4-åring som ikke vil sove alene..

[Gjest distrea]

Vi har hatt et rituale hver kveld med gutten vår på 4 år; lese, så krype oppi sengen hans å synge og ligge der til han sovnet. Det har tatt ca 5 min, så sover han. Veldig greit, da vi foreldre har fått tidlig kveld og har kunnet kose oss. Men nå har han begynt å teste grensene våre. Vi har den siste tiden sittet på en stol ved siden av sengen hans når vi skal synge nattasanger, det har gått fint noen uker, men nå vil han ut av sengen og gå ut av rommet, og begynner å tulle og le!Vi har kommet til den konklusjonen at vi må bli strengere med rutinene, og har prøvd å gå ut av rommet og sitte utenfor døra på en stol. Men gutten vår får helt panikk virker det ut som.. Han stormer mot døren, og vil hele tiden ut! Han har gråtet til han nesten spydde! vi er så fortvilet..Det har vært en helt utrolig kamp ikvell, som endte med at pappaen måtte inn på rommet og sitte på stolen til han sovnet... Når han gikk ut av rommet, gråt han i søvne og pappaen måtte inn igjen.. Vet ikke hvordan di neste kveldene blir.. Hva skal vi gjøre??? Vi er så fortvilet, vi har jo skapt dennne situasjonen selv.. Kan noen komme med gode råd??

[charactouy]

Først og fremst, snakk med sønnen deres. Fortell at dere har bestemt at han må lære å sovne alene på rommet, men at dere kommer til å være like i nærheten. Deretter må dere gjennomføre det. Det er ikke annet å gjøre enn å ta tyren ved hornene, dessverre

[Leanne]

Hvis gutten sovner på 5 min når dere er der så ser jeg ikke helt poenget med at han nødvendigvis må lære seg å sovne alene.... Kanskje er han i en fase nå hvor han trenger ekstra nærhet og bekreftelse.

Jeg ville gladelig brukt de 5 min sammen med han, i stedet for å bruke lange tid på at han skal sovne alene når det bare blir gråt, trass og vanskelig.

Prøv igjen om noen måneder... Det går nok over, sjelden tenåringer har dette problemet

[Gjest Gjest]

Det høres ut som barnet har separasjonsangst. Det kan komme og gå i perioder. Jeg kan godt huske jeg var slik selv som barn, og har minner fra 3-4-årsalderen der jeg gråt som en gal hvis foreldrene mine skulle være borte en kveld og jeg skulle ha barnevakt.

Jeg er enig med charactouy.

Snakk med barnet. Forbered ham på leggetid. Snakk om hvordan dere skal gjøre det slik at hun føler seg trygg. Fortell ham at dere skal være like ved, bare ikke inne på rommet hans. Fortell ham at dere passer på ham og på hverandre. Deretter gjør dere nøyaktig det dere har sagt. Det er viktig! Hvis han skulle våkne og det ikke er slik dere har sagt blir all tillit borte og dere rykker tilbake til start igjen (eller enda lenger bakover).

[Muscae]

Hvorfor kan dere ikke fortsette med å legge dere ved siden av ham for å få ham til å sove? Hvis det er dette som får ham til å sovne, og det har holdt på i fire år, så skjønner jeg ikke hvorfor dere absolutt skal sitte på en stol i eller utenfor rommet hans for å få ham til å sove? Han er ganske liten enda, og hvis du gir det tid, så vil han nok tidsnok forstå overgangen, og dere får enda mer voksenkontakt på kveldstid. Dersom grunnen er at han har fått en småsøsken så la han da for all del få voksenkosen sin på kvelden selv om dere voksne nå er mer opptatt. Om han bruker fem minutter på å sovne så forstår jeg ikke problemet, og de fem minuttene har dere råd til å bruke på ham enda så mange søsken han får, og enda så dårlig tid dere har. Om det var en halvtime-time skjønner jeg dere bedre, men FEM MINUTTER for at barnet skal få full oppmerksomhet og alenetid med en forelder, nei det skjønner jeg ikke at dere vil frarøve ham!