber, så jeg ville snakket med sjefen før jeg startet opplæring, og så avklart om det i det minste er mulighet for tilpasninger. Det er jo ikke sikkert det blir behov for det, men hvis det trengs, bør du få vite det før oppstart.

Det er greit å holde kjeft og prøve seg i en jobb, men blir det ikke da bare verre når man må si den ifra seg? Hvis det ikke går fint mener jeg.

Sjefer som viser at de tar hensyn til den enkelte arbeidstaker, trenger ikke å la det gå på bekostning av noe som helst!

Anonym poster: a55c41de7c9555d96ebbbd11635a6240

[AnonymBruker]

Jeg har lenge gått helt uten jobb (med unntak av korte vikariat). Sett etter jobb, sendt søknader, stukket innom steder med cv osv...

Var vikar og jobbet ca 40% i februar og mars, så ca 20% i april. Deretter hadde ikke stedet behov for vikar mer. Har stått på vikarlista til flere skoler og barnehager i området, men kun jobbet et par dager der siden mai. Har altså vært uten jobb i ca 2 måneder nå.

Har ikke jobbet 100% siden i 2007. Har på det meste etter det vært oppe i 60%.

Skal få opplæring og starte i en jobb på tirsdag. Folk der er blide og energiske hele tiden.

Mens jeg veldig ofte føler meg uopplagt og sliten. Det går bedre når jeg har mer normal hverdag med jobb og andre aktiviteter, men det kan jo ta en stund å komme dit.

Er redd for å begynne med for lange dager og bli fort utslitt. Og vet ikke hvordan jeg skal ta det opp med arbeidsgiver for at ikke h*n skal droppe

meg og ansette en annen istedet, siden jeg kanskje ikke takler å måtte stå på mye helt fra starten.

Jeg vil jobbe så mye som mulig, helst 100% etterhvert, men jeg vet at jeg trenger en roligere start og helst halve dager 4-5 ganger i uka. Trappe opp etterhvert.

Frykter at hvis jeg bråstarter, så blir det bråstopp også iløpet av få uker.

Har fått råd om å ikke si noe til sjefen og satse på at det går fint å kanskje jobbe mye fra starten. Men da er jeg ganske sikker på at jeg blir utslitt og kanskje må si opp etter kort tid.

Jeg trenger jo jobben, og vil helst ha den så lenge som mulig.

Håper noen kan hjelpe meg!

Etter å ha vært ledig så lenge,så er det vel en grunn til at du blir sliten. Du har ikke jobbet siden 2007 i full stilling.

Du har egentlig ført arb.giver bak lyset ved ikke å opplyse om dine "svakheter" Du bør ikke si noe om dette.

Du bør kosentrere deg om å få en rutinert hverdag frem til jobbstart. (som ledig er det ett å gli ut) Stå tidlig opp hver dag, gå ut og tren. Sykle,gå,dra i skogen. bruk musklene dine. Slik vil du få overskudd.

Om du bestemmer deg på forhånd at du vil bli utslitt, så blir du det. Det er anstrngende nok å starte i nhy jobb. Det fører stress med seg. Det er stress som sliter.

Anonym poster: 291ca2f5d53ed050b7cc27033f292d93

[AnonymBruker]

Samme det hva du mener. Jeg er enig med Kim. Jeg tror og at arbeidsgivere generelt ville tenkt lat og dermed er det ikke en gunstig ting å si til arbeidsgiver.

Vel, samme hva du mener også. Det er ikke det som er saken. Når man må holde tilbake ting som en er redd for at ikke anses som gunstige så får man heller ingen dialog, og hele problemstillingen faller da nettopp tilbake i fanget på sjefen når den nye ansatte viser seg å ikke kunne jobbe så mye som ønsket eller det etterhvert fremkommer andre opplysninger som forhindrer arbeidstaker i å gjøre arbeidet sitt.

Anonym poster: 82240347a76f4d64577e5eae7c9ee075

[AnonymBruker]

Sjefer som viser at de tar hensyn til den enkelte arbeidstaker, trenger ikke å la det gå på bekostning av noe som helst!

Nettopp, og det er en annen måte å si det jeg skrev over. Når man ikke har mulighet til å ta dialogen der og da risikerer man å utsette problemet. Og det blir også merarbeid for arbeidsgiver. Så enkelt er det.

Anonym poster: 82240347a76f4d64577e5eae7c9ee075

[pressplay]

Vel, samme hva du mener også. Det er ikke det som er saken. Når man må holde tilbake ting som en er redd for at ikke anses som gunstige så får man heller ingen dialog, og hele problemstillingen faller da nettopp tilbake i fanget på sjefen når den nye ansatte viser seg å ikke kunne jobbe så mye som ønsket eller det etterhvert fremkommer andre opplysninger som forhindrer arbeidstaker i å gjøre arbeidet sitt.

Anonym poster: 82240347a76f4d64577e5eae7c9ee075

Får se om poenget går inn denne gangen. Samme hva du mener (og jeg forsåvidt) om det jeg quotet. Du kan diskutere og rasjonalisere så mye du vil om hva arbeidsgivere som ville tenkt lat i den situasjonen, men sansynligheten er at de fleste arbeidsgivere ville tenkt at personen var lat. Derfor ville jeg ikke lagt det frem slik TS vurderer.

[AnonymBruker]

Siden jeg ikke nevnte noe spesielt da jeg hadde samtale med hun som vikarierte for han som ansetter folk (var ikke på jobbintervju), skal jeg gjøre mitt beste og håpe at det går fint. Jeg regnet med at jeg skulle snakke med han som vanligvis ansetter folk før oppstart, (så jeg la ikke ut i det vide og brede med vikaren) men sånn ble det ikke. De trengte folk fort, og jeg sa ja til et par vakter. Pluss at det blir mye mer senere, men det får jeg se an i morgen og på andre vakten om kan gå greit eller ikke......

.....Da vi hilse sa de at det skulle bli såå hyggelig, og bombarderte meg med spørsmål og info. Ble litt satt ut. Jeg er omgjengelig, men veldig mye roligere og ikke så "all over the place" som jeg følte at denne gjengen var.

Kanskje like greit at du ikke snakket med han som vanligvis tar seg av ansettelser, så ikke du hadde skremt han med uroen din. Nå når du først er klar for vakt snart, bør du bare hoppe i det. Det går nesten alltid bedre enn man frykter!

Jeg har alltid hatt kontrakt i boks før jobbstart, selv ved små stillinger og som tilkallingshjelp. Trodde det var vanlig... Høres ikke ut som at de synes det er viktig å ivareta hverken seg selv eller de ansatte?

Mange liker sprudlende og utadvente folk, men mange synes det er mye mer behagelig med roligere folk. Tro meg. Konsentrer deg om å være deg selv og gjør ditt beste, så blir det bedre enn du tror!

Lykke til!

Anonym poster: 3d883efd40efea5d071d49b820f2b8b3